Klassifisering

Bedre muligheter for etterprøvbarhet er en av fordelene ved de mer objektive klassifiseringsmetodene vi er i ferd med å få på plass for flere dyreslag.  

Fotograf : Animalia/ Caroline Roka

Når vi får inn bilder av hvert enkelt slakt som blir klassifisert, og kan koble det til dataene som er lagt inn for skrotten, har vi bedre muligheter til å etterprøve klassifiseringsresultater dersom det av ulike årsaker stilles spørsmål ved det, sier Morten Røe, fagsjef for klassifisering.  

Bilder og data fra klassifiseringen av hvert dyr går nå automatisk til Animalia få minutter etter at klassifiseringen er gjennomført. Tidligere ble data oversendt én gang i døgnet. 

I januar 2019 ble det innført en ny metode for fastsettelse av klasse for storfe. Klassefastsettelsen skjer ved hjelp av en likning der data fra Husdyrregisteret og data registrert på slaktet inngår. Fra Husdyrregisteret hentes informasjon om alder i antall dager, kjønn og rase. På slakteriet blir slaktet veid og lengdemålt. I tillegg blir slaktene inndelt i kategorier ut fra alder og kjønn, eksempelvis Ung okse, Ku, Kalv osv. For å komme fram til slaktets klasse, er det utviklet egne formler for hvert kjønn. 

Vurdere i ettertid

Dersom det har skjedd feil i registreringen av data i Husdyrregisteret eller på slakteriet, kan slaktet komme ut med et klassifiseringsresultat som åpenbart er feil. Da kan bildene av slaktet brukes for å vurdere slaktet i ettertid og også sjekke om lasermålet er riktig plassert. Den muligheten hadde man ikke da slaktene ble klassifisert kun ved visuell bedømming. 

Klassifisering av reinsdyr ble innført høsten 2014. Systemet, som er obligatorisk for alle reinslakteriene i Norge, eies av Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og administreres av et klassifiseringsutvalg. Landbruksdirektoratet har det daglige ansvaret for datainnhenting fra slakteriene. Animalia får tilgang til nødvendige data for å drive klassifiseringssystemet. 

For klassifisering av reinsdyr ble lengdemåling tatt i bruk fra sesongen 2018/2019. Slaktet veies og lengdemåles. I tillegg brukes registreringene på alder i år og kjønn som alle slakteriene er pålagt av staten å registrere. Klassifisørene fastsetter slaktenes fettgruppe, data som vi også bruker i likninga for å beregne slaktets klasse ut fra EUROP-systemet. 

Lengdemåling småfe

Gjennom 2023 er det lagt ned mye innsats for å innføre klassifisering med lengdemåling også for småfe. Når klasse for småfe settes med ny metode, vil ei likning regne ut slaktets klasse ut ifra objektiv informasjon om kategori, vekt, lengde, K-faktor og fettgruppe. For småfe er det totalt sju kategorier ut fra dyreslag og alder: ung sau, sau, dielam, lam, vær, i tillegg til geit og kje.  

Det er klassifisører som setter lasermålet på riktig sted på slaktet slik at lengdemålingen blir korrekt. Fettgruppe skal klassifisør fortsatt registrere manuelt. 

Et titalls slakterier hadde ved utgangen av 2023 installert utstyr og begynt uttestingen av den nye klassifiseringsmetoden for småfe. Klassifiseringsutvalget har bestemt at systemet skal være obligatorisk fra 1. juli 2024. I innkjøringsfasen frem til den tid, er det fortsatt klassifisøren som er ansvarlig for at slaktenes klasse fastsettes korrekt. Men fra 1. juli 2024 vil klasse beregnes i slakteri-terminalen. Kamera er en fast del av klassifiseringsutstyret for slakterier med lasermåling av lengde. Det skal tas bilde av alle slakt.  

Se også: