Konsekvensene av et norsk EAT-scenario for vår landbaserte matproduksjon

Mjølk og kjøtt er bærebjelken

Av den landbaserte matproduksjonen i Norge utgjør mjølk og kjøtt ca 2/3 og vegetabilske matvarer 1/3 på energibasis. Jordbruksjorda i Norge er fordelt på ca. 6,5 millioner dekar til grasdyrking og 3,3 millioner dekar til dyrking av åkervekster (korn, potet, grønnsaker o.l.).

Klima og topografi setter sterke begrensinger på hvor stor del av dette arealet som er egnet til en rasjonell produksjon av matplanter. Mesteparten av arealet blir brukt til å dyrke korn til kraftfôr, særlig bygg. Dette forklarer hvorfor husdyrproduksjonene står så sterkt i Norge. Det er rom for å øke arealet til matplanter på bekostning av grasarealer. Dyrkingen av vegetabilske matvarer kan derfor øke noe. Likevel vil det være store grasarealer igjen, og det står fast at husdyrprodukter som melk og kjøtt fortsatt må være bærebjelken i norsk landbasert matproduksjon.

EAT-scenario

Hovedbudskapet i EAT-Lancet rapporten er at mjølk- og kjøttprodukter (unntatt fjørfekjøtt) helt eller delvis skal erstattes med vegetabilske matvarer, dvs. vi skal spise mindre av de matvarene vi har naturgrunnlag for å produsere i Norge og mer av matvarer vi ikke kan produsere.

EAT-Lancet rapporten angir en anbefalt gjennomsnittsdiett, men gir rom for variasjon. Det er satt et minimumsbehov av enkelte grønnsaker, frukt/bær, nøtter og umetta oljer, men ikke for mjølk- og kjøttprodukter. I gjennomsnittsdietten utgjør mjølkeprodukter i underkant av 1/3 av dagens konsum.

Reduksjonen er enda mer dramatisk for kjøtt. Storfe/sau- og svinekjøtt (rødt kjøtt) kan i sum utgjøre bare hhv. ca 1/10 av dagens konsum. Maks tillatt inntak av mjølk og rødt kjøtt er det dobbelte av gjennomsnittsdietten. Likevel vil konsekvensene for jordbruket være dramatiske.

Dramatisk reduksjon av husdyrholdet

Behovet for storfe, småfe og svin vil naturlig nok gå kraftig ned som følge av kostholdsendringene anbefalt i EAT-Lancet rapporten. Beregningene i tabell 1 bygger på EAT-gjennomsnittsdiett og et folketall på 6,5 millioner i Norge i 2050. Det er forutsatt hhv. en dobling av norsk frukt/bær-produksjon og en tredobling av grønnsaksproduksjonen.

Det er store utslag i husdyrtall. Behovet for mjølkekyr, ammekyr, sauer og geiter kan påvirkes noe av virkemiddelbruk, men kombinert mjølk- og kjøttproduksjon vil trolig bli prioritert. Det betyr i så fall at mjølkegeita og ammekua blir historie, og sauer blir en kuriositet. Antall purker redu-seres til 1/5 sammenlignet med i dag.

Grasarealene gror igjen

Den dramatiske endringen i kostholdet som EAT-Lancet rapporten angir, vil naturlig nok gjenspeile seg i behovet for jordbruksareal, noe avhengig av hvilket EAT-scenario som legges til grunn (tabell 2). Det mest ekstreme er et vegansk kosthold (alt. 1).

Mer importert mat

Selv med diettalternativ 3 (maks husdyr), vil ca. 2/3 av dagens grasareal gå ut av drift fram til 2050. Med dette scenariet øker utnyttelsen av åkervekstarealet fordi det kan produseres mer fôrkorn. Grasarealene på inn- og utmark som går ut av drift vil fort gro igjen, og det vil påvirke kulturlandskapet på mange måter. Gjengroing vil virke negativt på det biologiske mangfoldet. Mange av de truede artene på norsk rødliste er avhengige av beitebruk og slått. Landskapet i Norge blir ugjenkjennelig. Alle EAT-scenariene har uansett som konsekvens at mer av maten vår må importe-res. Det vil legge beslag på betydelige jordbruksareal på andre kontinenter.