Over 20 000 veterinærbesøk gjennomført i dyrevelferdsprogrammet for storfe
Fotograf: Animalia / Jonas Ruud
Siden oppstart i januar 2022 er det gjennomført godt over 20 000 besøk hos de drøyt 11 000 innrullerte produsentene. Kun tre prosent av de innrullerte har per nå en utgått besøksfrist. Dette viser at gjennomføringen og oppfølgingen av DVP storfe er veldig god.
Det har nå gått vel ett år siden innrullingen av produsenter og første runde med DVP-besøk var ferdig. De aller fleste har også gjennomført sitt andre besøk i dyrevelferdsprogrammet. Gjennomføringsgraden har vært høy hele veien, og vi kan nå begynne å se noen trender i utviklingen innenfor enkelte dyrevelferdsindikatorer.
Resultater og trender
Blant produsentene i DVP storfe er det snaue 12 prosent som har fått minst ett avvik, og rundt 60 prosent har fått minst ett rådgivende forslag til forbedring. De aller fleste avvikene lukkes innen avtalt frist.
De tre hyppigst registrerte avvikene på DVP-besøkene har siden starten vært forhold knyttet til liggeplass, vanntilgang og skitne dyr. Dette har ikke endret seg, men vi ser likevel en viss reduksjon i avvik knyttet til liggeplass. Avvik på skitne dyr har i snitt holdt seg stabilt, men viser som forventet en tydelig sesongvariasjon med betraktelig færre avvik på sommerhalvåret.
I tillegg har vi i år sett en betydelig økning i antall avvik knyttet til rutiner rundt kalving, særlig i melkebesetninger. Dette skyldes nok primært innføringen av krav om kalvingsbinge i båsfjøs fra januar 2024. Ellers er det lite forskjell mellom melkeku- og ammeku-/oppfôringsbesetninger når det gjelder både antall og type avvik.
Når det gjelder rådgivende forslag til forbedringer, så har det hele tiden vært smittesluse som har vært det vanligste. Men vi ser en reduksjon så langt i år sammenlignet med 2022 og 2023. Det kan tyde på at en del av de som manglet smittesluse på første besøk har fått dette på plass før sitt andre besøk. Mangel på smittesluse ser ut til å være vanligere i ammeku- og oppfôringsbesetningene. Ellers er det lite forskjell mellom melke- og kjøttproduksjon.
Mange ekstra tiltak for god dyrevelferd
Over 90 prosent av produsentene som har hatt besøk så langt har gjennomført minst ett ekstra tiltak for god dyrevelferd. Det viser at de fleste strekker seg litt ekstra for at dyra skal ha det godt. Det vanligste tiltaket er utvidet beiteperiode. I tillegg er det mange som gjennomfører regelmessig stell av dyra, f.eks. klipping. Bruk av kløbørster og tilrettelegging for sosial oppstalling av kalv fra tidlig alder er også eksempler på hyppig registrerte ekstra tiltak.
Fra sommeren 2024 utvidet TINE sitt tillegg for bærekraftstiltak. Det innebærer at TINEs produsenter kan få et tillegg i melkeprisen blant annet på grunnlag av at det er registrert ekstra tiltak på DVP-besøket. Mer informasjon om dette finner du på nettsidene til TINE: https://medlem.tine.no/aktuelt-fra-tine/baerekraftstillegget-utvides-fra-1.juli-slik-far-du-det
Veien videre
Programmet og besøkene ruller videre. Helsetjenesten for storfe jobber kontinuerlig med videreutvikling av dyrevelferdsprogrammet. Det arbeides blant annet med å revidere besøksveilederen og bransjeretningslinja. Oppdaterte versjoner legges ut på infosiden til programmet senere i år.
Fremover vil det også være fokus på å kalibrere vurderingene på DVP-besøkene mest mulig blant annet ved å gi veterinærene tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til gjennomsnittet. Helsetjenesten jobber også med å legge til rette for mer erfaringsutveksling mellom DVP-veterinærer, f.eks. via webinarer eller andre samlingspunkter.
