Melkesyre-desinfeksjon av storfeslakt

EU har tidligere vært svært restriktiv til dekontaminering av slakteskrotter, enten det gjelder bruk av varmt vann eller kjemiske midler. Men nylig vedtok EU-kommisjonen en ny forordning om frivillig bruk av melkesyre til overflatedesinfeksjon av slakteskrotter fra storfe. Formålet er å redusere mikrobiologisk overflateforurensning av storfeslakt. Mattilsynet gjennomfører en høring av endringsutkastet i forskriften.

Overflatedesinfeksjon, eller dekontaminering, av slakteskrotter skal redusere den mikrobiologiske forurensingen på slaktoverflaten. Hovedinnvendingen mot overflatedesinfeksjon av slakteskrotter har vært at det medfører risiko for kamuflering av dårligere slaktehygiene. Det er også skepsis mot resirkulering av varmt vann, med tanke på at forurensinger i vannet kan spres til mange slakt. Med den nye hygienepakka innført i Norge fra 2010, ble det åpnet for bruk av resirkulering av varmt vann på slakteskrotter, f.eks med varmtvannspasteurisering dersom vannet holder drikkevannskvalitet og bruken godkjennes av lokalt mattilsyn.

I USA har det vært vanlig med dekontaminering av storfeslakt med varmt vann og syrer i flere år. I Danmark benyttes varmtvannspasteurisering på griseslakt fra Salmonella-positive besetninger. Animalia og Nortura gjennomførte et forsøk i 2009 med varmtvannspasteurisering av lammeslakt. Slaktene ble spylt med 82 graders vann i 8 sekunder. Reduksjonen av E. coli var 2 log-enheter (99,5 % cfu-reduksjon). Kvaliteten av det resirkulerte vannet var akseptabel. I 2011 publiserte EFSA en risikovurdering om bruk av resirkulert vann for dekontaminering av slakteskrotter, som konkluderte med at risikoen var lav, og knyttet til bakteriesporer, medisinrester og kjemikalier.EFSA tok ikke opp paradokset om at skålding av griseslakt med resirkulert vann med langt lavere temperatur, er godkjent i EU.

I 2011 publiserte EFSA en risikovurdering av overflatedesinfeksjon med melkesyre for å redusere den mikrobiologiske forurensingen på slakt og nedskåret kjøtt fra storfe. Det ble studert behandling med melkesyre i forhold til mattrygghet og virkeevne.Løsningene inneholdt 2-5 % melkesyre med temperatur opp til 55 grader i form av spray og forstøvning. Det ble konkludert med at melkesyrebehandlingen ikke utgjorde fare for mattryggheten, og at behandlingen ga en reduksjon av mikrobiologisk forurensing.

Denne risikovurderingen fra EFSA er grunnlaget for en ny EU-forordning, nr 101/2013, vedtatt av EU-kommisjonen. Der står det at 2-5 % melkesyreløsninger med opp til 55 graders temperatur kan benyttes på hele storfeslakt, halve eller kvarte slakt. Det skal ikke benyttes på synlig fekal forurensing.

I Norge gjennomfører Mattilsynet en høring på utkastet til endring av animaliehygieneforskriften.

Se forøvrig mer utfyllende artikkel i Go Mørning 1/2013 side 6-8.