Fagnyheter

Go'mørning er et digitalt fagmagasin. Klikk på nedoverpilen rett under denne boksen for å sortere innholdet etter tema.

Målrettet arbeid har bidratt til endringer i fettinnholdet i norsk kjøtt

Kjøtt er blant de viktigste kildene til flere næringsstoffer i norsk kosthold, blant annet jern, flere B-vitaminer, protein og vitamin A. Næringsinnholdet endrer seg noe over tid på grunn av endringer i husdyrproduksjonen. I flere kjøttslag har særlig fettinnholdet utviklet seg i gunstig retning i løpet av de siste tiårene.
Ny undersøkelse viser at kostholdet vårt har endret seg lite

1. november ble resultatene fra den nye kostholdsundersøkelsen blant voksne, Norkost 4, offentliggjort. De viser at folk inntar mindre fullkorn, fisk, frukt og melk, og mer ost, grønnsaker, sukker og øl sammenlignet med Norkost 3, som ble gjennomført i 2010/2011. Inntaket av kjøtt og egg har holdt seg ganske stabilt.
Nå vet vi mer om aminosyreinnholdet i norske egg

I Norge spiser vi omtrent et halvt egg i gjennomsnitt per dag. Egg er en viktig kilde til flere næringsstoffer i norsk kosthold. Egg er også proteinrikt, men aminosyreinnholdet i norske egg har ikke vært kjent. Nå har Animalia gjennomført et analyseprosjekt av egg hvor en rekke aminosyrer ble analysert.
Nytt prosjekt ser på sammenhenger mellom prosessert mat og tykktarmskreft

I Norge er forekomst av tykk – og endetarmskreft blant den høyeste i verden. I dag har vi ikke et klart svar på hva som er årsaken til det, men mye tyder på at kostholdet spiller en sentral rolle.
Fett i kjøtt – et sammensatt spørsmål

Kjøtt og kjøttprodukter er en betydelig kilde til mettet fett i kosten vår, og blir derfor ofte trukket frem som matvarer vi bør spise mindre av. At de samme matvarene også bidrar med mer av det sunne umettet fettet er noe som sjeldent får plass i den offentlige debatten eller i vurderingen av kjøttet plass i kostholdet.
Mindre energi og protein fra animalske matvarer

Norsk kosthold er i gradvis endring. Over tid kan det føre til betydelige endringer i kostholdets sammensetning. Kjøtt, meieriprodukter, fisk og egg har en viktig rolle i det norske kostholdet. I samfunnsdebatten kan man få inntrykk av at inntaket av enkelte animalske matvarer er høyt og økende og at dette er uheldig for folkehelsa. Det bildet er ikke helt riktig.
Utfordrende å få i seg nok jern

Norske tenåringer har allerede et for lavt inntak av jern fra kosten. Dersom forslagene til nye nordiske anbefalinger for jern og rødt kjøtt blir gjeldende vil det bli enda mer utfordrende for denne aldersgruppen å få i seg nok.
I mål med å oppdatere næringsinnhold i kjøtt

I 2021 startet arbeidet med å analysere næringsinnholdet i norsk kjøtt. I løpet av høsten 2023 vil Matvaretabellen være oppdatert med nye analyser for lam og svin.
Vi vil hensynta miljømessig bærekraft hvis dokumentasjonen er tilstrekkelig

Debatten har stormet rundt arbeidet til Rune Blomhoff og NNR-komiteen. Før kunnskapsgrunnlaget og alle høringsinnspillene leveres på Island den 20. juni, holder Linda Granlund bevisst en armlengdes avstand til arbeidet, komiteen og debatten. – Av respekt for prosessen, sier hun.
Foreslår store endringer for flere matvaregrupper

I slutten av mars ble en oppsummering av alle forslagene til de nye Nordiske Næringsstoffanbefalingene (NNR) lagt ut på høring. Forslagene viser endringer for flere matvaregrupper og betydelige endringer i forhold til dagens nasjonale kostråd.
Kostråd på gyngende grunn

Et stort stykke arbeid er nedlagt når NNR for første gang skal gi matvarebaserte kostråd. MatPrat har i sine høringsinnspill pekt på at de helsebaserte rådene for kjøtt og egg er preget av vitenskapelige svakheter og at grunnlaget er svært usikkert.
NNR2022 – på vei mot nye kostråd

I løpet av et års tid vil de norske kostrådene oppdateres. Dette skjer med utgangspunkt i de Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR2022). NNR2022 utføres på oppdrag av Nordisk ministerråd og utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale næringsstoffanbefalinger og matvarebaserte kostråd i Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge, samt de baltiske landene. 
Ny kunnskap om kjøtt og eggs bidrag til næringsstoffer i kostholdet

I løpet av 2022 har Animalia initiert flere analyseprosjekter om energi og næringsstoffer i kjøtt fra de ulike husdyrslagene og egg. Det har resultert i et bedre kunnskapsgrunnlag for vurderinger av kostholdet.
Ikke glem jernet

I uke 34 ble jern og jernmangel satt på agendaen i mange land for 9. år på rad, gjennom kampanjen «World Iron Awareness Week». Fokuset i år rettes særlig på jernmangel i befolkningsgrupper som barn, tenåringsjenter og kvinner, da disse er særlig utsatt for mangelfullt inntak fra kostholdet, kombinert med at de har økt behov for jern.
Nye næringsstoffanbefalinger-fortsatt mye vi ikke vet om vitamin K

De nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR2022) er under revidering. Prosessen startet i 2019 og skal være ferdig i 2023. Dette er et stort stykke arbeid som skal gi norske helsemyndigheter et viktig grunnlag for nye norske kostråd.
Forbedret storfekjøtt styrker vitamin D- og selen-status hos unge kvinner

Kjøtt er en viktig kilde til en rekke næringsstoffer, som protein og enkelte mineraler og vitaminer. Endring i fôrsammensetning til storfe kan være en innovativ måte å øke innholdet av ønskelige næringsstoffer i kjøttet. En studie viser nå at beriket kjøtt også kan gi økt innhold av næringsstoffer i blodet hos mennesker.
Samarbeider om oppdatering av Matvaretabellen

Matvaretabellens analyser av storfe stammer i stor grad fra 1995, mens fettsyresammensetningen ble analysert i 2009-10. Det har skjedd endringer i storfeproduksjon som kan ha innvirkning på næringsstoffsammensetningen i kjøttet, og det er derfor behov for å gjennomføre nye næringsstoffanalyser.
Verdifulle proteiner fra egg

Egg er og har vært en viktig del av det norske kosthold og matkultur i flere generasjoner. Det er ikke tilfeldig. Det er lett tilgjengelig, næringsrikt og bærekraftig. Egg har fortsatt en naturlig plass i et sunt og variert kosthold.
Kjøtt eller ei – det er flere måter å spise sunt på

Det er oppsummeringen etter at Nasjonalt råd for ernæring lanserte sin ekspertuttalelse om vegansk og vegetarisk kosthold 27. september. Målet med ekspertuttalelsen er å svare på de vanligste spørsmålene knyttet til vegetarisk og vegansk kosthold.
Kostråd i ulike land

Et sunt kosthold kombinert med fysisk aktivitet er viktig for god helse. Målet med de norske kostrådene er derfor å danne et grunnlag for et kosthold som gir god helse for de fleste i befolkningen. Å følge rådene kan i tillegg redusere risikoen for sykdommer og tilstander som er knyttet til kostholdet. Mange land har nasjonale kostholdsråd. Selv om det er forskjeller i rådene mellom land, er det likevel noe som er likt: at man bør spise mer av noen matvarer og mindre av andre.
Kjøttforbruk og helse - vi må bruke riktige tall

Kjøttforbruk er ofte et sentralt element i diskusjoner om helse og kosthold. Tallene som brukes for å si noe om hvor mye kjøtt vi spiser, hentes gjerne fra ulike målepunkter i kjeden fra jord til bord. De ulike målepunktene bidrar til å gi et samlet bilde på kjøttproduksjon og hvor mye kjøtt vi spiser i Norge. Samtidig kan ulike tall gi grunnlag for forvirring og misforståelser. De fleste er enige om at kostrådene er utgangspunktet for hva befolkningen bør spise. Da må vi bruke de samme forbrukstallene når vi skal snakke om det.
Kan vi bare bytte kjøttet med belgvekster?

Å erstatte rødt kjøtt med vegetabilske råvarer høres enkelt ut. Men hva vi erstatter kjøttet med, og hvor vi skal få disse matvarene fra, har imidlertid stor betydning.
Undersøker fettsammensetninger for helsas del

I Norge er inntaket av mettet fett fortsatt høyere enn det myndighetene anbefaler. Anbefalingen er at vi på sikt reduserer inntaket av mettet fett fra dagens 14 energiprosent til maksimum 10 energiprosent. Som et ledd i dette arbeidet vil prosjektet LipidInflammaGenes undersøke hvordan fett fra ulike animalske kilder påvirker helsa vår, og i hvilken grad.
Kan EAT-Lancet dietten løse verdens helseutfordringer?

EAT-Lancet kommisjonen hevder å løse alle helse- og klimautfordringer med en felles global diett, «The Planetary Health Diet». Dietten innebærer en dramatisk reduksjon av kjøttforbruket. Men kan vi være sikre på at den er sunn?
Vegetar i vinden

Nordmenn er opptatt av egen helse, hva de spiser, hvordan maten blir produsert og hvor maten kommer fra. I september ble de nyeste trendene for norske mat- og drikkevaner presentert i Norske Spisefakta 2018. Både denne studien og flere internasjonale trender peker mot lavere kjøttforbruk og økt interesse for vegetariske alternativer.
Sjekket norsk svinelevers jern- og vitamin A-innhold

Prosjektet SvinA har gitt oppdaterte tall til matvaretabellen på innhold av vitamin A og jern i norsk svinelever. Det har også gitt bransjen et godt tallgrunnlag for diskusjon rundt mengden vitamin A i kraftôr.
Forbrukerne bekymrer seg lite for kjøtt og kreft

Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft, som i mange sammenhenger kobles med blant annet inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. MatPrat og Animalia har gjennomført forbrukerstudier for å få innsikt i forbrukernes forhold til temaet.
Ulike metoder for å vurdere risiko

International Agency for Research on Cancer (IARC) og World Cancer Research Fund (WCRF) har ulike måter å arbeide på. Konklusjonene i rapportene baserer seg på forskjellige metoder. Hva består forskjellene i?
Hvordan jobber Helsedirektoratet med kreft og kostrådene?

Vi har stilt seniorrådgiver Guro B. Smedshaug i Helsedirektoratets Avdeling ernæring og forebygging i helsetjenesten noen spørsmål knyttet til arbeidet med de norske kostrådene i lys av at det er ventet nye kunnskapsoppsummeringer om kreft nå i vinter.
Forskningsprosjekter bygger kunnskap

Tykk- og endetarmkreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge. To større norske forskningsprosjekter bidrar til ny kunnskap om tarmkreft og kosthold.
Tarmkreft kobles til velstand og livsstil

Norge er blant topp sju av landene i verden når det gjelder tarmkreft, og forekomsten har økt de siste 30 årene. Men man vet ikke klart hvorfor – bare at forekomsten har økt med velstanden.
Hvordan tolke de store oppslagene?

Det er ikke alltid like lett å vite hvor mye du skal legge i en sensasjonell overskrift som baserer seg på ny forskning. Forskning er viktig! Men selv om enkeltstudier kan være interessante, har ulike metoder ulik bevisstyrke og må tolkes forskjellig.
Kreftrapporter gir mer kunnskap

To internasjonale rapporter om kreft kommer tidlig i 2018. I begge vil kjøtt og kjøttprodukter bli vurdert, og tarmkreft er den mest aktuelle kreftformen. Rapportene vil få betydning for helsepolitikken både nasjonalt og internasjonalt og kan få stor medieoppmerksomhet. Siden de legger ulike metoder til grunn, er det viktig å kunne tolke resultatene.
Et steg nærmere bærekraftige kostråd

Rapporten ”Bærekraftige kostråd - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv”, som er utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring, ble presentert og overlevert til Helsedirektoratet på et seminar 28. november.
Økt forskning på mat og helse krever nye virkemidler

Det er behov for et nytt forskningsprogram eller tilsvarende satsing for å stimulere til økt forskning og innovasjon på mat, ernæring og helse. I tillegg bør kunnskapsutveksling mellom ulike fagmiljøer styrkes, konkluderer HelseOmsorg-21 utvalget med.
Kan storfekjøtt bli sunnere?

Prosjektet Sunnere storfekjøtt har fulgt storfekjøttet gjennom hele verdikjeden, fra fôr og fe til folk. Nå er det gjennomført et spiseforsøk med rause kjøttporsjoner for å se effekten på menneskers helse.
Ingen endring i kostråd om mettet fett

Bør kostrådene om mettet fett endres i lys av ny forskning? Nei, slår en ny rapport fast. Inntaket av mettet fett ligger i dag høyere enn anbefalt. Det oppfordres til aktivt samarbeid mellom myndigheter og matbransje for å redusere inntaket.
Ny handlingsplan for sunnere og mer bærekraftig kosthold

I begynnelsen av mars ble den nye handlingsplanen for bedre kosthold i Norge offentliggjort. Tiltakene i planen kan bidra til å styrke forskningsaktiviteten i bransjen, øke tilbudet av sunnere produkter og heve kostholdskunnskapen blant forbrukerne.

Go'mørning

Målrettet arbeid har bidratt til endringer i fettinnholdet i norsk kjøtt

Ny undersøkelse viser at kostholdet vårt har endret seg lite

Nå vet vi mer om aminosyreinnholdet i norske egg

Nytt prosjekt ser på sammenhenger mellom prosessert mat og tykktarmskreft

Fett i kjøtt – et sammensatt spørsmål

Mindre energi og protein fra animalske matvarer

Utfordrende å få i seg nok jern

I mål med å oppdatere næringsinnhold i kjøtt

Vi vil hensynta miljømessig bærekraft hvis dokumentasjonen er tilstrekkelig

Foreslår store endringer for flere matvaregrupper

Kostråd på gyngende grunn

NNR2022 – på vei mot nye kostråd

Ny kunnskap om kjøtt og eggs bidrag til næringsstoffer i kostholdet

Ikke glem jernet

Nye næringsstoffanbefalinger-fortsatt mye vi ikke vet om vitamin K

Forbedret storfekjøtt styrker vitamin D- og selen-status hos unge kvinner

Samarbeider om oppdatering av Matvaretabellen

Verdifulle proteiner fra egg

Kjøtt eller ei – det er flere måter å spise sunt på

Kostråd i ulike land

Kjøttforbruk og helse - vi må bruke riktige tall

Kan vi bare bytte kjøttet med belgvekster?

Undersøker fettsammensetninger for helsas del

Kan EAT-Lancet dietten løse verdens helseutfordringer?

Vegetar i vinden

Sjekket norsk svinelevers jern- og vitamin A-innhold

Forbrukerne bekymrer seg lite for kjøtt og kreft

Ulike metoder for å vurdere risiko

Hvordan jobber Helsedirektoratet med kreft og kostrådene?

Forskningsprosjekter bygger kunnskap

Tarmkreft kobles til velstand og livsstil

Hvordan tolke de store oppslagene?

Kreftrapporter gir mer kunnskap

Et steg nærmere bærekraftige kostråd

Økt forskning på mat og helse krever nye virkemidler

Kan storfekjøtt bli sunnere?

Ingen endring i kostråd om mettet fett

Ny handlingsplan for sunnere og mer bærekraftig kosthold