Skitne slaktedyr

I det offentlige regelverket står det klart at alle dyr skal være reine når de kommer inn til slakting.

Ordningen med trekk i slakteoppgjøret til produsenter som leverer skitne slaktedyr eller dyr som skal slaktes med ulla på, har vi hatt i mange år. Etter E. coli-saken i 2006 ble denne ordningen lagt inn i bransjeretningslinjen om hygienisk råvarekvalitet. Utover de offentlige kravene ønsker bransjen å:

• Kanalisere risikoråvarer til en egen varestrøm som skal gjennomgå en varmebehandling eller tilsvarende prosess før konsum
• Bruke økonomiske virkemidler og rådgiving til produsentene for å bidra til å øke leveransene av tilfredsstillende reine dyr til slakting

Like reint kjøtt

Skitne storfe kategori 2, det vil si de mest skitne slaktedyra av storfe, samt skitne småfe og småfe som slaktes med ulla på, er blant de slaktene som skal håndteres i den egne varestrømmen.

Forskning har vist at det er fullt mulig å slakte slik at kjøttet blir like reint fra de skitne slaktedyrene som fra normale slaktedyr. Dette krever imidlertid mer innsats, som resulterer i at slaktingen tar lengre tid. Dette øker slaktekostnadene. Dersom slakteriene kan dokumentere at kvaliteten er like god over tid kan de imidlertid ta kjøtt fra skitne slaktedyr inn igjen i den normale varestrømmen.

Trekksatsen for levering av skitne storfe har stått uforandret i 2020 og er for kategori 1, kr 400 og for kategori 2, kr 900.

Utover slaktehygiene handler reine dyr også om dyrevelferd, redusert fôrforbruk, hudkvalitet og trivsel for både dyr og røkter.

Sammenlignet med 2019 er det i 2020 noe reduksjon i andelen slakt med hygienetrekk i begge kategoriene. Dette er ikke direkte uventet. Vinteren 2019 ble det holdt kurs for de som bedømmer dyrene ved slakting. Da øker vanligvis andelen noe, for å gå sakte tilbake senere. Også tidligere har vi sett det samme bildet. I 2020 hadde vi ikke muligheter for fysiske kurs på slakteriene på grunn av Corona-situasjonen.

Vi skal ikke legge all skyld for endringer på kursinga. Vi ser også hvert år variasjoner avhengig av værforholdene. Tallene i 2020 er svært lik tallene for 2018 og fortsatt lave. Sammenlignende undersøkelser viser at slaktehygienen i Norge er svært god, slik at sluttresultatet blir godt.

Slaktene sorteres i kvalitetsgrupper, benevnt E U R O P etter det europeiske systemet med samme navn, der E er beste kvalitet og P er dårligste kvalitet. Kategori er inndeling etter dyreslag, alder og kjønn. Statistikken viser at det innen slaktkategori for storfe er en klar sammenheng mellom hygienetrekk og klasse, men siden bildet er motsatt for ung okse/kvige/kastrat og for ku, ser en ikke sammenhengen i totaltallene. Størst andel hygienetrekk har P-klassen for ung okse og de laveste klassene for kvige og kastrat. Kjøttfe har noe mer hygienetrekk enn melkefe.

Totalt tap for storfekjøttprodusentene på grunn av hygienetrekk har gått noe ned i 2020 i forhold til 2019. For det første har andelen slakt med hygienetrekk gått noe ned og i tillegg er det slaktet omkring 9 000 færre storfe. Det samlede trekket utgjør nær 8,6 mill. kr. Totalt er det 16 produsenter som har mer enn 20 000 kr i trekk og av dem er det én som er helt oppe på 91 900 kr. Dette er alle relativt store produsenter, men for disse produsentene utgjør tapet mellom 115 og 341 kr pr leverte storfe i 2020.

De regionale forskjellene er, som tidligere, ganske markante også i 2020. Noe skyldes ulike klimatiske forhold, og noe skyldes fordeling mellom melke- og kjøttproduksjon. Ulike driftsformer og tilgang på enkelte tilleggs fôrtyper og strø spiller også inn.

71 % av storfeprodusentene har i 2020, levert bare reine slaktedyr, ifølge tall fra slakteriene. Dette er en liten økning sammenlignet med året før. Av de produsentene som har fått trekk for skitne slaktedyr, har 40 % fått kun ett slakt i kategori 1 eller 2. Omkring 8 % av alle leverandørene kan synes å ha store problemer med skitne slaktedyr ved levering. Disse leverer 10 eller flere slakt årlig med hygienetrekk.

I over ti år har vi sett en sammenheng mellom besetningsstørrelse og hygienetrekk. Deles besetningene i to grupper, de uten hygienetrekk og de med hygienetrekk så er trenden at de med hygienetrekk leverer i gjennomsnitt dobbelt så mange slaktedyr totalt som de uten.

Småfe med hygienetrekk

For småfe var det i 2020 ingen endring i andelen slakt som ikke var mulig å klippe rene i forhold til året før. Antallet slakt med hygienetrekk på grunn av møkk økte med 667 men det ble slaktet 16 000 flere dyr. Dyr som slaktes med ulla på, for å ta vare på pelsen, har hatt en jevn økning fram til for to år siden, da det nådde en foreløpig topp på 73 500 slakt. Fra 2019 har antallet gått ned. I 2020 ble det redusert med 4 700 slakt. Andelen slakt med hygienetrekk gikk samlet sett ned med 0,4 % i 2020.

Det er noe forskjell mellom landsdelene når det gjelder andelen slakt som ikke er mulig å klippe reine, og noe variasjon fra år til år. Andelen dyr som slaktes med ulla på varierer ganske mye mer.