Bevisstheten om viktigheten av godt smittevern er vesentlig forskjellig i de ulike produksjoner. Skal du som dyrlege eller nabo inn i en grisebesetning eller et fjørfehold vil du alltid ha avtale med bonden først. I en storfebesetning tenker de fleste involverte litt annerledes. Det er ikke uvanlig at naboen kommer rett inn i et storfefjøs for å slå av en prat. Det må en vesentlig holdningsendring til for å ivareta smittevernet bedre.
I tillegg har vi utfordringer ved at storfe er på beite, i motsetning til grisen og slaktekyllingen.
Vi har også store muligheter
Det er ikke nødvendigvis vanskelig å bedre smittesikringen. Bonden må bestemme deg for at: JEG VIL gjøre noe. JEG er helseminister og smittevernsjef i besetningen min.
Fire gode smitteverntiltak for bonden
- Lage ei funksjonell smittesluse for besøkende.
- Tillat ikke dyretransportør å komme inne i husdyrrommet.
- Bestem hvem som kommer inn til husdyra og hvilke rutiner de skal følge.
- Etterspør alltid dokumentasjon på helsetilstand i den besetningen det kjøpes livdyr fra.
- Bonden er smittevernsjef og vi som er besøkende må følge opp!
Slik oppnås en betydelig redusert risiko for å få inn ny smitte. Sammenliknet med en «åpen besetning» uten smittesluse og der dyretransportør hjelper til med utlasting av dyr inne i fjøset, er smitterisiko sannsynligvis redusert med opptil 80 %. Enda tryggere er man dersom det ikke kjøpes inn dyr fra andre besetninger eller dersom dyra heller ikke på annen måte er i kontakt med dyr fra andre besetninger.
Hvor kommer smitten fra?
Historisk smittes ca. 50% av besetningene hvert år med BCoV, BRSV eller begge. Det er dette tallet som skal ned. Likedan vet vi at digital dermatitt ikke ble diagnostisert for 15 år siden, men finnes i mange hundre norske besetninger i dag.
Vi vet mye om hvordan smitte spres. Livdyr er den viktigste årsaken, spesielt når det gjelder smittespredning over store avstander. Langtransportert smitte kan også komme med dyretransport. Lokalt er naboer, inseminører, dyrleger, klauvskjærere, teknikere og andre «fjøsvandrere» viktige å tenke på. Smittefarlig materiale som disse kan dra med seg er møkk, neseflodd og sikkel fra dyra. Bonden bør stille seg følgende spørsmål:
- Har jeg mulighet til å levere dyr uten at dyrebilsjåfør må inn i fjøset?
Utlastingsrampe med fleksible grinder som kan brukes som oppbevaringsbinge, er en relativt enkel og sikker måte å oppnå dette på. Å ha en slik mulighet er spesielt viktig når okser skal leveres. Gode og smale drivganger ut av fjøset er til god hjelp. Her kan løse grinder være til hjelp.
- Kan besøkende komme inn og ut av fjøset mitt uten at de tar med seg smitte inn eller drar med seg smitte videre til neste fjøs?
Besøkende trenger ei funksjonell smittesluse. Det MÅ være et tydelig skille mellom ren (besetning) og uren sone. En tapestripe på gulvet er ikke godt nok. Det er mange som ikke forstår hva en tape på gulvet betyr. Den urene delen av slusa må være stor nok til at besøkende kan ta av seg fottøy og ytterklær. På den andre siden av skillet skal det stå fottøy og overtrekkstøy som den besøkende kan ta på seg og bruke i besetningen. Diskuter med dem du ofte har besøk av, som dyrlege og inseminør, om type støvler og hvilke størrelser de trenger. Kostnadene for dette utstyret er mikroskopisk i forhold til kostnadene med å få inn akutt diaré eller hoste. Overtrekksfrakk skal rekke ned over støvelkant.
- Må jeg kjøpe inn livdyr? Stiller jeg spørsmål om helsestatus i selgerbesetning?
Det tryggeste er selvsagt å ikke kjøpe inn dyr. Men mange har en driftsform som gjør livdyrkjøp nødvendig. I dag registreres all sykdomsbehandling og det er mulighet for registrering av klauvlidelser i sentrale registre. Disse er tilgjengelige for dyreeier og livdyrformidlere. Spør etter status for de viktigste smittsomme sykdommene vi har i Norge i dag; Digital dermatitt, klauvspalteflegmone, smittsom mastitt (Str. agalactiae), BRSV og BCoV.
Slusa kan være veldig enkel
Husk at man kjører like langt med en Skoda som med en Volkswagen!
I området der besøkende parkerer og går inn i fjøset skal det være drenerende underlag og minimalt med trafikk av gårdens folk. Den beste løsningen er at også gårdens folk bruker smitteslusa. De som bruker slusa må alltid skifte klær og sko ved hver passasje.
Volkswagen sluse
Skoda- sluse
For å redusere smittespredning må både produsenter og tjenesteytere til næringa jobbe med hvordan vi kan bli bedre på egen «banehalvdel». Godfot-teorien til tidligere fotballtrener Nils Arne Eggen er like gyldig her som på fotballbanen: Vi må spille hverandre gode! Det bonden gjør er også viktig for naboen og kollegaen.
Veterinæren er viktig
Det er vi som er fagpersonene. Derfor vil vi få mange spørsmål og ha en misjon gjennom å motivere for smittesikring. Vi bør selvsagt gå foran som gode eksempler på hvordan redusere smitterisiko. Respekter slusa og benytt klær og sko i besetningen du besøker. Unngå å ta koffert inn i husdyrrom. Er det utbrudd i nærheten og det er usikkerhet om hvorvidt besetningen kan ha smitte, vil det være nødvendig å bruke engangs kjeldress for å beskytte egne klær mot virussmitte.