Opprinnelig vedtak
I 2012 og 2015 fikk 6 slakterier vedtak om å endre metoden for mage-/tarmuttak på småfe. Metoden som slakteriene benytter, består i å melke tarmen, for så å kutte tarmen og dra tarmstumpen gjennom bekkenet på slaktet, uten «bagging» med plastpose rundt endetarm. Mattilsynet har vurdert at denne metoden ikke er i tråd med regelverket og heller ikke innenfor «god hygienepraksis», da det etter deres vurdering ikke var mulig å unngå forurensning med tarmbakterier på skrotten selv når uttaket ble utført korrekt. Utfordringen for slakteriene har vært at endring til annen uttaksmetode medfører kostbar ombygging av slaktelinjen, siden det er en helt annen metode der blant annet slaktene må henge motsatt vei.
Vedtaket har vært påklaget og frist for gjennomføring har blitt utsatt flere ganger. Det har vært flere møter mellom kjøttbransjen og Mattilsynet.
Stor norsk studie
For å undersøke om de to uttaksmetodene forurenset slaktene forskjellige, bestemte slakteriene seg for å måle bakterienivåene på småfeslakt i 2013. Studien ble gjort på 18 slakterier og det ble tatt prøver av 3115 slakt. Animalia publiserte en vitenskapelig artikkel (Røssvoll et. al., 2018) med resultatet som viste at denne metoden hadde samme hygienisk resultat som metoden med pose. Selv med resultatene fra denne studien ble ikke vedtaket omgjort.
Europeisk bransjeretningslinje for hygienisk slakting
I 2022 anerkjente EU-kommisjonen bransjeretningslinjen til den Europeiske kjøttbransjen (UECBV). I denne bransjeretningslinjen beskrives metoden som de 6 norske slakteriene benytter (melke, strekke og kutte) som en av de akseptable metodene for uttak av mage/tarm.
Illustrasjon: Ved metode 1 (melke, strekke og kutte tarm) henger dyret i frambeinene. Ved metode 2 («bagging» med plastpose rundt endetarm) henger dyrene i bakbeinene.
Oppheving av vedtak
NHO Mat og Drikke anmodet Mattilsynet, på vegne av slakteriene, om å se på vedtaket på nytt i 2022. I den forbindelse har Mattilsynet opphevet vedtaket for å endre metodene for uttak av mage/tarm. Mattilsynet legger vekt på at Animaliehygieneforordningen (forordning EF nr. 853/2004) er et harmonisert EU-regelverk, noe som betyr at det i utgangspunktet skal forstås og håndteres likt innenfor EU/EØS. Av hensyn til like konkurransevilkår skal det en del til før Norge kan ha strengere regler enn resten av EU/EØS.
I opphevingen av vedtaket presiserer Mattilsynet at det er slakteriene som har ansvaret for å sikre trygge produkter gjennom etterlevelse av regelverket, og at i dette ligger det også at slakteriene har stor frihet til å velge metode de benytter. Slakteriene må selv sikre at metoden be benytter ikke forurenser kjøttet slik at det ikke er trygt å spise.
Ett av slakteriene har i mellomtiden bygget om linjen sin på bakgrunn av vedtaket. Opphevingen av vedtaket gjelder derfor for de resterende 5 slakteriene.