Alle storfe- og småfelinjene som er med i Hygenea-prosjektet skal besøkes. Ved et slikt besøk undersøkes mikrobiologisk forurensning, og vi gjennomfører et slaktehygienisk regnskap for å evaluere den generelle hygienen på slaktelinjen. Per november 2016 har 18 slaktelinjer for både storfe og småfe i både inn- og utland blitt besøkt. Det gjenstår bare to slaktelinjer i England og Danmark. Disse skal besøkes i januar og februar 2017.
Store datamengder
Det har blitt tatt mikrobiologiske prøver av 25 slakteskrotter ved hvert besøkte slakteri. Disse prøvene ble tatt på varme slakt, i motsetning til hva som gjøres rutinemessig ved slakterier i Norge og Danmark, hvor skrottprøvene tas på kalde slakt.
I tillegg til resultater fra vår mikrobiologiske prøvetaking av slakteskrotter og det slaktehygieniske regnskapet, har slakteriene bidratt med å ta parallelle prøver av de samme slakteskrottene eller skrotter fra samme batch etter at slaktene har hengt ett døgn på kjøl – med den samme metoden som de rutinemessig bruker.
Lave bakterienivåer i Norge
Det er generelt et lavere nivå av Enterobacteriaceae og E. coli på storfe sammenlignet med småfe, og vi observerte at bakterienivåene generelt lå lavere ved de norske slakteriene sammenlignet med de utenlandske. Resultatene fra det slaktehygieniske regnskapet blir sammenfattet i en totalscore som forteller hvor slakteriet ligger med sin hygiene på en skala hvor 100 % tilsvarer at alt blir gjort hygienisk riktig, og 0 % at alt blir gjort feil. Denne totalscoren for de hygieniske regnskapene er en veldig grov karakterisering av de hygieniske forholdene som ble observert langs slaktelinja den dagen regnskapet ble gjennomført. Dette er en generalisering av en lang rekke faktorer som kan påvirke hygienen på slaktene, og en slik score vil ikke gi et fullstendig og godt bilde av slaktehygienen på det enkelte anlegg.
Storfeslakteriene fikk alle nokså jevne resultater på det hygieniske regnskapet, bortsett fra ett slakteri som fikk en vesentlig dårligere totalscore (Figur 1 og 2). Småfeslakteriene viste en større variasjon med tanke på samlet totalscore i prosent (Figur 1 og 2).
De foreløpige analysene viser at det er en viss sammenheng mellom samlet totalscore på det hygieniske regnskapet og antall Enterobacteriaceae og E. coli på slakteskrottene. Vi arbeider videre med statistiske analyser og skal også se nærmere på de mer detaljerte resultatene av de hygieniske regnskapene på de enkelte slakteriene (Figur 3) blant annet for å se om vi finner noen bedre sammenheng med de mikrobiologiske resultatene.
Figur: Plottet viser gjennomsnittlig bakterietall (i log10 CFU/cm2) for E. coli på henholdsvis storfe- (i blått) og småfeskrotter (i rødt) fra vår prøvetaking av varme slakt ved de forskjellige slakteriene. HR sum % (nederste akse) viser samlet totalscore for hygienisk regnskap. En høy totalscore i prosent (80 %) betyr et godt resultat, mens en lav score gir et dårlig resultat. (Obs: Aksen er snudd, slik at en høy HR sum % som er et hygienisk godt resultat vil komme helt til venstre på aksen).
Figur: Plottet viser gjennomsnittlig bakterietall (i log10 CFU/cm2) for Enterobacteriaceae på henholdsvis storfe- (i oransje) og småfeskrotter (i grønt) fra vår prøvetaking av varme slakt ved de forskjellige slakteriene. HR sum % (nederste akse) viser samlet totalscore for hygienisk regnskap. En høy totalscore i prosent (80 %) betyr et godt resultat, mens en lav score gir et dårlig resultat. (Obs: Aksen er snudd, slik at en høy HR sum % som er et hygienisk godt resultat vil komme helt til venstre på aksen).
Figur: Diagrammet viser et mer detaljert resultat for det hygieniske regnskapet på en småfelinje. 100 % av optimal betyr at på denne posisjonen har slaktingen denne dagen blitt utført på hygienisk best mulig måte. Jo høyere prosentandel av optimal – jo bedre hygiene.