Omfatter dyrevelferdsprogrammet alle storfe – både kjøttfe og melkebesetninger?Dyrevelferdsprogrammet for storfe omfatter alle driftsenheter som leverer mjølk og/eller kjøtt fra storfe og har mer enn 10 storfe totalt ved søknad om produksjonstilskudd om høsten.
Innrullering av nye produsenter skjer så snart nye, verifiserte tall fra søknad om produksjonstilskudd er tilgjengelig. Dette vil normalt være i februar/mars.
Fra 2025 vil grensen på 10 dyr fjernes, med et mål om å inkludere alle storfehold.
Hva innebærer dyrevelferdsprogrammet helt konkret?Dyrevelferdsprogrammet for storfe innebærer at besetningen skal ha et såkalt DVP-besøk av veterinær minst hver 16. måned. Hovedmålet med besøket er at veterinær og bonde i samarbeid kan komme fram til hvordan dyrevelferden kan forbedres. Det er bonden selv som velger hvilken veterinær som skal utføre besøket.
Det lages en egen veileder for veterinær og produsent til hjelp ved gjennomføring av DVP-besøk. Nyeste versjon av veileder kan lastes ned fra hovedinformasjonssida. DVP-besøket dokumenteres ved at veterinæren fyller ut en besøksrapport i Velferdsportal storfe.
Veterinæren vurderer hvordan dyra håndterer sitt miljø ved bruk av dyrebaserte indikatorer som f.eks. reinhet, hold, halthet, og noen ressursbaserte indikatorer som f.eks. vanntilgang og forhold på liggeplass. Noen spørsmål er basert på kombinasjon av besiktigelse av fasiliteter og intervju med bonden (feks rutiner rundt kalving og håndtering av sjuke og skadde dyr).
Hvert spørsmål får en score som enten er 1: Tilfredsstillende, 2: Kan forbedres eller 3: Må forbedres. Scores 3 settes når forholdene ikke er akseptable og betegnes som et avvik. Slike avvik må lukkes innen en vedtatt frist for å ha godkjent dyrevelferdsstatus.
Må alle delta – dvs. er det obligatorisk?Ei samla næring har bestemt at manglende deltakelse (gjelder i første omgang besetninger med over 10 dyr) eller oppfølging av dyrevelferdsprogrammet skal føre til KSL-trekk. De økonomiske konsekvensene ved å stå utenfor dyrevelferdsprogrammet vil derfor være store.
Hva er bondens ansvar og rolle i dyrevelferdsprogrammet for storfe?Bonden har ansvar for velferden til sine dyr og er den klart viktigste faktoren for dyras velferd. I DVP storfe skal bonden jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av velferden i sin besetning.
Produsenten har ansvar for å bestille og gjennomføre DVP-besøk innen gitt besøksfrist, samt lukke eventuelle avvik satt på besøket og dokumentere dette for DVP-veterinær innen fristen som er satt.
Forhold som kan forbedres og som oppdages under andre ordinære veterinærbesøk i dyreholdet tas opp med produsent som et ledd i den generelle veiledningen, slik at eventuelle senere avvik kan unngås. Men det er det definerte DVP-besøket og kun dokumentasjonen som skjer i den forbindelse som inngår i DVP storfe.
Veterinæren har alltid varslingsplikt til Mattilsynet ved alvorlige brudd på regelverk som omhandler dyrevelferd.
Når skal man ha DVP-besøk?Man får en melding på SMS og epost med info om første besøksfrist når man innrulleres i programmet. Når man har gjennomført et besøk, og veterinæren har registrert dette, så blir neste besøksfrist automatisk beregnet av systemet på følgende måte:
Hvis besøk er gjennomført innen fristen blir neste frist beregnet som 16 måneder fra besøksdatoen.
Hvis besøket er gjennomført etter besøksfristen blir neste frist beregnet som 16 måneder fra den opprinnelige fristen du hadde. Dette gjelder også i tilfeller hvor det er gitt en utsettelse.
Man finner sin neste besøksfrist i Velferdsportal storfe. Det sendes også påminnelse på SMS og epost 30 og 14 dager før fristen.
Hvor mye vil DVP-besøket koste?Produsenten betaler veterinær for DVP-besøket. Besøket er tenkt å vare maks to timer, og det er veterinærs takster som gjelder. Reisekostnader går under ordinær skyssrefusjonsordning. Det vil ta kortere tid å gjennomføre besøket jo mindre og mer oversiktlig besetningen er. Dersom det avdekkes forhold som tar tid å kartlegge, vil dette føre til økt kostnad til besøket i den ene enden, men forhåpentligvis vil også resultatet bli bedre drift og økt produksjon hos dyr som har det bedre.
Hvorfor er det veterinær som skal utføre DVP-besøket?Veterinærer skal gjennomføre DVP-besøket fordi:
Veterinærer har en offentlig godkjent autorisasjon – det er et kvalitetsstempel, og veterinærer har tillit i samfunnet. Rådgiver er ingen beskyttet tittel, selv om vi vet det finnes svært gode rådgivere både hos varemottaker og trolig også blant andre bønder.
I de fleste tilfeller vil den praktiserende veterinæren til produsenten gjennomføre DVP-besøket. Veterinæren har dermed allerede god kjennskap til forholdene i besetningen. Dette bidrar til å gjøre besøket mer målrettet og effektivt.
Veterinærer har erfaring med å skrive attester og vet hva som kreves mht. uavhengighet og krav til objektivitet (f.eks. helseattester og salgsattester).
Veterinærer kan foreslå konkrete dyrevelferdstiltak og se sammenhengen mellom dyrehelse og dyrevelferd.
Det kan bli krav om regelmessig veterinærbesøk gjennom EUs nye dyrehelselov, og da vil et DVP-besøk kunne tilfredsstille EU-kravet og være nyttig for bonden.
DVP-besøk innebærer gjennomgang av smittesluse og dermed dokumentasjon som er nødvendig for godkjenning av Helsestorfe-besetninger.
Hvilke veterinærer kan gjennomføre DVP-besøk?Veterinærer som utfører besøk i dyrevelferdsprogrammene skal ha gjennomgått et e-læringskurs: Dyrevelferdsprogrammer og veterinærens rolle.
Hva krever dyrevelferdsprogrammet ut over kravene i regelverket?Veterinærbesøk minst hver 16. mnd med gjennomgang av viktige faktorer relatert til dyrevelferd er per i dag ikke forskriftsfestet og er et tiltak i regi av bransjen. Det er også varemottakerne selv som gjennomfører økonomiske sanksjoner dersom avvik oppdaget på besøket ikke blir lukket. Under besøket vil det også være veiledning på områder med forbedringspotensial, utover regelverkskravene.
Hvilke dyrevelferdsindikatorer brukes på storfe?Det benyttes indikatorer som går på adferd og oppstalling, fôring og helse, rutiner og smittevern. Se Veileder for besøket i dyrevelferdsprogrammet for storfe på hovedsida for dyrevelferdsprogrammet.
Hva er forskjellen på TINES dyrevelferdsindikator og dyrevelferdsprogrammet for storfe?TINEs dyrevelferdsindikator er basert på automatiske og løpende data og gir ikke grunnlag for økonomiske sanksjoner. DVP-besøket er et fjøsbesøk som gir et øyeblikksbilde av dyrevelferden. Det er mål om at veterinær skal kunne forberede seg ved hjelp av dyrevelferdsindikator og nøkkeltall for å kunne utføre et så målrettet besøk som mulig.
Hvorfor er ikke dyrevelferdsprogrammet lagt inn i KSL?I praksis blir dyrevelferdsprogrammet et KSL-krav ettersom manglende deltakelse eller manglende oppfølging vil føre til KSL-avvik og KSL-trekk. Men den faglige plattformen ligger ikke i KSL, den utvikles og administreres av Animalia.
Dyrevelferdsprogrammene er ikke utvidede revisjonssystemer, men faglige programmer som skal sikre forbedring og konkret og detaljert dokumentasjon utover det en revisjonsordning alene kan, på et område som er kritisk viktig for husdyrproduksjonens legitimitet.Dyrevelferdsprogrammene har fokus på dyreholdet, faglig veiledning, dokumentasjon og forbedringsarbeid. KSL er et internkontrollsystem og en revisjonsordning som skal sikre at hele gårdsdriften oppfyller lovkravene på alle relevante områder.
Dersom dyrevelferdsbesøket skulle være en egenrevisjon heller enn et rådgivningsbesøk, ville rådgivningsdelen falle bort og bonden ville ikke fått den uavhengige erklæringen fra veterinæren. Det er likevel slik at rutine og vurderingsveilederen til veterinærene er tilgjengelig for bønder som ønsker å gjennomføre selvevaluering f.eks. i forkant av et besøk. God forberedelse vil være tidsbesparende og bidra til et målrettet besøk med fokus og rådgivning på ønskede områder.
Selvsagt skal dyrevelferdsprogrammene bidra til at alle besetninger drives i tråd med offentlige krav, og regelverksbrudd skal oppdages og følges opp. Men det er viktig at alle involverte parter er klar over at dyrevelferdsprogrammene har et mer ambisiøst mål enn det.
Innføres dyrevelferdsprogrammet for storfe fordi man mener dyrevelferden er for dårlig nå?Det er en overordnet ambisjon i den norske husdyrnæringa å innføre dyrevelferdsprogram for alle produksjoner. Det er etablert flere dyrevelferdsprogram innenfor fjørfehold, et dyrevelferdsprogram for svin og et dyrevelferdsprogram for sau.
Dyrevelferden i norsk storfehold er jevnt over god. Men bak satsingen på dyrevelferdsprogrammer ligger det en erkjennelse internt i næringa om at det er stor variasjon i nivået på velferd mellom besetninger. For å bevare tilliten til norsk husdyrnæring, er vi er avhengige av kjennskap til besetninger med for dårlig velferd og at det settes inn tiltak for å forbedre velferden i disse besetningene.
Dersom dyrevelferdsprogrammet skal bidra til å sikre og helst heve nivået på dyrevelferdsarbeidet, er det en forutsetning at tilnærmet alle besetninger er med. Programmene inneholder insitament og sanksjoner som sikrer dette.
Les også:
- Hvorfor har vi dyrevelferdsprogrammer? (Go'mørning nett - februar 2022)
- God dyrevelferd viktig for norsk konkurransekraft (Buskap nr. 7 - 2021)
- Lars Petter Bartnes: - Alle produksjoner bør ha et dyrevelferdsprogram (Go’mørning 3/18)
- Hva er et dyrevelferdsprogram? (Go’mørning 3/18)