Dyrehelse, dyrevelferd og beredskap

Ringorm, fugleinfluensa, storfetuberkulose, svinepest og 9000 saueprodusenter som skal innrulleres i et dyrevelferdsprogram for ei næring med svært stor bredde i driftsopplegg. Dette er noe av det som har preget arbeidet innenfor dyrehelse, dyrevelferd og beredskap gjennom 2023. 

Video: Se hvordan dyrevelferdsprogrammene skal sikre systematisk arbeid for bedre velferd i alle besetninger.

Fotograf

– Trusselbildet ser ut til å endre seg i negativ retning når det gjelder risiko for spredning av alvorlig smittsomme dyresjukdommer. 2023 var preget av høye forekomster av fugleinfluensa blant villfugl og økt oppmerksomhet rundt villsvin i forbindelse med et utbrudd av afrikansk svinepest i Sverige. Husdyrprodusentenes gode smittevernrutiner er viktige for å holde smitte på en armlengdes avstand. Disse rutinene er viktigere enn noen gang – selv om vi ikke vil klare å holde all sjukdom ute av husdyrholdet, sier Synnøve Vatn, fagdirektør for dyrehelse og beredskap.  

Hun har bidratt i arbeidet med sanering i besetningen som fikk påvist storfetuberkulose i desember 2022 og kontaktbesetningene som senere også fikk påvist smitte og måtte avlive dyr. Dette var de første tilfellene av storfetuberkulose i Norge på 40 år. I 2023 fikk vi også en oppblomstring av ringorm på storfe i Trøndelag. I tillegg til Mattilsynets pålegg, innførte næringa selv begrensninger for livdyromsetning innenfor bestemte soner. Storferingorm medfører redusert kvalitet på norske storfehuder. Det er en zoonose som kan smitte mennesker, men hos oss lar det seg vanligvis lett behandle.  Sjukdommen er en liste 2-sjukdom, og for å bekjempe smitten blir produsent pålagt å gjennomføre omfattende og kostbare saneringstiltak. 

Helsetjenestene

Det er arbeidet systematisk med klauvhelse blant annet gjennom satsingen Klauvas år og et opplæringsløp for klauvskjærere. Helsetjenesten for sau har, i samarbeid med NMBU og Veterinærinstituttet, jobbet med problemstillinger rundt mastitt i beiteperioden. Helsetjenesten for fjørfe har blant annet hatt høy aktivitet i prosjektene Velferdshøna og Foreldrevelferd, med både fôrforsøk og videre arbeid med miljøberikelser. I tillegg har det vært jevnt høy beredskap rundt fugleinfluensa. 

Helsetjenesten for storfe kunne i juni begynne å oppsummere erfaringer fra dyrevelferdsprogrammet for storfe. Fra januar 2022 til juni 2023 hadde totalt 530 veterinærer gjennomført DVP-besøk hos ca. 11 000 produsenter, noe som gir et godt grunnlag for å vurdere og forbedre dyrevelferden i norske storfehold. 

I desember 2023 ble dyrevelferdsprogrammet for sau lansert ved at første pulje av saueprodusentene fikk varsel om å bestille DVP-besøk fra veterinær og gjennomføre nettkurset Sauens atferd og velferd innen utgangen av mars 2024. 

Dyrevelferdsprogrammene

Både dyrevelferdsprogrammene for fjørfe og for svin har vært i drift såpass lenge at det nå er startet et arbeid med å revidere og ikke minst harmonisere de ulike dyrevelferdsprogrammene og gjøre rapportering enklere.  

Alle helsetjenestene har jobbet med dyreartsspesifikke moduler for det veterinærrettede kurset Dyrevelferdsprogrammer og veterinærens rolle. De ulike helsetjenestene har også lagt ned betydelig innsats i flere runder med innspill til Landbruks- og matdepartementets arbeid med ny dyrevelferdsmelding. Til 15. september ble det sendt inn et felles dokument fra Animalia, KLF og Nortura.  

Rådgiving gjennom KOORIMP er viktig for å unngå å få nye sjukdommer til Norge. Det ble ikke registrert import av storfe, svin eller geit i 2023, men det ble importert ett kameldyr fra Storbritannia og to sauer fra Tyskland. KIF ivaretar sikkerheten ved import av fjørfe gjennom tilleggskrav. 

Se også: