I EU-land ble kravet innført 1.1.2018, men fordi Norge (og Island) har en mer omfattende Handlingsplan mot Campylobacter, enn dette kravet, har det vært diskusjoner om unntak og spesialtilpasninger. Avtalen er nå klar.
Prosesshygienekriterium
Mattilsynet melder om at slaktekyllinger som ikke er med i Handlingsplanen, skal inngå i kravet om prøvetaking av nedkjølte slakt, der man tar samleprøver av halsskinn hver uke hele året. Dette kan slås sammen med obligatoriske Salmonella-prøver. Hvis det er lave resultater over tid, kan frekvensen av prøvetakingen reduseres. Dette innføres fra 1. september 2020.
Grenseverdien er på 1 000 cfu per gram (antall bakterier). Dersom flere enn 15 av 50 prøver overstiger grensen, skal det iverksettes tiltak for å forbedre slaktehygienen, gjennomgå prosesskontrollene og biosikkerhet på gård. Det er ikke krav om tilbaketrekking/tilbakekalling av skrotter/produkter. Det er heller ikke krav om varmebehandling og innfrysing, slik som i Handlingsplanen mot Campylobacter.
Unntak
For slaktekylling som er med i Handlingsplanen mot Campylobacter, altså under 50 dagers alder, er det ikke krav til prøvetaking på slakteriet, verken sommer eller vinter. Alle disse flokkene tas det prøver av på gård i perioden mai til oktober, som er høysesong for Campylobacter. Tidligere testinger har vist at det er kun 1 % Campylobacter-smittede flokker i vinterhalvåret i Norge.
For slaktekylling regner man med at smitten kommer fra vann, insekter, andre dyr, via redskaper, besøkende og fôr etc. Tiltak er bedring av smittebarrierer med sluser, håndvask, egne fottøy, redskaper, insektnett og vanndesinfeksjon ved egne vannkilder.
Sykdom hos mennesker fra Campylobacter gir diare, feber og magesmerter. Kyllinger er friske smittebærere. Bakterien trives i tarmen. På kyllingslaktene finnes Campylobacter mest på skinn, siden forurensinger hovedsakelig skjer ved forurensing fra tarminnhold. God kjøkkenhygiene og varmebehandling av kyllingkjøtt er derfor viktig for å unngå sykdom.