Nedenfor finner du ofte stilte spørsmål om DVP-besøket fra veterinærer. Trykk på en kategori eller bla deg nedover for å se spørsmålene, og trykk på et spørsmål for å lese svaret.
Om forberedelse til DVP-besøket
Om DVP-besøket
Om avvik og frister
Vurdering av oppstalling
Vurdering av omsorgsbinger
Vurdering av vanntilgang
Vurdering av utedrift
Vurdering av gamle fjøs
Vurdering av mosjonskrav
Om forberedelse til DVP-besøket
Hva er tilgjengelig for meg av data til å forberede et effektivt DVP-besøk?Det er planer om å hente inn noen relevante nøkkeltall, f.eks. slaktedata og helseregistreringer, og vise disse i VPstorfe. Da vil man ha et datagrunnlag som forberedelsene inne i portalen. Det er fortsatt usikkert når det vil være klart.
Det er også mange aktuelle rapporter i både Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen. TINEs DVI kan f.eks. være veldig nyttig å se på i forkant (TINE kan gi veterinær tilgang til å logge inn og se data for produsenter som har åpnet for det).
I Storfekjøttkontrollen kan følgende rapporter være spesielt aktuelle: Samlerapport helseregistreringer, Fruktbarhet, ku- og kalvehelse, Årsrapport slakt, Årsrapport ammeku. Disse kan man inntil videre be produsenten om å hente ut.
Hvordan tolker jeg de ulike delindikatorene i dyrevelferdsindikatoren til TINE (DVI)?Informasjon om DVI finner du her: https://medlem.tine.no/dyr-og-helse/dyrevelferdsindikatoren/dyrevelferdsindikatoren-kort-oppsummering
Kan DVP-besøket foretas uten at det er mulig å se dyr i fjøset eller i nærheten av fjøset?Nei. Alle dyr i besetningen skal kunne ses på DVP-besøket. I beiteperioden, i besetninger der mange av dyra er sluppet på beite langt unna og ikke er mulige å se, gjøres det unntak. Besøket kan altså foretas i slike perioder også når kun/minimum 50 % av dyra i besetningen befinner seg i fjøset eller i nærheten av fjøset. Planlegg derfor besøk i god tid og før dyra slippes på beite langt unna.
Dersom kun ei enkelt dyregruppe, for eksempel kviger, er sendt på beite langt unna, skal det noteres i kommentarfeltet at denne gruppa ikke er vurdert. Det vil fortsatt være mulig å sette avvik på enkeltdyr i disse gruppene, som av en eller annen grunn står inne.
Om DVP-besøket
Hvilke muligheter for skjønnsmessig vurdering har jeg som veterinær?Det ønskes selvsagt mest mulig lik vurdering av spørsmålene, og veilederens krav og anbefalinger skal ligge til grunn. Men det er helt essensielt at veterinær bruker sin kompetanse og erfaring til å utvise et visst skjønn når vurderingen foretas og når frister settes. Dialog med bonden er viktig for å finne gode og praktisk gjennomførbare løsninger.
Veiledende frister for å utbedre/lukke avvik (score 3) er satt til 1 eller 30 dager. I utgangspunktet bør 30 dager være den foretrukne fristen. Frist på 1 dag settes kun der avviket er av så alvorlig art at det er nødvendig med umiddelbare tiltak eller der påkrevde tiltak enkelt kan utføres i løpet av én dag. Det er mulig for veterinær å sette andre frister, avhengig av avvikets art.
Ved avvik der mer omfattende tiltak er påkrevet (f.eks. bygningsmessige endringer) bør frister settes i dialog med produsent slik at det blir gjennomførbart i praksis. I noen tilfeller kan et avvik ha flere foreslåtte tiltak med ulike frister, f.eks. kan det å komme opp med en plan for å lukke avviket, altså det å sette i gang en prosess, være et tiltak med kortere frist enn det å gjennomføre selve tiltaket.
Hvis man er veldig i tvil om det er avvik, så er en grei grunnregel å ikke sette avvik, men score 2 med kommentar om at det bør forbedres og/eller vil bli tatt opp igjen på neste besøk. Ved mange tvilstilfeller i en besetning, er det nok et signal om at det finnes en score 3 i besetningen.
Forholdene den dagen DVP-besøket foregikk var bedre enn de pleier å være i besetningen. Hvordan håndterer jeg det?Forholdene i besetningen kan variere gjennom året, og det er ikke alltid det som observeres på DVP-besøket vil være like representativt. Med et besøksintervall på 16 måneder er tanken at man på sikt vil få vurdert dyra i ulike faser og sesonger. Rapporten fra DVP-besøket dokumenterer likevel kun et øyeblikksbilde, og det er ikke forventet at veterinær går «god for» forholdene i besetningen alle andre dager i året.
Praktiserende veterinær vil ofte ha kjennskap til besetningen og hvordan forholdene vanligvis er. Da kan det være naturlig og på sin plass å diskutere de daglige rutinene med bonden, trolig vil man også se spor etter disse på besøksdagen, selv om bonden har stått på litt ekstra akkurat da. Det kan være aktuelt å sette score 1 (tilfredsstillende) eller score 2 (bør forbedres), med en kommentar. Husk også å skryte av den ekstra innsatsen på DVP-besøket, og oppfordre til å holde det like reint og fint gjennom året!
Det er ikke forventet at veterinær har «DVP-rollen» ved hvert besøk. DVP oppfordrer likevel veterinær til å ha dialog med bonden om forholdene i besetningen også resten av året og stille spørsmål ved endrede forhold for dyra også ved andre besøk.
Varslingsplikt til Mattilsynet gjelder uansett ved forhold som anses som alvorlige.
Bonden sier at både KSL og MT har sagt at forholdene er greie, men på DVP-besøket er det forhold som ikke er i henhold til minimumskrav i veileder for DVP-besøket og forskrift. Hva gjør jeg?I DVP-besøket skal veterinær i utgangspunktet foreta en vurdering av forholdene ved dyra og fjøset uavhengig Mattilsynet og KSL. Dersom Mattilsynet har gitt bonden unntak fra regelverket, skal dette kunne dokumenteres.
Jeg har en bonde i mitt område som jeg ikke ønsker å foreta besøk hos. Hvordan håndteres dette?Flere mulige løsninger kan være aktuelle, avhengig av bakenforliggende årsak. Kan f.eks. noen andre i praksisgruppa eller vaktsamarbeidet foreta besøket? Kan det være aktuelt å gjennomføre besøket sammen med en kollega eller rådgiver fra varmemottaker? Noen veterinærer tar også på seg besøk utenom eget praksisområde eller uten å ha rutinemessig praksis.
Uansett er det til sjuende og slutt bonden selv som er ansvarlig for å skaffe veterinær til besøket, og man kan gjerne oppfordre vedkommende til å kontakte brukerstøtte eller sin varemottaker for å finne mulige løsninger.
For besetninger som har vedvarende og alvorlige avvik, og man ikke ønsker å gjennomføre besøk av den grunn, så oppfordres det til dialog med brukerstøtte, og eventuelt rådgiverapparat/varemottaker og lokalt Mattilsyn. Det er viktig for næringa å få til en koordinert oppfølging av slike dyrehold.
Om avvik og frister
Det er behov for store og omfattende utbedringer og ombygginger for å tilfredsstille veilederen for DVP-besøket. Hvordan håndterer jeg som veterinær det?Dyre, omfattende og ressurskrevende tiltak bør om mulig kategoriseres under «bør forbedres», men ved alvorlige forhold skal det settes avvik. Det bør i utgangspunktet settes lang frist dersom forholdene krever omfattende og kostbare tiltak, men igjen er det avhengig av avvikets alvorlighetsgrad. Å komme opp med en plan for utbedring eller det å sette i gang en prosess kan være et tiltak med kortere frist. Det å sette tiltak og frister krever et visst skjønn, samt dialog med produsenten.
Når det gjelder ressurser/oppstalling baserer dyrevelferdsprogrammet (DVP) seg i stor grad på minimumskrav fra det offentlige. Det er viktig for næringa og varemottakerne å sikre at dyr oppstalles i tråd med regelverket, spesielt forhold som anses som viktig for dyrevelferden. Likevel skal ikke DVP være et tilsynsorgan som forvalter regelverket på lik linje med Mattilsynet. Dyra, og hvordan de håndterer miljøet de er oppstallet i, skal være i fokus. Derfor er hovedfokuset i DVP på de dyrebaserte velferdsindikatorer.
Det oppfordres til dialog med rådgiverapparatet og det lokale Mattilsynet når man er i tvil om hva som tilfredsstiller regelverket, eller ved behov for å diskutere mulige tiltak/løsninger (f.eks. ved nybygg/ombygging). Det forventes ikke at veterinær har omfattende byggteknisk kompetanse.
I noen tilfeller kan det også være aktuelt for bonden å søke Mattilsynet om dispensasjon fra regelverket.
Hva kreves av dokumentasjon for å lukke et avvik?Dette må bli litt opp til veterinær og kan også være avhengig av type avvik. Aktuell dokumentasjon kan fremskaffes ved nytt besøk (helst i forbindelse med annet ærend i besetningen), dokumentasjon via rådgiver eller annen veterinær, telefonsamtale med bonden, bilde eller liknende. Det er bonden som har ansvar for at informasjonen som formidles til veterinæren stemmer.
Varemottaker kan også koples inn for å assistere bonden med gjennomføring og dokumentasjon av tiltak.
Hvordan håndteres uenighet mellom veterinær og produsent på et satt avvik?Det vil oppstå situasjoner der veterinær og produsents vurdering av forholdene ikke er samstemte.
Dersom det oppstår uenighet mellom produsent og veterinær, har produsenten mulighet til å sende inn en formell klage. Denne skal sendes skriftlig til brukerstøtte.
Veterinær vil alltid bli kontaktet, og få mulighet til å komme med innspill, i forbindelse med behandling av klager.
Jeg har en bonde i mitt område som jeg ikke ønsker å sette avvik hos, for jeg vet at han ikke vil følge opp.Når veterinær foretar DVP-besøk, må denne være beredt til å sette score 3 der forholdene ikke tilfredsstiller DVP-veileders krav til score 1 og 2. Veterinær er ferdig med sitt oppdrag når besøket er gjort og rapporten er sendt inn. Det er ikke veterinæren som er ansvarlig for at nødvendige tiltak utføres. Når bonden kan dokumentere at tiltak for å lukke avvik er gjennomført, skal veterinæren lukke avviket i VPstorfe.
Rådgiverapparatet hos varemottaker kan se avvik og frister hos sine leverandører og vil kunne bistå bonden med ulike tiltak for å lukke avvik. Bistand fra rådgiver kan dessuten foreslås som et aktuelt tiltak i seg selv. Bonden er da ansvarlig for å kontakte rådgiver.
Ellers er et alternativ å be bonden ringe en annen veterinær.
Får bonden vite om avvik når jeg sender inn besøksrapporten?Nei, men bonden får melding om at det er registrert en ny rapport og har mulighet til å se denne og eventuelle avvik i VPstorfe. I tillegg sendes det påminnelser 30 og 14 dager før, og dagen etter fristen for å lukke avvik. Veterinær skal likevel informere bonden om eventuelle avvik og foreslåtte tiltak i løpet av besøket, så eventuelle misforståelser kan oppklares før rapporten sendes inn.
Kan jeg slippe å få varsler om avvik hos mine produsenter?Ja. Veterinær får to varsler:
1) Når produsent har sendt avtaleforespørsel
2) Minirapport om «mine produsenter» som bl.a. viser antall åpne avvik. Denne rapporten sendes annenhver mandag.
Man kan reservere seg mot SMS og/eller epost under innstillinger (trykk på menyen øverst i høyre hjørne).
Varsel om avtaleforespørsler er kodet som «obligatoriske», så disse sendes uansett. Men rapporten kan man altså velge å ikke motta ved å fjerne avhuking for SMS/epost under innstillinger.
Jeg har en bonde i mitt praksisområde som fra før av ikke har godkjent KSL. Vil ikke godkjent DVP gi ytterligere trekk?Nei.
Brudd på krav om utendørs mosjon, hvilke frister skal jeg sette?Det er viktig å ha god dialog med bonden om hvordan og når han/hun kan løse dette. Det optimale er om fristen settes i samråd med bonden. Gjerne også koble inn rådgiverapparatet hos varemottaker slik at de kan bistå bonden med å finne gode løsninger.
Hvordan er mulighetene for utendørs mosjon inneværende sommer? Må det til en stor jobb med inngjerding, drenering osv., kan det være aktuelt å sette frist neste sommer. Det å komme opp med en plan er et aktuelt tiltak som kan settes kortere frist på.
Dersom det er arealer klare for utslipp, så bør dere sammen kunne komme frem til at de kan slippes inneværende sesong, men selvsagt vurdere parasittbehandling, vanntilgang, skygge, inngjerding, ev. hardgjøring/drenering osv.
Vurdering av oppstalling
Hvordan vurderer jeg lengde på liggebås?Dyra skal kunne reise og legge seg på naturlig vis og de skal ikke måtte ligge på trinn eller kanter, men kunne innta en naturlig liggeposisjon. Utfordringer med å reise og legge seg kan gi økt risiko for skader, men også redusert liggetid. Begge forhold svekker dyrevelferden. Det enkelte dyrets størrelse skal hensyntas i vurderingen av om liggebåsen har riktige mål.
Det skal settes avvik dersom dyrebaserte indikatorer og lengden på liggebåsen indikerer betydelig avvik.
Hvordan vurderer jeg fjøs med opphøyd kant foran fôrbrettet og der fôrbrettet er lavere enn der kua står?Kantene på fôrbrett og krybber skal ikke være så høye at dyra får problemer med å ete. Bunnen av fôrkrybber og fôrbrett skal ikke være så lav i forhold til gulvnivået at dyra får problemer med å ete.
Om dyrebaserte indikatorer tyder på at dette er et problem, bør dette følges opp.
>Kan kalv ligge på spalter av tre eller annen type materiale så lenge boksen står over tett golv?Forskrift for hold av storfe sier: «Kalv (0-6mnd) skal ha tørr og trekkfri oppholdsplass, og myk liggeplass med tett og varmeisolerende gulv».
Selve underlaget som kalven ligger på skal altså være mjukt, tett og trekkfritt, slik at kun spalter er ikke ihht til verken forskrift eller veileder for DVP-besøket. Matter med halm oppå eller halm med en viss tjukkelse/mengde kan legges oppå spalten og være tilstrekkelig som underlag - gjerne med fiberduk e.l. under. Matter bør være drenerende, men vær oppmerksom på at hull i matter kan tettes slik at væske ikke slippes gjennom. Det er viktig at drenering sikres. Halm må fornyes ofte, slik at det ikke blir for møkkete og vått.
Er det avvik i DVP å oppstalle okser på bås med betong på liggeplassen og drenerende golv i bakre del av båsen?I henhold til Forskrift for hold av storfe er dette tillatt. Veterinær oppfordres til å diskutere med bonden hvordan velferden til oksene kan forbedres og veileder til DVP-besøket anbefaler mjukt liggeunderlag til alle dyregrupper, da det er liten tvil om at dette er foretrukket av dyra. Vær oppmerksom på at bås uten helning og drenering fort kan bli våt og sølete, i og med at okser urinerer inne i båsen.
Er det avvik i DVP å oppstalle kviger på båsfjøs med betong og drenering i bakre del?For alle nybygg etter 22.04.2004 krever forskriften at hunndyr skal ha liggebåser, eller liggeareal med tett gulv der alle dyra kan ligge samtidig. I eldre bygg kan kviger som har mer enn 2 måneder igjen til kalving, oppstalles på drenerende gulv i binger på samme vis som okser. De kan ikke oppstalles på bås som helt eller delvis har drenerende gulv
DVP tolker forskriften som at kviger kan oppstalles på båsfjøs med betong som liggeunderlag og binger med betongspalt som liggeunderlag frem til de har 2 mnd igjen til kalving i fjøs bygd før 2004. Veterinær oppfordres til å diskutere med bonden hvordan velferden til okser og kviger kan forbedres og veileder til DVP-besøket anbefaler mjukt liggeunderlag til alle dyregrupper, da det er liten tvil om at dette er foretrukket av dyra.
Er det avvik i DVP å oppstalle kyr og kalver på gummispalt uten eget, tett liggeareale?Spalter til kyr og kalver med gummi eller plast-dekke gir i utgangspunktet ikke tett nok eller mjukt nok liggeunderlag. Vær oppmerksom på at gummimatter uten hell og drenering kan bli våte og grisete og at dette kan være en utfordring med «provisoriske» løsninger der det legges ut gummimatter for å tilfredsstille kravet om tett og mjukt liggeunderlag. Økt behov for reingjøring kan være resultatet, som gjør det ekstra viktig å ha tamme og håndterbare dyr.
Kan ammeku stå under kutrener? Kan de eventuelt stå under kutrener uten strøm?Kutrener er kun tillatt på dyr som produserer melk til humant konsum. Ammekyr skal ikke stå under kutrener, verken med eller uten strøm. Kutrener skal demonteres i båser beregnet for oppstalling av ammekyr.
Skal det settes avvik når kyrne har liggematter uten tilstrekkelig nedsynkningsgrad ihht veileder til Forskrift for hold av storfe?Det skal gjøres en vurdering av hvorvidt liggeunderlag oppfyller krav til mykhet, men det er ikke nødvendig å gå så detaljert til verks at man måler nedsynkningsgraden. Man kan f.eks. vurdere liggeunderlaget visuelt, og da gjerne se dette i sammenheng med relevante dyrebaserte indikatorer.
Mykt underlag kan bestå av matter, belegg, strø/dypstrø (5-6 cm sagflis, spon, halm eller lignende) eller talle. Det myke underlaget skal dekke hele båsens liggeareal til enhver tid. Matter beregnet som gangunderlag er i utgangspunktet ikke mjuke nok. Dersom båsmatter er ødelagte og tydelig klare for utskifting settes score 3 og «Må utbedres», helst med en frist som man i samråd med bonden kommer frem til.
Vurdering av omsorgsbinger
Hva er kravet til omsorgsbinger (kalvings- og sjukebinger)?Antallet omsorgsbinger skal tilpasses behovet i enhver besetning. Generelt skal produsenten ha en plan for hva han/hun gjør når dyr blir sjuke/skadde og trenger spesiell oppfølging. Det skal være tilgang til egnede fasiliteter for dyr med behov i alle dyregrupper i alle driftsformer og fjøs.
For båsfjøs bygd før 2004 trådte kravet om kalvingsbinge i kraft fra 1. januar 2024.
Ved kalving skal kua være løs, men det skal også være mulig å fiksere dyr i omsorgsbingen ved behov. Bingene skal ha tørt og mykt liggeunderlag og være tilrettelagt for sjuke dyr og dyr i fødsel, blant annet må spaltegulv være tilpasset nyfødte kalver dersom deler av arealet har slikt gulv. Bingen skal stå klar ved behov, og skal altså ikke brukes til oppstalling av andre dyr. En midlertidig omsorgsbinge som raskt og enkelt kan settes opp av grinder e.l., er vanligvis ikke nok i seg selv til å oppfylle kravet, men kan være et supplement i besetninger som har varierende behov (f.eks. konsentrert kalving).
Signaler fra Mattilsynet tyder på at det i praksis godkjennes at kalvebinger og sjukebinger brukes om hverandre og minimumskravet er én binge per påbegynte 25 kyr. Det er likevel viktig å diskutere med bonden hva som påvirker behovet, f.eks. om det er konsentrert eller spredt kalving. Det er også viktig å være klar over at har man kun én binge tilgjengelig, så vil det ikke være mulig både å tilfredsstille behovet til ei kalvende ku og et sjukt eller skadet dyr. Dette bør inngå i den dialogen som veterinær har med bonden om dette temaet. Det er viktig med grundig renhold i disse bingene og spesielt dersom de brukes til både sjuke/skadde og kalvende kyr. Det anbefales å ha egne binger som kun brukes til kalving.
Det konkrete kravet om en omsorgsbinge per 25 kyr gjelder altså kun for kyrne slik det er formulert i forskriften. Hvorvidt man også har gode nok rutiner og fasiliteter for andre dyregrupper i fjøset blir en mer skjønnsmessig vurdering, disse skal også settes i sjukebinge ved behov. Samtidig bør disse bingene være plassert slik at dyra kan drives til de uten fare for liv og helse. En annen utfordring er at dyr som isoleres lenge fra flokken sin kan være utfordrende å få til å fungere i gruppa, etter å ha vært ute lenge (eks oksebinger). Dette må tas med i betraktningen når plan for håndtering av sjuke og skadde dyr diskuteres med produsenten.
Rene oppfôringsfjøs skal ifølge Mattilsynet ha minst én sykebinge. Det skal være god nok kapasitet til å ivareta alle dyr med behov, men det er ikke et konkret krav per antall dyr. I vurderingen på besøket kan man f.eks. legge merke til om det er sjuke dyr i fellesarealene, og høre med produsenten om hvilke vurdering han/hun har gjort i forhold til antall sykebinger og plan for håndtering av sjuke og skadde dyr.
Hva er kravet til liggeunderlag i liggearealet i omsorgsbingen?Liggearealet i disse bingene skal minst tilfredsstille krav til liggeunderlag for hhv. ku og kalv og helst være mjukere, dvs svært godt strødd. I kalvingsbinger der kua har liggebås og resten av arealet er heldekkende betong eller betongspaltegolv, skal kalven ha mulighet til å ligge på et underlag som, som et minimum tilfredsstiller forskriftskravene for kalv.
Vurdering av vanntilgang
Vi har dialog med Mattilsynet for å høre deres vurderinger av noen av spørsmålene. Svarene under må derfor betraktes som foreløpige og det kan skje endringer.
Hvor går grensa for hva som anses som tilstrekkelig vanntilgang hos ulike dyregrupper og i ulike produksjoner? Når skal det settes avvik?Det er lagt inn en oppdatert, og mer detaljert beskrivelse av dette i DVP veilederen.
Hvordan vurdere løsning for manuell tildeling av vann?Vann som tilbys skal være synlig reint og tilbys fra reine anretninger. Det er ifølge Mattilsynet et mål at alle dyr alltid har tilgang på tilstrekkelig med friskt vann, men dette er ikke spesifisert godt nok i forskrift. MT er ikke positiv til løsninger med manuell vanntilførsel.
Foreløpig håndteres dette på følgende måte i DVP (og av MT): Dersom gode rutiner for å gi vann, og god hygienisk kvalitet, ingen tegn på dehydrering/tørsthet e.l. settes ikke avvik, men score 2. Det bør oppfordres til å finne andre løsninger for vanntildeling. Sannsynligvis vil det i neste versjon av forskriften komme et tydeligere krav om kontinuerlig vanntilgang og dette bør produsenten forberedes på.
Det presiseres at det kan være faktorer ved rutiner, fasiliteter og vannets hygiene som gjør at det likevel er grunn til å sette score 3. Manuell tildeling av vann i samme renne som grovfôr og kraftfôr vil i mange tilfeller føre til forurensning av vann og gi redusert smakelighet, slik at det likevel er grunn til å sette score 3. Dessuten må det også vurderes om alle dyra har mulighet til å drikke seg utørste før det blir tomt for vann med aktuell metode og også hvor mange ganger om dagen vannet tilbys.
Hvordan vurderer jeg vanntilgangen i fjøs hvor enkle drikkekar er delt mellom to binger?Slike løsninger kan være litt vanskelig å vurdere. Hvis løsningen resulterer i at en gitt binge har to «halve» drikkekar i stedet for ett helt drikkekar, er det i utgangspunktet en forbedret og sikrere vanntilgang siden dyra har tilgang på to drikkepunkter. Samtidig må man også vurdere kapasiteten til drikkekaret opp mot det totale antallet dyr som bruker det.
Hvor stor kapasitet har dobbelt/tosidig vannkar med drikkekant ca. 2x30 cm?Noen betraktninger i påvente av svar fra Mattilsynet er at det blir feil å telle cm drikkekar på et kar der kun 1-2 dyr kan drikke om gangen. Samtidig vil kapasiteten være større enn på ett enkelt drikkekar, så dyret vil raskere kunne drikke seg utørst.
Vurdering av utedrift
Vi får en del spørsmål om vurdering av utedrift. Forholdene må selvsagt vurderes i den enkelte besetning, men her er noen punkter og betraktninger rundt utedrift.
Noen generelle betraktninger:Oppholdsrom for dyr på uteområde utenom normal beiteperiode bør være så nær foringsplass og drikkevannskilde at dyra bruker det. Dette er spesielt viktig når kalv går ute, kalven vil oppholde seg der mordyret er. Det er også viktig at det er plassert i terrenget og utformet på en slik måte at det blir brukt. Blant annet bør det være flere åpninger eller en tilstrekkelig stor åpning slik at dyr ikke kan hindre hverandre i å gå inn og ut. Det bør være utformet slik at det slipper inn dagslys, da dyr vegrer seg for å gå inn i mørket. Alle dyra må kunne ligge samtidig på tørre liggeplasser. Det skal være drenert og sikret mot at vann kan renne inn. Den faktiske bruken avgjør om plassering og utforming av oppholdsrommet er bra nok.
Når det gjelder ly med liggeplass for ku og kalv, så gjelder også at bygningen skal ligge i rimelig nærhet til der dyra inntar fôret og heller ikke ligge vanskelig til i terrenget. Dette er spesielt viktig når kalv går ute, kalven vil oppholde seg der mordyret er. Dersom dyra ikke bruker oppholdssted med liggeplass gir det en pekepinn på at fasilitetene ikke er gode nok. Ly med liggeplass skal være attraktivt for dyra. Spesifiserte krav til denne bygningen er spesifisert i Hold-forskriften og dens veileder og inkluderer krav til vegger og tak, liggeunderlag og kalvegjemme der ku og kalv går sammen. Det skal dessuten være tilgjengelig plass for dyr som trenger spesielt tilsyn i rimelig nærhet til de andre dyra, i den kalde årstida skal dette rommet kunne varmes opp. Det skal dessuten være mulighet til å ta kyr i egne binger før kalving. Det skal være lyst på oppholdsstedet i den perioden det er dagslys ute (100-200 lux) og dersom ikke tilstrekkelig naturlig lys så må det suppleres med kunstig lys. Det skal være tilsyn med dyra minst to ganger i døgnet. Dyra skal ikke måtte stå eller ligge i søle og drenering og fast dekke/tråkkfast materiale i utsatte områder kan være nødvendig.
Drikkevann fra bekk vurderes som godt nok, dersom vannet helt sikkert ikke fryser til om vinteren og likeledes ikke tørker ut om sommeren. Det presiseres at det er produsentens ansvar å sikre dette og at de opplysninger han/hun gir er korrekt når dette blir snakk om på DVP-besøket. Vannkilden skal som nevnt over være i rimelig nærhet til fôringsplassen og ikke være vanskelig tilgjengelig i terrenget. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Så gjelder det også å støtte seg på dyrebaserte indikatorer, da disse kan gi en pekepinn i tilfeller der man er i tvil om ressursbaserte indikatorer er innafor.
Det henvises ellers til detaljer i Forskrift for hold av storfe med veileder.
Ellers oppfordres det også for utegang til dialog med det lokale Mattilsynet slik at det blir kommunisert noenlunde det samme til produsenten angående minimumskrav.
Hvordan fylle ut skjema når det er indikatorer man ikke får vurdert tilstrekkelig? For eksempel i besetninger som går ute hele året.Alle relevante indikatorer, inkludert smittevern, skal vurderes, også i utedrift. Dersom det ikke er forbedringsmuligheter å peke på settes score 1, gjerne med kommentar om hva som ligger til grunn av spesielle forhold ved vurderingen.
Hvordan vurderer man smittevern i besetninger med enkle dyrerom og utegang?I dyrehold med enkle dyrerom og utegang må slusa plasseres slik at den er lett tilgjengelig, og der den gir best beskyttelse mot smittespredning. Det skal være tilgang til et egnet sted hvor personell kan skifte klær, vaske seg og rengjøre utstyr. Det skal være innlagt varmt og kaldt vann. Bruk av beite i perioder regnes ikke som utegang.
Av bygningsmessige eller praktiske årsaker er ikke alltid rampe eller eget rom gjennomførbart, da kan en dyrehenger være en enkel og smittesikker løsning. Et slikt inn- og utlastingssted bør ha sklisikkert underlag og sidevegger slik at dyrene ikke kan falle eller hoppe utenfor og skade seg.
Hvilke krav stilles til fasiliteter når kalving foregår ute i besetninger med tilgang til fjøs?Dersom kalvingen foregår i «normal beiteperiode» så er det ikke krav til egne fasiliteter for oppstalling av kalvende kyr og nyfødt kalv. Det forutsettes at fjøset er i rimelig nærhet til stedet der det er naturlig å kalve dersom det skjer utendørs, slik at det er mulig å benytte fjøsets fasiliteter om nødvendig.
Dersom kalvingen skjer utenom «normal beiteperiode», og klima og forhold utendørs tilsier det, skal det være tilgang på kalvingsbinger i oppvarmet rom med tett, mjukt og varmeisolerende underlag.
Vurdering av gamle fjøs
Hvilke krav gjelder for dyr som står oppstallet i båsfjøs bygd før 2004, der det er bygd ny løsdriftdel eller frittstående løsdrift?Fra veileder til hold-forskriften: «Begrepet nybygg i forskriften omfatter bl.a.
• frittstående bygg bygget fra grunnen av etter 22.04.2004.
• tilbygg/påbygg bygget fra grunnen av etter 22.04.2004, når tilbygget resulterer i et eget, nytt husdyrrom som ikke har felles fjøsluft med eksisterende husdyrrom
• annen bygningsmasse (for eksempel plan-/flatsilo, fôrrom, gjødselkjeller) som opprinnelig ikke er bygget for oppstalling av storfe, og som heller ikke er benyttet til dette før 22.04.2004, dersom ombyggingen inkluderer bygging av nytt gulv i husdyrrommet.»
DVPs tolking av signaler fra Mattilsynet er at i «nybygg» skal dagens krav til bygg tilfredsstilles, mens krav som gjaldt før 2004 fortsatt gjelder i båsfjøs/gammel del. Det betyr at dersom dyra flyttes mellom gammelt båsfjøs og nybygg løsdriftsfjøs, gjelder regler for bygg bygget før 2004 for de dyra som til enhver tid står oppstallet i båsfjøset.
Eksempel: Kviger på fullspalt eller betongbås (inntil to mnd før kalving) i gammelt fjøs til tross for at det er bygget løsdrift/løsdriftdel til kyrne. DVPs tolkning: Dette er innafor regelverket så lenge det er lov å oppstalle kviger på fullspalt og betongbås i bygg bygget før 2004.
Fra 2024 til 2034 vil flg kompensoriske tiltak gjelde i båsfjøs: utvidet beitetid (12 uker og der forholdene ligger til rette for det 16 uker) og krav om kalvingsbinge (se tidligere spørsmål).
Veterinær bør veilede bonden til å rette seg mot framtidige krav og tilby dyra mjukt liggeunderlag.
Hvor omfattende endringer kan foretas i eksisterende båsfjøs uten at dette utløser krav som er gjeldende for fjøs bygget etter 2004?Eksempel: Er det ok å pigge opp gamle båser for å lage fullspaltebinger til kviger, uten at dette utløser krav utover det som gjelder for båsfjøs bygget tidligere enn 2004?
DVP sin innstilling er at såpass omfattende bygningsmessige tiltak bør utløse krav for bygg bygget etter 2004. Dersom Mattilsynet har godkjent såpass omfattende ombygginger etter gamle krav, settes det «Bør forbedres» med kommentar.
Veterinær bør veilede bonden til å rette seg mot framtidige krav og tilby dyra mjukt liggeunderlag.
Vurdering av mosjonskrav
Jeg har en besetning med vårkalving mars-juni, men kalvene er ikke ute. Hvordan vurderer jeg det?Ihht forskrift om hold av storfe er det krav om utendørs mosjon av kalver opp til 6 mnd, dersom de er født på en slik tid på året at det lar seg gjøre. Dette gjelder alle kalver, både i ammekubesetninger, mjølkebesetninger og oppfôringsbesetninger og må planlegges for ved bygging av nye fjøs. DVP tar utgangspunkt i at alle kalver skal ut om sommeren dersom de er født på en slik tid på året at det er forsvarlig å ha de ut. Det er imidlertid en del forutsetninger og forhold som må være på plass før man kan kreve dette. Det må altså etableres rutiner som sikrer at alle kalver kommer ut i beiteperioden. Det må tilrettelegges slik at det er forsvarlig for kalver å være ute, dette inkluderer egnet uteområde, tilgang til ly og le, tørt liggeunderlag, foringsopplegg, tilgang til drikkevann, parasittbehandling og hyppig tilsyn. Dersom kalver kan gå fritt ut og inn av fjøs eller leskur regnes dette som mosjons- og beitetid. At kalven går på melkefôring er i seg selv ikke grunn nok til å holde kalven inne. I noen tilfeller vil kalven holdes inne av ulike årsaker og dette må da redegjøres for.
I besetninger der kalven aldri er ute må produsenten kan søke dispensasjon fra MT. Uten dispensasjon fra utemosjonskravet, settes avvik med realistisk frist og råd om hva som må på plass for å få til mosjon ute.