Norske slakterier er fremdeles relativt små sammenlignet med mange anlegg i andre land. Slaktehastigheten er lavere, og standarden på bedøvingsutstyret er høy. Ansatte i fjøs og avliving har systematisk opplæring og gode holdninger. Dyrenes velferd er derfor stort sett bra. Men kontinuerlig fokus er nødvendig for å holde standarden og bli enda bedre.
Regelverksendring fra 2013
I 2009 vedtok EU en forordning om «beskyttelse av dyr ved avliving». Den trådte i kraft i EU 1. januar 2013. En måned senere ble «Forskrift om dyrevern i slakterier» erstattet av «Forskrift om avliving av dyr», som implementerer EUs nye forordning.
Selv om navnet kan tyde på at bare avlivingen er regulert, stilles det krav til all håndtering av dyrene på avlivingstidspunktet; avlessing/mottak, oppstalling, driving, bedøving og avliving. I tillegg omfatter forskriften avliving av produksjonsdyr utenfor slakteri.
Regelverket stiller store krav til kompetanse og ansvar. Uansett hva slags regelverk man skal forholde seg til, er det behov for at alle involverte parter utviser godt skjønn.
Noen viktige punkter i regelverket
- Alt personell som håndterer levende dyr må ha gyldig kompetansebevis. Les mer om kompetansekrav. Det forutsetter deltagelse i godkjent opplæringsprogram med skriftlig eksamen
- Alle slakterier som slakter med enn 1000 husdyrenheter eller 150 000 fjørfe må ha minst en dyrevelferdsansvarlig (DVA) som rapporterer direkte til slakteriets leder
- Det skal foreligge standardiserte framgangsmåter for all håndtering av dyr
- Det skal utføres systematiske bedøvingskontroller
- Melkeku og -geit med høy produksjon skal slaktes innen tolv timer etter siste melking på gård
- Dyr som oppstalles mer enn tolv timer skal fôres
- Fra 2018 trer også strengere krav til utstyr i kraft
Etisk regnskap
Animalia har utviklet etiske regnskap for storfe, sau, gris og fjørfe ved norske slakterier. Etisk regnskap er en omfattende kartlegging av faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på et slakteri.
Les mer om Etisk regnskap