Go'mørning

Husdyrnæringen må bruke forskningen strategisk

Figur 1: Infrastruktursøknaden ARISE fra NMBU har en kjerne som mange interessenter har støttet opp om fra store deler av norsk matproduksjon og med et sterkt internasjonalt nettverk. Fotograf:

FoU-aktivitet er resultat av langsiktig kontinuerlig arbeid, mange prosesser, enda flere aktører og mange måle- og kontrollpunkter. Så hvordan kan vi som næring sikre kvalifiserte kollegaer i framtida, nødvendig kunnskap og tekniske løsninger?

Søkbare prosjektmidler tildeles gjennom Forskningsrådet, Fondene (FFL/JA), Innovasjon Norge og Skattefunn. Universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner er de sentrale organisasjonene i forsknings-Norge. Det er også en betydelig andel privatfinanisert eller delfinansiert forskning og utviklingsarbeid. Hovedbevilgningene til universiteter og høgskoler kommer over statsbudsjettet. I instituttsektoren (Nofima, Nibio, Sintef, m.fl.) er det ulike former for privatoffentlig grunnfinansiering.

Strategi og tematiske prioriteringer

Husdyrsektoren og kjøttbransjen har hatt flere runder med strategi og prioritering av forskningstema. Da har vi lagt følgende føringer:

Temaene skal være overordnede fordi

  • Vi ønsker konkurranse, ikke utlysninger som i praksis er bestillinger til spesifikke forskningsgrupper eller institusjoner.
  • Vi innser at vi ikke er i stand til å forutse hva som er mest aktuelt flere år på forhånd.
  • Vi konkretiserer mer innenfor hvert hovedtema i årlige innspill.

Hovedtemaene har vært effektivitet, sikring av basisverdier for høy forbrukertillit, markedstilpasset produksjon (merverdi), miljø, bærekraft og ernæring og helse. Bærekraft inngår i alle prosjekter.

Forskningen har flere funksjoner

Forskningsprioriteringer handler om mer enn bare å løse aktuelle problemer. Husdyrbasert matproduksjon trenger lærere, ny kunnskap og teknologi. Samtidig møtes vi med et vanlig argument: «Vi kan ikke være gode på alt, så vi må prioritere forskningen på færre tema». Det har medført at enkelte store satsinger er blitt organisert som Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI).

Både Foods of Norway og DigiFoods er eksempler på dette. Selv om disse satsningene kan oppnå mye innenfor sine områder, bryter det til dels med universitetenes grunnidé om å ha stor bredde i sin forskningsekspertise. Det kan igjen føre til at framtidens undervisere og forskere er utdannet innenfor smale tema som gjør dem dårligere kvalifisert og kanskje heller ikke motivert for å ta ansvar og stillinger innenfor andre beslektede fagområder. Dersom husdyr faktisk skal være en del av løsningen og det grønne skiftet, er det bekymringsfullt at NMBU ikke lenger har et eget professorat eller masterprogram på kjøtt.

Private aktører ligger foran

Forskning og ekspertise er uløselig knyttet til personer og relasjoner. Nettverk av eksperter har vært nøkkelen til mange teknologiske framskritt gjennom historien. Dagens kommunikasjons- og nettverksverktøy har gjort samarbeid på tvers av kloden mye enklere. Det utfordrer alle kunnskapsmiljøer. Fysisk nærhet til oppdragsgivere og klienter og nasjonale grenser beskytter i mindre grad gamle hegemonier. Alle må kjempe for å være relevante.

De mest kapitalkrevende nyvinningene kommer ikke lenger fra akademia. Store selskaper har innenfor sine relativt smale områder tatt over utviklingen. IKT-området er det beste eksemplet med Google, Microsoft, Amazon, Facebook, OpenAI og andre som leverandører av kunstig intelligens, dataprosessorer og søketeknologi.

De fleste kameraene som anvendes som sensorer i automasjonsindustrien er utviklet og masseprodusert for dataspilling. For landbruksforskningen er fordelene ved dette at vi kan ta i bruk avanserte masseproduserte komponenter til relativ lav pris. Disse bedriftene er 100 prosent kommersielle, noe som kan føre til at nyvinninger kommer raskere i bruk i markedet. Samtidig er det en utfordring at disse bedriftene beskytter sine produkter og publiserer svært lite vitenskapelig.

Oppdaterte fasiliteter

Norge har et eget program for å framskaffe viktig forskningsinfrastruktur. De strategiske føringene er lagt i «Norsk veikart for forskningsinfrastruktur». Dokumentet fornyes før hver utlysning og skal:

  • Kommunisere Forskningsrådets strategiske beslutningsgrunnlag ved kommende tildelinger
  • Synliggjøre nasjonalt viktige forskningsinfrastrukturer som er avgjørende for å nå forskningspolitiske mål
  • Tydeliggjøre norsk deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer og vise balansen og relasjonen mellom slik deltakelse og nasjonale investeringer
  • Veilede søkerne, samt offentlige og private finansiører av forskningsinfrastruktur til å se fremtidige behov opp mot de muligheter som allerede etablert infrastruktur gir

Det er opp til institusjonene og forskergruppene å lage søknader som viser at deres fagfelt og ambisjoner svarer på samfunnets strategiske og politiske bestillinger. De økonomiske rammene er betydelige. Totalrammen i 2023-utlysningen er 1,3 milliarder kroner, og støttegrense for hver søknad er 200 millioner kroner. En viktig forutsetning for slike investeringer er at de skal være tilgjengelige for eksterne forskere og bedrifter.

I høst har Animalia bidratt til og støttet ARISE-søknaden fra NMBU-Realtek som omhandler «Agricultural Robotics and Intelligent Sensing Ecosystem». 87 nasjonale og internasjonale interessenter fra næring, myndigheter og akademia støttet søknaden med støttebrev. Det kan tolkes som at søknaden traff på relevans.