Kjøttforbruk

Innhold:

• Beregnet reelt forbruk
• Forbruk av rødt og hvitt kjøtt
• Beregnet reelt forbruk i tonn
• Engrosforbruk av kjøtt og egg
• Spiselig andel av ulike husdyrslag
• Omregning fra engrosforbruk til tilberedt vare
• Kjøtt og eggs bidrag til næringsstoffer
• Kjøttforbruk i Norge sammenlignet med andre land
• Salgsproduksjon
• Import og eksport av kjøttprodukter
• Konsumprisindeks

Beregnet reelt forbruk 

Beregnet reelt forbruk av kjøtt gikk ned med 5,0 prosent fra 2022 til 2023. Forbruket av hvitt kjøtt har vært tilnærmet stabilt. Rødt kjøtt utgjorde 37,6 kg av det totale kjøttforbruket. Det er en nedgang på 6,9 prosent fra 2022.  

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) beregner det reelle kjøttforbruket basert på engrosforbruket. Tallene viser kjøttforbruk korrigert for beininnhold, sener og øvrige ikke-spiselige deler av dyret. Det er også tatt høyde for svinn i produksjons- og omsetningsledd, samt hos forbruker. Beregnet reelt forbruk gjenspeiler forbruket av rent, rått kjøtt.

Kjøtt som ligger på bedriftenes fryselagre ved årsskiftet vil inngå i forbruksstatistikken det året det blir produsert. Det kan bidra til å gi et misvisende bilde av forbruket. Ved å beregne et løpende tre års gjennomsnitt av kjøttforbruket, jevnes slike svingninger ut.

Frem til 2013 var det løpende gjennomsnittet av kjøttforbruket jevnt økende. Siden har vi sett en reduksjon i forbruket. Det løpende gjennomsnittet for fjørfekjøtt har hatt en betydelig økning siden 2007. For forbruket av øvrige dyreslag er det løpende gjennomsnittet stabilt eller fallende.  

Forbruk av rødt og hvitt kjøtt

Forbruket av kjøtt per person har økt med 32 prosent siden 1990. Hvitt kjøtt har økt mest. I 1990 utgjorde hvitt kjøtt 9 prosent av det totale kjøttforbruket, mens andelen rødt kjøtt var 91 prosent. I 2023 var disse tallene hhv. 30 og 68 prosent. For rødt kjøtt har forbruket av svin økt. Forbruket av storfe er stabilt mens småfe har gått ned.

Totalt har forbruket av rødt kjøtt økt med 3,3 prosent siden 1990.  

Kjøttbiprodukter

Det beregnede reelle forbruket av kjøttbiprodukter er redusert fra 6 prosent av totalt kjøttforbruk i 1990 til 3,1 prosent i 2023. Kjøttbiprodukter inkluderer blant annet lever, lunger, nyrer og hjerte. Den største andelen av biprodukter kommer fra svin.

Grensehandel

For beregnet reelt forbruk utgjorde grensehandel 2,4 prosent av totalt kjøttforbruk i 1990. I 2019, før pandemien, hadde grensehandelandelen økt til 6 prosent. I 2023 utgjorde grensehandelen 3,5 prosent av beregnet reelt forbruk, en betydelig nedgang fra 2022.

Beregnet reelt forbruk i tonn

I 2023 var totalforbruket av kjøtt 304 296 tonn, en nedgang fra 2022 på 3,9 prosent. Det har vært en økning for hvitt kjøtt på 0,7 prosent fra 2022. For rødt kjøtt var det en nedgang på 5,9 prosent. Siden 1990 har totalforbruket i tonn økt med 72,1 prosent. Det har først og fremst vært en økning i fjørfe, etterfulgt av svin og storfe. 

Engrosforbruk av kjøtt og egg

Engrosforbruk viser antall tonn kjøtt som produseres i Norge, korrigert for lagerendringer, grensehandel, import og eksport. Disse tallene viser slakteskrotter til rådighet for bearbeiding og salg. Det vil si slakt inklusive bein, avskjær og biprodukter. 

Engrosforbruket av kjøtt har doblet seg siden 1959, men har i perioden etter 2008 gått ned med 6,1 prosent. Siden 1990 er forbruket av hvitt kjøtt omtrent tredoblet mens forbruket av rødt kjøtt har økt med 5,2 prosent, hovedsakelig grunnet økt forbruk av svinekjøtt.  

Fra 2022 til 2023 har engrosforbruket av kjøtt gått ned med 4,9 prosent.  Engrosforbruket av hvitt kjøtt var tilnærmet stabilt. Engrosforbruket av rødt kjøtt gikk ned med 7,0 prosent. Siden 2007, da forbruket av rødt kjøtt var på sitt høyeste, har engrosforbruket gått ned med 15,6 prosent.  

Forbruket av egg har økt gjennom mange år. Siden 2010 har forbruket ligget mellom 12,8 og 13,6 kg per person i året. Fra 2022 til 2023 har forbruket gått ned med 1 prosent.  

Spiselig andel av ulike husdyrslag

Slakteutbyttet gjenspeiler hvor mye rent, rått og spiselig kjøtt hver slakteskrott gir. Det er forskjelier mellom de ulike dyreslagene. Spiselig andel for storfe, småfe og svin er basert på flere års data fra Animalias Pilotanlegg. Data for fjørfe kommer fra et prosjekt som ble gjennomført av Animalia i 2023.  

Omregning fra engrosforbruk til tilberedt vare

Engrosforbruk sier lite om hva vi faktisk spiser. Omregningen viser at det totale engrosforbruket for kjøtt i 2023, 73,3 kg per person, tilsvarer 37,6 kg tilberedt kjøtt. Av dette er 11,6 kg hvitt kjøtt og 25,2 kg rødt kjøtt per person i 2023. Det tilsvarer ca. 480 g tilberedt rødt kjøtt/person/uke. Kostrådene oppgir anbefalt mengde rødt kjøtt i tilberedt vare.

Kjøtt og eggs bidrag til næringsstoffer 

Kjøtt og egg bidrar med viktige næringsstoffer til norsk kosthold.  

Aminosyreinnhold i kjøtt og egg 

Proteiner er bygd opp av aminosyrer. Vi deler mellom livsviktige aminosyrer og ikke-livsviktige aminosyrer. De livsviktige aminosyrene må tilføres gjennom kostholdet, og inkluderer isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, tryptofan, valin og histidin. Les mer om proteinkvalitet her.

Kilder til fett 

Inntaket av fett er redusert fra 129 til 111 g per dag siden 1975. Dette skyldes en reduksjon i inntaket av spisefett, etterfulgt av fett fra melk og meieriprodukter. Andelen fett fra kjøtt, blod og innmat har økt og er i dag den nest største kilden til fett i norsk kosthold. Samtidig har andelen fett fra andre matvarer også økt i perioden og utgjør en betydelig andel av det totale fettinntaket.  

Kilder til ulike fettsyrer på engrosnivå 2022 

Melk og meieriprodukter er den største kilden til fett, og bidrar med 44 prosent av de mettede fettsyrene i norsk kosthold. Til sammenlikning bidrar kjøtt og innmat med 24 % av mettede fettsyrer. Kjøtt og innmat bidrar med henholdsvis 29 og 21 prosent av enumettede og flerumettede fettsyrer.  

Bidrag av energi og protein fra melk, kjøtt og egg fra 1900 til i dag 

Melk har historisk hatt stor betydning i norsk kosthold. Fra og med 1980-årene har forbruket av drikke-melk gått ned. Dette er noe kompensert med økt forbruk av ost og andre meieriprodukter. Samtidig har forbruket av egg og kjøtt mer enn tredoblet seg siden 1900. Det er særlig svin og etter hvert fjørfe som har økt, mens forbruket av småfe er stabilt og forbruket av storfe har økt noe i perioden.  

Disse endringene påvirker bidraget av energi og protein fra de animalske matvarene. En økning i kjøttforbruket har først og fremst vært magre kjøttslag, noe som ikke har kompensert for reduksjon i energi fra melk. Bidraget av protein har derimot ikke gått ned i samme grad som energi. Dette er et resultat av økt protein fra kjøtt.

Kjøttforbruk i Norge sammenlignet med andre land

FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, har publisert statistikk for engrosforbruk av kjøtt i en rekke land til og med 2022. Figuren viser kjøttforbruket i utvalgte land.

Salgsproduksjon  

Salgsproduksjon inkluderer alle norskproduserte dyr godkjent for omsetning. Siden 1980 har det vært en økning i salgsproduksjonen på i underkant av 200 000 tonn. Dette wkommer først og fremst av en økning av fjørfe, etterfulgt av svin. Mens salgsproduksjonen av svin har stabilisert seg etter 2010, har den fortsatt å øke for fjørfe. 

Import og eksport av kjøttprodukter

Import og eksport kjøtt og kjøttprodukter per dyreslag og spiselige biprodukter 

Det har vært en økning i import av kjøtt og kjøttprodukter siden 2000 på omtrent 10 550 tonn. Det er først og fremst en økning i storfe på 5 650 tonn, etterfulgt av fjørfe og pølser på henholdsvis 3 200 og 1 450 tonn. Importen var på sitt høyeste i 2021, men har siden gått ned med omtrent 26 400 tonn. Det er import av svin og storfe som er redusert i denne perioden.  

Eksport av kjøtt og kjøttprodukter har økt med omtrent 2 750 tonn siden 2000. Økningen kommer fra svin og fjørfe på henholdsvis 3 000 og 1 200 tonn. Eksport av storfe er redusert med omtrent 1 150 tonn i denne perioden. Eksporten var på sitt høyeste i 2006, og er redusert med omtrent 4 050 tonn siden da. Det er kun eksport av fjørfe som har økt i den perioden.  

Import og eksport av kjøttprodukter og spiselige biprodukter  

Import av kjøttprodukter og spiselige biprodukter har økt med omtrent 3 950 tonn siden år 2000. Det har først og fremst økning i import av pølser på 1 450 tonn, etterfulgt av konserverte kjøttprodukter og spekeskinker/spekemat på henholdsvis 1 300 og 1 150 tonn. Importen var på sitt høyeste i 2005, og er redusert med 3 300 tonn siden da. 

I samme periode har det vært en økning av eksport av kjøtt og kjøttprodukter på omtrent 5 650 tonn. Økning har vært størst for biprodukter av svin på 1 950 tonn, og det er disse produktene det eksporteres mest av i dag. Eksport av kjøtt og kjøttprodukter var på sitt høyeste i 2005. Dette skyldtes en betydelig høyere eksport av pølser sammenliknet med både årene før og etter 2005.  

Import og eksport av kjøtt og kjøttprodukter etter opprinnelsesland 

I dag er det kjøtt og kjøttprodukter fra Danmark det importeres mest av, etterfulgt av Tyskland, Namibia, Sverige og Botswana. Siden 2000 har det vært økningen i import fra Danmark, Tyskland og Namibia. I perioden fra 2018 til 2023 har det vært en økning på omtrent 250 tonn i import av kjøtt fra Sør-Amerika.  

Import fra SACU-land (EFTA frihandelsavtale) har økt med omtrent 2 150 tonn fra 2000 til 2023. I 2009 økte kvoten fra 2 700 tonn til 3 700 tonn i året.  

Eksport av kjøtt har siden år 2000 gått ned med 3 500 tonn. Det er særlig eksport til Danmark som er redusert med 4 000 tonn, men også eksporten til Russland som det i dag ikke eksporteres til Til enkelte land har eksporten økt noe, som til Spania, Nederland, Ghana, Kongo-Brazzaville og Japan. 

Konsumprisindeks 

Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået på produkter vi bruker i hverdagen. I perioden 2009 til 2023 har KPI steget med 44,2 prosent. I samme periode har konsumgruppen «Matvarer og alkoholfrie drikker» steget med 36,5 prosent. Konsumgruppene «Kjøtt» og «Egg» har blitt henholdsvis 27,2 prosent 31,8 prosent dyrere mellom 2009 og 2023.