Oppgradering av Bransjeretningslinje for hygienisk råvare

Gjennom en felles bransjeretningslinje for beste praksis, har hele kjøttbransjen gått sammen om en felles standard for å sikre mattryggheten for kjøtt og tolke regelverket likt. Den 10 år gamle retningslinjen, som er anerkjent av Mattilsynet, har nå fått en oppgradering.

Fotograf : Animalia/ Grethe Ringdal

Hensikten med bransjeretningslinjen er å sikre god hygienisk kvalitet på råvaren ved slakting av storfe, sau og gris, slik at risikoen for å bli syk av å spise kjøtt reduseres. Retningslinjen inngår i kvalitetssystemet for bedriften. Det er frivillig å delta for slakterier og foredlingsbedrifter. Per nå har 13 KLF-bedrifter og alle Nortura-anleggene undertegnet avtalen, og det oppfordres til deltagelse for flere KLF-bedrifter. Ta kontakt med KLF eller Animalia dersom bedriften ønsker å delta.

Bedømme skitne dyr

Retningslinjen beskriver en felles håndtering av skitne slaktedyr. Ved avliving av storfe, bedømmes dyret etter reinheten. Dyr som har reine huder ved slakting, er enklere å slakte hygienisk godt og gir mindre forurensing og bakterier på kjøttet enn dyr med skitne huder. Animalia har i samarbeid med «Fagråd for skitne slaktedyr» bestemt regler for møkktrekk og felles trekksatser til bonde. De viktigste områdene på slaktet er der kniven skjærer gjennom huden, altså snittlinja under buken og langs beina, og det er disse som bedømmes. For sau gis det hygienetrekk dersom en ikke kan klippe sauen rein eller sauen slaktes med lang ull.

God slaktehygiene kompenserer

Storfe og sau som er svært skitne, regnes som risikoslakt og skal sendes i separat varestrøm med begrensinger i bruksområder. Sorteringer fra risikoslakt skal ikke brukes i deiger og spekepølser, men skal varmebehandles. Forskning har vist at det er fullt mulig å slakte slik at kjøttet blir like reint fra de skitne slaktedyrene som fra normale slaktedyr. Dette krever mer innsats, som resulterer i at slaktingen tar lengre tid og økte slaktekostnader, og derfor trekkes bonden i slakteoppgjøret. Dersom slakteriene kan dokumentere at kvaliteten er like god over tid, kan de ta kjøtt fra skitne slaktedyr inn i den normale varestrømmen.

Opplæring

Den største endringen i bransjeretningslinjen er at kurset for bedømming av skitne slaktedyr nå er obligatorisk. Det er viktig at det ikke er forskjeller i bedømmingen mellom slakterier, og obligatorisk kursing vil være med på å kalibrere vurdering av skitne slaktedyr. Den private kjøttbransjen og Nortura har gitt Animalia oppgaven med å organisere bransjeretningen og holde kurs og vil nå også utvikle et e-læringskurs. Også rådgivere og andre i bedriften kan delta på kursene.

Mikrobiologisk testing

I bransjeretningslinjen er det beskrevet en felles standard for prøvetakingsrutiner. Det analysers for E. coli på kalde slakt med svabring, noe som er ulikt Mikrobiologiske kriterier i EU-lovverket. Metoden er godkjent av Mattilsynet og er en del av bransjeretningslinjen. Enkeltresultater sammenlignes med grenseverdier og avviksbehandles ved høye verdier. I tillegg skal resultatene settes opp i trendanalyser for å følge med utviklingen og oppdage avvik.

Reine dyr på gård

For bønder kan det være vanskelig å se møkk under buken på levende dyr som går tett sammen. Det er bra dyrevelferd å holde dyrene reine hele livet, og ikke kun rengjøre dem før slakting. Dersom man skal rengjøre dyrene med klipping, børsting, spyling og skraping, må bonden tenke egen sikkerhet. Slakterienes rådgivere kan gi gode råd om forebyggende tiltak, som rett fôring, god ventilasjon og tørre golv og liggeunderlag. Det er utarbeidet en brosjyre om reinere storfe. 

Se også: