Digital dermatitt i norske fjøs

Det har blitt gjort mye forskning på Digital dermatitt i andre land, men den forskningen er basert på forholdene i respektive land og kan ikke direkte sammenlignes med situasjonen i Norge.

Undersøkelse av klauver

Fotograf : Terje Fjeldaas

Prøvetaking av klauvfres etter avsluttet beskjæring

Fotograf : Terje Fjeldaas

Digitak dermatitt og hornforråtnelse

Fotograf : Terje Fjeldaas

Digital dermatitt kan være vanskelig å oppdage. Etter vask av klauvspalten oppdages et lite digital dermatitt-sår.

Fotograf : Terje Fjeldaas

Typisk digital dermatitt

Fotograf : Terje Fjeldaas

 For å få best mulig innsikt i situasjonen i norske fjøs har forskningsmiljøet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tatt initiativet til forskningsprosjektet «Digital dermatitt hos norske melkekyr – en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden». Prosjektet startet i august 2017 og vil strekke seg over fire år.  

PhD – stipendiat Lina Ahlén er ansatt i prosjektet og vil skrive en doktorgrad om digital dermatitt. Prosjektleder er førsteamanuensis Terje Fjeldaas. Prosjektet har faglig samarbeid med Veterinærinstituttet DTU i Danmark, Statens Veterinärmedisinska Anstalt (SVA) i Sverige, Tine Mastittlaboratoriet i Molde, Animalia og Norsk klauvskjærerlag.

Prosjektet blir finansiert ved FFL og JA – midler med næringsstøtte fra Tine, Geno, Animalia og NMBU.  Fylkesmannen i Rogaland har bevilget midler til tilleggsprosjektet «Digital dermatitt hos melkekyr i Rogaland».

Delprosjekt 1: Forekomst og spredning

Prosjektet er delt i tre delprosjekter. I delprosjekt 1 skal Lina undersøke forekomst og spredning av DD og klauvassosiert Treponema spp. i norske melkekubesetninger. Kartleggingen vil skje ved analyse av elektroniske registreringer av DD i Kukontrollen samt innsamling og analyse av tankmelk fra ca. 120 besetninger med hensyn på antistoffer mot Treponema phagedenis. Høsten 2018 vil et spørreskjema bli sendt ut til så mange melkekubesetninger som mulig for å utrede risikofaktorer som kjøp og salg av dyr samt ulike miljø- og stellfaktorer. Genetiske studier vil bli utført i samarbeid med forsker Cecile Ødegård i Geno.

Delprosjekt 2: Undersøkelser i 21 besetninger

I delprosjekt 2 skal Lina i løpet av våren 2018, i samarbeid med sertifiserte klauvskjærere, besøke 21 besetninger med DD-problematikk for å gjennomføre halthetsvurdering, klinisk undersøkelse og beskjæring av kyr med DD. Under besøket blir det tatt vevsprøver fra DD-sår og nærliggende frisk hud samt melk- og blodprøver av kyr med DD. Med hjelp av prøvene håper man å finne svar på hvilke bakterier som er viktige for utvikling av DD i Norge. I likhet med delprosjekt 1 vil melkeprøvene og blodprøvene analyseres for antistoffer mot Treponema phagedenis og sammenhengen mellom immunstatus på enkeltdyr- og besetningsnivå blir undersøkt. Hensikten er å utrede om man i fremtiden kan bruke tankmelkeserologi til å identifisere besetninger med klauvrelatert Treponema spp.

Besetningene som deltar i prosjektet, vil få oppfølging med anbefalinger om tiltak for å redusere symptomene på DD i egen besetning og for å forebygge smittespredning til andre besetninger.

Delprosjekt 3: Effekt av rengjørings- og desinfeksjonsmidler

I delprosjekt 3 skal Lina undersøke effekten av ulike rengjørings- og desinfeksjonsmetoder av klauvboks og annet klauvskjærerutstyr for å hindre spredning av Treponema spp. mellom besetninger.