Spiselige kjøttbiprodukter blir som regel bearbeidet eller brukt i bearbeidede produkter. I Norge har vi lang tradisjon for blant annet speking, røyking og salting. Bearbeidede kjøttprodukter har tradisjonelt hatt en høyere andel fett, mettet fett og/eller salt sammenliknet med rent kjøtt. I dag er mange bearbeidede kjøttprodukter merket med Nøkkelhullet, som setter krav til andel kjøtt, samt mengde salt og fett i produktet.
Utviklingen av inntak i spiselige kjøttbiprodukter
Ettersom det er brukt ulike metoder for å beregne forbruket av spiselige kjøttbiprodukter siden 1990, kan man ikke direkte sammenlikne dataene fra 1990 med dagens tall. Vi har likevel valgt å fremstille dataene over tid, fra 1990 til i dag, for å vise utviklingen.
I 2020 innhentet Animalia nye tall på bruk av spiselige kjøttbiprodukter i Norge. Denne metoden danner nå grunnlaget for beregningene.
Figur 1: Endring i inntak av kjøttbiprodukter siden 1990.
*inkluderer vilt, hest og uspesifisert
Som figuren viser, har inntaket av spiselige kjøttbiprodukter i Norge gått ned siden 1990. Mens inntaket var omtrent 1,7 kg per person i 2023, var det 2,5 kg i 1990.
Svin utgjør den største andelen av biprodukter, med 58%. Spiselige kjøttbiprodukter fra fjørfe står for omtrent 6% av forbruket av biprodukter, mens andelen var under 0,1% i 1990. Dette henger tett sammen med økningen i forbruk av fjørfe siden 1990-årene.
Det meste av norske kjøttbiprodukter blir utnyttet, og kun en liten andel destrueres. En stor del av de norske spiselige biproduktene eksporteres, særlig til det afrikanske kontinentet og Øst-Europa, mens en betydelig andel brukes som dyrefôr, går til Biosirk Norge AS eller utnyttes på annen måte.
Animalske biprodukter deles inn i spiselige og ikke-spiselige biprodukter. Dette er regulert i Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften). Materialet beskrevet i denne forskriften må behandles i tråd med biproduktregelverket, og det kan ikke «oppgraderes» til humant konsum igjen - beslutningen er irreversibel.
Plussprodukter er et annet begrep som gjerne brukes om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, og blant dem er norske huder og skinn, som anvendes i verdenskjente luksusmerker. Les mer om plussprodukter her.
Spiselige biprodukter (også kalt slaktebiprodukter) er beregnet til humant konsum og krav til disse er bl.a. beskrevet i Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften). Disse produktene defineres som annet fersk kjøtt enn det som tilhører slakteskrotten. Eksempler på dette er indre organer som hjerte, nyre, lunge og lever, samt kjakekjøtt, labber, tunge, blod og hale.