Dyrevelferdsprogrammet stiller krav om systematisk dokumentasjon og regelmessige veterinærbesøk, loggføring av håndtering av sjukdom og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene.
Helsegrissystemet brukes som dokumentasjons- og rådgivingsverktøy i dyrevelferdsprogrammet.
Produsentene samarbeider med veterinær gjennom regelmessige rådgivingsbesøk. Besetningstype og produksjonsvolum avgjør hvor mange veterinære rådgivingsbesøk de må ha per år:
|
Antall årlig leverte |
Minimum antall veterinære rådgivingsbesøk dokumentert i Helsegris |
|
|
Smågris |
Slaktegris |
|
|
0-200 |
<750 |
1 |
|
>200 |
751-1500 |
2 |
|
|
>1500 |
3 |
Alle som slakter flere enn 10 griser i året eller holder avlspurke skal følge kravene i dyrevelferdsprogram for svin.
Ved besøkene skal veterinær og produsent sammen gå gjennom besetningen og se på dyra og rutinene. Ved hjelp av Helsegrissystemet dokumenteres status for dyrevelferden i besetningen. Områder som gjennomgås er blant annet:
- Oppfølging av sjuke og skadde dyr, inkludert rutiner for bruk av sjukebinge og korrekt avliving
- Bruk av strø- og rotemateriale
- Forekomst av halebiting på dyra i besetningen og registrert på slakteri
- Oppstalling og dyretetthet
- Tilgang til fôr og vann
Det er utarbeidet et hefte som gir korte veiledninger om disse områdene. I tillegg må alle dyreeiere og røktere gjennomføre og bestå e-læringskurset i dyrevelferd for gris.
Avvik følges opp
De rådgivende veterinærene og slakteriene følger opp avvik i Helsegrissystemet overfor produsentene. Produsenten har selv ansvar for å utbedre forholdene, og rådgivende veterinær lukker avvikene. Dersom ikke kravene i dyrevelferdsprogrammet blir overholdt, og avvik ikke blir lukket innen oppgitt frist, resulterer det i et trekk på slakteoppgjøret eller smågrissalget. I første omgang fører det til trekk av helsegristillegget på smågris eller 0,50 kr/kg på slakt. Dersom produsenten lar det gå mer enn 45 dager fra fristen utløper vil det føre til tap av KSL.