Alle aktører som er i befatning med dyr og matproduksjon, må øke sin bevissthet omkring smittebeskyttelse i alle deler av landet. Dette gjelder spesielt bonden som må smittesikre sin bedrift. Alle som ferdes fra fjøs til fjøs har et selvstendig ansvar for smittesikker adferd.
Ikke kjøp digital dermatitt inn i besetningen!
Digital dermatitt er en smittsom klauvsjukdom som man for all del IKKE ønsker å kjøpe inn i besetningen. Sjukdommen har spredd seg som ild i tørt gress over store deler av verden og de siste åra også i Norge. Det kan være vanskelig å se for seg at et lite sår i klauvspalten skal kunne få store konsekvenser for drifta, økonomi og dyrevelferd på lang sikt. Men slik er denne sjukdommen. Slu og uberegnelig. Hovedfokus er å holde de friske besetningene friske, men også å dempe smittepresset i de besetningene som er rammet.
Små sår er ikke alltid så lette å få øye på. Husk at god reingjøring er en nødvendighet for å avdekke tidlig sjukdom.
Typisk digital dermatitt
Hva kan kjøper gjøre for å sikre seg best mulig
Spør ALLTID etter helsetilstand i den besetningen du kjøper dyr fra!! Livdyromsettere har all informasjon fra helseregistreringer tilgjengelig. I den elektroniske buskapsattesten i Kukontrollen kan man se klauvhelseregistreringer på buskapsnivå og finne hvor mange klauvskjæringer besetningen har hatt per årsku siste år og om klauvskjæringen er foretatt av profesjonell klauvskjærer. I stambok individ finnes klauvhelseregistreringer siste år på dyret som skal selges. Dyret bør helst være undersøkt i klauvboks av veterinær eller klauvskjærer i forbindelse med utstedelsen av helseattest. Er ikke dette praktisk mulig skal det skrives i attesten. Dersom det er sår eller skorper i eller rundt klauvspalten, anbefales det ikke å kjøpe dette dyret. En egen, enkel klauvboks er nyttig for enkeltdyrsoppfølging i alle besetninger.
Ikke kjøp dyr fra besetninger med manglende dokumentasjon
Besetninger som ikke er medlem i Kukontrollen eller Storfekjøttkontrollen vil ikke ha opplysninger i elektronisk buskapsattest. Vær derfor veldig varsom med å kjøpe dyr fra disse. Dessuten skal du også være oppmerksom på at dersom det står «ikke undersøkt» eller det er veldig få klauvskjæringer per årsku i buskapsattesten, så er det manglende dokumentasjon og kjøp er ikke å anbefale. Krev rutinemessig klauvskjæring, helst av sertifisert klauvskjærer i besetninger du kjøper dyr fra. Krev også dokumentasjon på klauvhelsa ved innkjøp av dyr til ammekubesetninger!
Klauvskjærer er nøkkelen til god dokumentasjon på klauvhelsa
En del av jobben til klauvskjærer er å registrere sjukdom som avdekkes på klauvskjæring. Dette er nyttig både på besetningsplan og for å følge opp enkeltindivider. I tillegg bruker Geno registreringene for å forbedre klauvhelsa hos norske storfe og det er dessuten til stor hjelp for å overvåke sjukdomssituasjonen på nasjonalt nivå. Støtt klauvskjærer i arbeidet med å forbedre klauvhelsa, ikke bare med praktisk klauvskjæring, men også med sjukdomsregistrering.
Foreløpig har vi ikke gode systemer for dokumentasjon på klauvhelsa i kjøttfebesetninger, men det jobbes med å få bedre grunnlag også i disse besetningene.
Den gamle papirattesten fases ut
Attesten skal være et kvalitetsstempel der veterinæren går god for opplysningene som er oppgitt. Dersom klauvene på dyret som selges ikke er undersøkt i klauvboks før salg, eller på annen måte undersøkt i tilstrekkelig grad, skal dette informeres om i attesten. Den gamle papirversjonen av livdyrattesten er ikke god nok og vil snart ikke bli godkjent.
Det er allerede digital dermatitt i besetningen, da er det vel ikke så farlig?
Jo, man kan få inn en mer aggressiv type enn det du har. Jo flere dyr med digital dermatitt og jo flere ulike typer av bakterien i fjøset, jo større er risikoen for at sjukdommen utvikler seg til å gi enda mer alvorlige tilfeller i besetningen.
Alle må ta ansvar
Det er vanskelig å bekjempe smittsom sjukdom dersom ikke alle bidrar og gjør det de kan også for å forhindre smittespredning fra sin besetning. Dette gjelder også veterinær! Det er dessuten viktig å holde smittepresset så lavt som mulig i besetninger som allerede har fått inn smitten. Dette gir lavere risiko for at nye besetninger blir smittet.
Matloven §19: «Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom». Og «Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.»