Forbruket av egg er nesten doblet siden 1950-tallet; fra 7 kg per innbygger i 1953/54, til drøyt 13 kg per innbygger de siste årene1. Forbruket i dag tilsvarer omtrent et halvt egg om dagen2. Til tross for at egg utgjør kun 2 % av det totale energiinntaket vårt, er det likevel en kilde til en rekke næringsstoffer i kostholdet.
Næringsstoffer i egg
Et egg består av:
- 57 % eggehvite
- 33 % eggeplomme
- 10 % skall
Et egg veier rundt 55 gram og inneholder cirka 80 kalorier. Av disse kommer omtrent 15 kalorier fra eggehviten, og resten finnes i eggeplommen. Et egg inneholder mange av de næringsstoffene vi mennesker har behov for; både proteiner, fettsyrer, vitaminer og mineraler, fordelt på relativt få kalorier.
Eggeplommen og eggehviten har ulik sammensetning og inneholder derfor forskjellige næringsstoffer.
- Eggehviten har et høyt innhold av protein; hele 97 prosent av kaloriene kommer fra protein. I tillegg er eggehviten en kilde til vitamin B2 (riboflavin). Proteinene i egg har høy kvalitet, hvilket betyr at sammensetningen av proteinene er svært god, og at kroppen vår utnytter proteinet godt.
- Eggeplommen er også svært næringsrik. 80% av kaloriene kommer fra fett, og den har et høyt innhold av omega-3-fettsyrer. I tillegg har plommen et høyt innhold av de fettløselige vitaminene A, D og E, men også av vitamin B2, B12, folat, jern, sink, selen og fosfor. Kalsium, vitamin B1 (tiamin) og B6 er også å finne i eggeplommen.
Helseaspekter
Egg bidrar med 30 % av kolesterolinntaket i kostholdet. Det er i eggeplommen man finner kolesterolet. Kolesterol inngår blant annet i cellemembraner i kroppen vår, og brukes til produksjon av gallesyrer og enkelte hormoner. Kroppen produserer derfor selv 1-2 g kolesterol i døgnet. Denne produksjonen er nøye regulert, og tilføres det kolesterol gjennom kostholdet, reguleres produksjonen ned3.
Høyt kolesterol i blodet er en av risikofaktorene for å utvikle hjerte – og karsykdom. Tidligere rådet man derfor de med høyt kolesterol i blodet til å unngå eller begrense inntak av kolesterolrike matvarer, deriblant egg. Senere har man funnet at det mettede fettet i kosten har større påvirkning for utvikling av hjerte- og karsykdom4. Det er også store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol fra kosten tas opp i tarmen og hvordan det så påvirker kolesterolnivået i blodet3.
Ikke Nøkkelhull
Egg kan ikke få nøkkelhullsmerket. For at en matvare skal kunne få nøkkelhull må man kunne sammenligne ulike matvarer i en matvaregruppe slik at forbrukeren skal kunne velge det sunneste alternativet. I og med at det ikke er noen ernæringsmessige forskjeller på ulike typer egg som f.eks. økologiske egg, egg fra frittgående høner eller andre egg, kan ikke egg få nøkkelhullsmerke.
Kilder:
- Helsedirektoratet. Utviklingen i Norsk Kosthold 2023.
- Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet. Norkost 3 - En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo; 2011.
- Norsk råd for ernæring. Kostråd om fett - en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget; 2017.