- Vi har 3% dyrka mark og 95% utmark, og da må vi bruke ressursene i utmarka til matproduksjon. Temaet for fagdagen er Dyrevelferd hos sau i utmark. Rovdyra får mye oppmerksomhet, og det skal de ha, men ikke i dag, sa Gimming.
Fagdagen hadde sykdommer, beitedyktighet, beitebruk, beiteatferd og normaltap på agendaen. Innlegg fra næringa, forskere og myndigheter fikk fram stor aktivitet og mye kunnskap om sentrale temaer innenfor beitebruk.
Lise Grøva, NIBIO, jobber med flått og flåttbårne sykdommer hos sau. Hun viste til at forekomsten av flått har økt og at utbredelsen av sykdommen sjodogg - som forårsakes av bakterier som flåtten kan bære med seg - følger flåttforekomsten. Undersøkelser tyder på at det er flere flått i vegetasjon som er tett og fuktig. Fjerning av kratt og busker, drenering, samt beiting som i seg selv holder vegetasjonen åpen, er dermed forebyggende sykdomstiltak. I et pågående prosjekt jobbes det også med vaksine og stimulering av immunforsvaret til lam.
Åshild Våge, veterinær, snakket om beitedyktighet. Søyas morsegenskaper, produksjonsegenskaper, anatomi og genetikk må vurderes, det samme må lammenes vitalitet, evne til å følge sin mor, størrelse og alder. Våge pekte på en rekke konkrete sjekkpunkter som bonden må gå igjennom for å sikre at dyra er friske og robuste før beiteslipp, slik at de vokser og trives og kommer tilbake fra beitet i godt hold.
- Bærekraftig landbruk er et politisk mål, og fagdagen har synliggjort at det er stor bærekraft i beitenæringa. Bærekraftig landbruk må ses i sammenheng med ressursgrunnlaget. Med all kunnskapen som finnes og alt arbeidet som gjøres både i næringa, av forskning og myndigheter, for å motvirke sykdom, forebygge tap og gjøre dyra beitedyktige, er dette bærekraftig intensivering i praksis, sa Katrine Andersen Nesse i sitt innlegg. Bærekraftig intensivering i denne sammenhengen er å få mest mulig igjen pr fôrressurs, altså flest mulig friske dyr som har vokst godt, tilbake fra utmarksbeitet.
Sau i utmark bidrar til å hindre gjengroing og ta vare på kulturlandskapet og til å opprettholde det biologiske mangfoldet. Det er helsemessig det beste for dyra, og også for menneskene, i mange tilfeller. Alt bygger opp under at vi i Norge kan øke beitebruken og ta i bruk beiteretten.
- Det er en kjensgjerning at det slippes ut metan i fordøyelsesprosessen til sauen og de andre drøvtyggerne, men dette må settes inn i en større sammenheng. Dette har Stortinget gjort, ved å understreke at beiteressursene i utmark bør utnyttes bedre enn i dag. Stortinget mener også at utslipp fra biologiske prosesser i jordbruket ikke kan likestilles med utslipp av klimagasser som har sitt utspring i bruk av fossile kilder, og at det av hensyn til klima er viktig at norsk jordbruk produserer den maten som det ligger til rette for å produsere i Norge. Stortinget og faget er samstemte på dette området. Hvis det er noe sted i verden det er viktig å produsere kjøtt, så er det i den norske utmarka, oppsummerte Katrine Andersen Nesse.
Opptak av fagdagen ligger på Youtube og kan sees her
(Nettleseren Chrome anbefales for avspilling av youtube-opptaket.)