Kjøttbiprodukter blir som regel bearbeidet, eller brukt inn i bearbeidede produkter. I Norge har vi lang tradisjon blant annet med speking, røyking og salting. Bearbeidede kjøttprodukter har tradisjonelt hatt en høyere andel fett, mettet fett og/eller salt sammenliknet med rent kjøtt. I dag er mange bearbeidede kjøttproduktene merket med Nøkkelhullet, som setter krav til andel kjøtt, mengde salt og fett i produktet.
Utviklingen av inntak i kjøttbiprodukter
Ettersom det er brukt ulike metoder for å beregne forbruk av biprodukter siden 1990, kan man ikke sammenlikne dataene fra 1990 med dagens tall direkte. Vi har allikevel valgt å fremstille dataene over tid fra 1990 til i dag for å vise utviklingen.
I 2020 innhentet Animalia nye tall på bruk av spiselige kjøttbiprodukter i Norge. Denne metoden ligger nå til grunn for beregningene.
Figur 1: Endring i inntak av kjøttbiprodukter siden 1990.
*inkluderer vilt, hest og uspesifisert
Som figuren viser, har inntaket av spiselige biprodukter i Norge gått ned siden 1990. Mens inntaket av kjøttbiprodukter var omtrent 1,7 kg per person i 2023, var det 2,5 kg i 1990.
Svin utgjør den største andelen av biprodukter, på 58 %. Biprodukter fra fjørfe utgjør omtrent 6% av forbruket av biprodukter, mens det var under 0,1% i 1990. Dette henger tett sammen med økningen i forbruk av fjørfe siden 1990-årene.
Det meste av norske biprodukter blir utnyttet, og kun en liten andel blir destruert. En stor del av de norske spiselige biproduktene eksporteres, særlig til det afrikanske kontinentet og Øst-Europa, mens en betydelig andel brukes som dyrefôr, går til Biosirk Norge AS eller utnyttes på annen måte.