Fagnyheter Statistikk
Fagnyheter

Fagnyheter

I det digitale fagmagasinet vårt finner du faglige innspill og nyttig innsikt for deg som er engasjert i produksjon av kjøtt og egg. Klikk på nedoverpilen rett under denne boksen for å sortere innholdet etter tema.

Her finner du tidligere utgaver av den trykte versjonen av fagbladet Go'mørning.

Hva har 5247 grisers magesekker lært oss?

I 2024 gjennomførte Helsetjenesten for svin en omfattende undersøkelse ved tre slakterier for å få innblikk i magehelsen til norske griser. Magesår er et kjent problem som påvirker velferd og helse hos grisen. Mange faktorer kan påvirke utviklingen av magesår, og de kan raskt forverres til å bli alvorlige, bare i løpet av noen få timer, men det er mulig både å forbygge og reversere utviklingen. 

Norske bønder kan produsere langt flere biffer som markedet faktisk etterspør

En ny rapport fra Animalia har kartlagt hvordan raser og slaktevekter påvirker biffstørrelse og kvalitet. Norske storfebønder kan øke verdien på storfeslakt ved å kombinere riktig rasevalg, slaktevekt og slaktemodenhet.

Strenge importregler bremser husdyrsmitte inn til landet

I Norge har vi friske husdyr. God dyrehelse er viktig både for dyrevelferden, økonomien i husdyrholdet og matsikkerheten. De siste fem årene har dyrehelsesituasjonen i Europa endret seg til det verre. Hvordan er den norske husdyrnæringa rigget for å bevare den gode dyrehelsa?

Rekordlavt nivå av Campylobacter i norsk kyllingkjøtt

Forskingsprosjektet CampySafe skal gi norske slakterier bedre kunnskap og verktøy for mer effektiv bekjempelse av Campylobacter. Foreløpige resultater fra en landsdekkende prøvetaking viser at det er lite campylobacter i norsk kylligkjøtt.

Nei, ull blir ikke kastet!

Norsk ull er slitesterk, glansfull og den har god spenst. Det er en naturressurs vi kan høste fra beitende sauer som også gir oss nydelig kjøtt. Det er en oppfatning at mye ull kastes i Norge, det stemmer ikke. 90 prosent av den norske ulla samles inn og brukes.

Bearbeidet kjøtt – nødvendig for en bærekraftig husdyrproduksjon?

Bearbeiding av kjøtt er helt nødvendig for å utnytte råvarene, begrense matsvinn og forlenge holdbarheten. Samtidig anbefales vi å spise minst mulig bearbeidet kjøtt. Men kan vi ha en bærekraftig husdyrproduksjon uten beabeidet kjøtt? Hvordan møter bransjen dette dilemmaet?

Slik jobber norsk landbruk med metanhemmere

Landbruksnæringa jobber for at norske melkekyr skal få tildelt metanreduserende fôrvarer innen 2027. Når det gjelder ammekyr, sau og økologiske drøvtyggere trenger man mer kunnskap om tildelingsmetode og type fôrvare som egner seg. Animalia skal lede arbeidet med å skaffe kunnskap om bruk av metanreduserende fôrvarer til ammeku og sau.

Miljøarbeid for bedriften og kloden

Økte krav og forventninger til miljødokumentasjon skaper behov for ekstern kompetanse. Animalia kan hjelpe.

Prosjekt Oksetrivsel – viktig for oksen, bonden og forbrukeren

Hvert år slaktes rundt 300 000 storfe i Norge, hvorav halvparten er okser. Selv om de fleste oksene kategoriseres som reine ved slakting, har antall skitne slaktedyr, spesielt blant okser som fôres opp, økt de siste årene.

Fire år med dyrevelferdsprogrammet for storfe

Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for storfe ble lansert januar 2022, og siden den gang har 500 veterinærer gjennomført over 30000 DVP-besøk hos 12000 storfe-bønder.

Banebrytende japansk robot-teknologi i Norge

I disse dager starter et spennende samarbeid mellom Fatland Oslo, japanske MAYEKAWA og Animalia for å utvikle deres banebrytende utbeiningsrobot - CELLDAS. Dette er teknologi som vil kunne bidra til tryggere og mer effektiv nedskjæring og samtidig redusere belastningen for ansatte på slakteriene.

Nå er det gutta sin tur!

Oppfôring av okser til slakt utgjør en viktig del av norsk storfeproduksjon, men utfordringer knyttet til oppstallingsforhold og reinhet ved slaktetidspunktet krever økt oppmerksomhet. Gjennom et nytt forskningsprosjekt skal det samles ny kunnskap for å sikre bedre forhold for oksene – og tryggere mat for forbrukerne.

Disruptive gener fases ut: sanksjoner fra 2029

Fra og med 2029 vil det innføres sanksjoner mot storfeslakt som får påvist såkalte disruptive gener. Disse genvariantene kan ha alvorlige konsekvenser for dyrevelferd og påvirke kjøttindustriens omdømme negativt. Målet er å fase ut denne genetikken fra norsk storfehold.

Utbrudd av fugleinfluensa hos villfugl og i en konsumeggflokk

Det er de siste ukene vært utbrudd av fugleinfluensa hos måkefugl i Nordland og Troms. Torsdag 4. september ble det bekreftet utbrudd i en konsumeggbesetning på Hadsel. Med tanke på forestående fugletrekk sørover er det all grunn til skjerpet fokus på smittevern og hygienerutiner. Mattilsynet oppfordrer til økt årvåkenhet og lavere terskel for kontakt med veterinær eller varsling av Mattilsynet i tilfelle sykdomsmistanke.

Smittevern – en klok og lønnsom investering

Å prioritere smittevern ved nybygg eller bygningsendringer kan fort bli verdt sin vekt i gull. Godt smittevern er det mest effektive tiltaket vi har for å forhindre at vi får smittsomme sjukdommer inn i driftsbygningen. Flere sjukdommer kan fort bli svært kostbare for bonden.

Grisens magehelse i fokus - 5200 magesekker undersøkt

Magehelse er viktig for velferden til grisen. I et samarbeidsprosjekt mellom Nortura og Animalia har det blitt samlet inn og undersøkt magesekker fra over 5200 griser i et forsøk på å se om næringens tiltak for bedret dyrevelferd har hatt effekt på grisens magehelse.

Vann – det viktigste næringsstoffet og det vanligste velferdsavviket

I 2024 var fire av ti velferdsavvik i dyrevelferdsprogrammet for svin knyttet til vann. Det viser hvor viktig – og sårbart – vannforsyningen faktisk er. Heldigvis kan mye forbedres med enkle, faste rutiner.

Svært lite smitte fra dyr, mat og fôr i Norge

Zoonoserapporten for 2024 viser at zoonotiske sykdommer ligger på et stabilt lavt nivå i Norge. Salmonella i spirer forårsaket et høyt antall tilfeller av smitte hos mennesker i fjor. Den mest rapporterte zoonosen var campylobacteriose. Hos dyr og i fôr var forekomsten lav. Konklusjonen i rapporten om zoonoser i mat, fôr og dyr er at Norges situasjon er svært god.

Betydelig mindre fett i kjøtt fra svin og lam enn tidligere

Innholdet av fett i svin og lam har gått betydelig ned de siste 30 årene. I storfekjøtt har derimot fettinnholdet gått opp. Dette henger sammen med flere faktorer, blant annet målrettet arbeid innen avl, endringer rasekombinasjoner, klassifisering, fôr, ny teknologi og kunnskap, men også markedssituasjonen for storfekjøtt.

Man kan ikke slakte høner uten å knuse egg

I en sak som gjelder slakting av eggleggende høner og utfordringer med søl fra eggeplomme, har Animalia kontaktet nordiske kollegaer for å sammenligne praksis. Mens Sverige og Finland ikke anser eggeplomme som en forurensning på lik linje med fekal forurensning, har Mattilsynet en strengere tolkning.

For mange har dyr med lave slaktevekter og dårlig velferd

Saueprodusentene har siden 2002 forbedret sin produksjon betydelig. Likevel er det fortsatt mange produsenter som leverer en del magre lam. I tillegg er det en liten gruppe som leverer mange magre lam og har gjennomsnittsvekter som tyder på alvorlige velferdsproblemer.

Kjøttforbruket – hvor mye kjøtt spiser vi egentlig?

Det finnes flere ulike typer forbrukstall på kjøtt. Hva vi produserer og hva vi spiser er to vidt forskjellige forbrukstall. Derfor kan det oppstå full forvirring når noen påstår at vi spiser flere ganger mer kjøtt enn vi faktisk gjør. For det er egentlig ganske enkelt – og her forklarer vi det.

Metanutslippene per kilo storfekjøtt har aldri vært lavere

I løpet av de siste 125 åra har klimagasser per kilo storfekjøtt som produseres her i landet falt til ¼ av hva det var. Dette er et resultat av de store endringene husdyrholdet har gjennomgått i denne perioden.

Lite miljøgifter i kjøtt og kjøttprodukter

Miljøgifter finnes i både luft, jord og vann, og flere av dem kan overføres til maten vår. Det er derfor viktig å overvåke innholdet. Hvilken matvaregruppe som utgjør hovedkilden varierer gjennom livet, men kjøtt viser seg å aldri være en av dem.

Utfordringer i rugeeggproduksjon undersøkes i feltstudie

Sår i huden på bakkroppen hos rugeegghøner, mordyret til slaktekyllingen, kan være et problem i noen flokker. Både forekomst og årsaker er lite undersøkt. Nå gjennomføres en feltstudie for å undersøke hanenes betydning for sår hos rugeegghøner.

Et halvt egg om dagen

Vi spiser i gjennomsnitt et halvt egg om dagen. Til tross for det gir egg et viktig bidrag til næringsstoffer i norsk kosthold.

Rødt kjøtt er en viktig kilde til næringsstoffer i norsk kosthold

Kjøtt og kjøttprodukter bidrar med viktige næringsstoffer i norsk kosthold. Selv om forbruket av rødt kjøtt har gått noe ned over tid, og er det laveste på nesten 30 år, kommer en betydelig del av essensielle næringsstoffer fra rødt kjøtt.
Bildene viser det daglige forbruket av melk, kjøtt og egg i 1900, 1959, 1989 og 2023. På tallerken, fra venstre: svin, storfe, småfe og kylling (ikke i 1900). Mengdene er angitt i spiselig mengder, der skall på egg og ikke-spiselige deler av slaktet er fjernet. Foto: Caroline Roka/Animalia

Utviklingen i norsk kosthold- fra melkedominans til økt kjøttforbruk

Kjøtt, melk og egg har historisk vært sentrale i norsk kosthold. Forbrukstall tilbake til 1900 viser at det har skjedd store endringer i forbruket i Norge.

Bearbeiding av kjøtt – en lang og viktig tradisjon

Et sentralt element i bærekraftig husdyrproduksjon er å utnytte alle deler av slaktet i størst mulig grad. Dette er ikke noe nytt. Bearbeiding av kjøtt har alltid vært viktig nettopp for å utnytte de verdifulle råvarene slaktet gir.
Svin

Holdning og handling - Dyrevelferd begynner med kunnskap og refleksjon

Vi vet mye mer om grisens atferd og behov nå enn for bare noen år siden, og dette viktige fagfeltet utvikler seg stadig. Kurset «Holdning og handling» skal hjelpe produsentene å ta ny kunnskap i bruk, slik at velferden for norske griser blir enda bedre. Her deler den erfarne svineprodusenten Ragnhild Stokka Dyngeland sin erfaring med kurset.