Hva kan vi lære av utbruddet av afrikansk svinepest i Sverige?

Påvist hos 60 villsvin

Fagersta i Västmanland län er åsted for Nordens første utbrudd med afrikansk svinepest (ASF) noensinne. Geografisk ligger det ca. 120 km nordvest for Stockholm og knapt 200 km fra den norske grensen ved Kongsvinger. Aldri før har ASF vært nærmere Norge.  

Per 17. november 2023 er det påvist ASF hos 60 villsvin i dette området. Alle disse er funnet døde innenfor et areal på omtrent 50 km². Likevel har de svenske myndighetene (Jordbruksverket) sperret av et område på ca. 1000 km² der all vanlig menneskelig ferdsel og aktivitet i utmark utenfor skogsbilveier er forbudt. Dette rammer mange. Bønder, skogbrukere og jegere får ikke høstet av ressursene som de hadde planlagt. For hele befolkningen gjelder at man ikke får bevege seg i skogen i dette området.  

Afrikansk svinepestvirus forårsaker alvorlig sjukdom hos tamsvin og europeisk villsvin. Dødeligheten er svært høy. Grisene får ofte veldig høy feber med påfølgende dårlig allmenntilstand og halthet. Misfarginger i huden, tungpustethet med blodig utflod fra nese og munn er noen av tegnene som kan observeres. Det kan også være få eller ingen kliniske tegn på sykdom før døden inntreffer. I praksis forblør grisene innvendig. Syke griser gjemmer seg gjerne bort alene, og det er derfor vanskelig å observere disse sykdomstegnene hos villsvin. Viruset gir bare sykdom hos tamsvin og villsvin – det skader ikke mennesker eller andre dyr. 

Gjerder inn store områder

I den 1000 km² store sonen har Jordbruksverket opprettet en mindre kjernesone som er gjerdet inn. Grensene til dette området følger offentlige veier med viltgjerder. Det skal i tillegg monteres villsvinsikre gjerder på de strekningene som ikke allerede har viltgjerder. Disse strekningene følger som regel mindre veier. Ved å gjerde inn området, forsøker man å sikre at alle villsvin som er i området der smitten er funnet blir innesperret. Alle gjenværende villsvin innenfor gjerdet skal avlives. Dessuten skal det gjennomføres omfattende villsvinjakt utenfor den indre sonen for å minimere villsvinpopulasjonen.  

Fagerstas avfallsanlegg ligger midt i området der påvisningene er gjort. Villsvin er tidligere observert inne på dette området. Det har ført til spekulasjoner om matavfall med smitte derfra kan være årsaken til ASF-utbruddet. I ettertid skal avfallsanlegget ha blitt gjerdet inn for å forhindre dette. ASF-viruset kan overleve i flere år i rester av svinekjøtt.

Spredning i Europa 

I 2014 ble viruset første gang påvist i EU. Etter den tid har det spredd seg over store deler av EUs østlige områder. De fleste stedene er det kun påvisninger hos villsvin, men det er noen områder med utbrudd hos tamsvin som for eksempel på Balkan og i Romania. De nåværende grensene vestover ligger i østre deler av Tyskland og Balkan, men det finnes også et område i Nord-Italia med pågående utbrudd i villsvinpopulasjonen.  

Det har vist seg umulig å utrydde ASF fra villsvinpopulasjoner siden det ikke finnes noen vaksiner mot sjukdommen. Det har vært lignende punktutbrudd som i Sverige i Tsjekkia og Belgia i 2017 og 2018. Disse to landene har klart å fjerne ASF-smitten i sine villsvinpopulasjoner. Etter omfattende og kostbare tiltak med søk i store områder, bygging av høye gjerder og målrettet jakt av villsvin, kunne man erklære områdene fri for ASF i 2019 og 2020. Det var mulig å begrense begge utbruddene siden de var isolerte, med flere hundre kilometers avstand til nærmeste pågående utbrudd lenger øst i Europa.  

Smitte får enorme konsekvenser

Med villsvinets naturlige bevegelsesmønster sprer ASF seg 1-3 km i måneden. I smittede matvarer kan derimot smitten krysse hele Europa i løpet av få timer. I produkter laget av svin kan viruset overleve i alt fra noen få uker til flere år avhengig av tilberedning og oppbevaring. Grisene – ofte villsvin – må komme i direkte kontakt med disse matvarene for å kunne bli smittet. Dette beskriver virusets evne til spredning med plutselige «hopp» over lange avstander ved hjelp av mennesker. Derfor må vi også her i Norge holde fokus på at vi kan få smitte hos villsvin eller tamsvin.  

Mesteparten av den norske villsvinpopulasjonen holder til i Østfold i grenseområdene mot Sverige. Der er villsvinpopulasjonen relativt stor. 80-90 prosent av villsvin som skytes i Norge skytes i disse områdene. I samme område finnes det også en del kommersiell svineproduksjon. Skulle det påvises ASF hos et villsvin i dette området, legger norske myndigheter opp til at dette må håndteres på samme måte som i Fagersta i Sverige. Det vil si at et område på størrelse med både Halden og Aremark kommuner kan få restriksjoner for ferdsel i utmark. Det må forventes at alle tamgrisbesetninger i samme område må slaktes ned for å forebygge videre smitte. Alt dette for å begrense lidelse hos villsvin og tamsvin, og for å beskytte en viktig del av norsk kjøttproduksjon.