Fagmagasinet Go'mørning

Spørsmål og svar - klassifisering med lengdemåling

Her er noen av de oftest stilte spørsmålene om klassifisering med lengdemåling av storfe.

15 okt, 2021

Hvorfor er klassifiseringssystemet for storfe endret?

Målet med å innføre en klassifiseringsmetode basert på lengdemåling for storfe er å få en objektiv klassifiseringsmetode som gir samme resultat uansett hvilket slakteri man leverer til og som ikke avhenger av en klassifisørs subjektive vurderinger.

Grunnidéen i et klassifiseringssystem er å gi hvert enkelt slakt en rettferdig kvalitetsvurdering som grunnlag for verdifastsettelsen. Ingen målesystemer er perfekte, men vi arbeider hele tiden med å ha et velfungerende system. Klassifiseringssystemene bør baseres på objektive mål som vekt, lengdemål, alder og rase. Slike målinger er etterprøvbare. Klassifiseringen må kunne holde arbeidstempoet på slaktelinja, være robust over tid og fungere likt på tvers av geografi og slakterier. Ikke minst må løsningene være kostnadseffektive.

Sammenheng med EUROP-systemet

Det felles europeiske klassifiseringssystemet EUROP ble innført i Norge i 1996.

  • Klassifisering med lengdemåling vil være kalibrert mot de subjektive normene som legges til grunn for EUROP-skalaen.
  • Før 2019 ble klasse fastsatt ved visuell bedømming gjennomført av trenede klassifisører som jevnlig ble testet og kalibrert.
  • Klassifisering med lengdemåling har gitt svært gode resultater når det gjelder å klassifisere i henhold til EUROP-skalaen. Systemet er driftssikkert og kostnadseffektivt.
  • Klassifiseringsmetoder basert på bildeanalyse er også på markedet. Disse metodene er relativt dyre og har ikke gitt bedre resultater.

Hvordan kom Klassifiseringsutvalget fram til sin beslutning om å endre metode?

  • Animalia overleverte en rapport til Klassifiseringsutvalget i august 2017 hvor konklusjonen var at klassifisering med lengdemåling hadde like høyt presisjonsnivå som klasse fastsatt av klassifisør.
  • Klassifiseringsutvalget vedtok i september 2017 å innføre en ny metode for klassifisering av storfe fra 2019. Beslutningen om å innføre den nye metoden ble tatt på bakgrunn av flere forsøk gjennomført av Animalia fra 2013 til høsten 2017.
  • Klassifisering med lengdemåling er relativt billig å innføre for slakteriene – noe som har gjort det mulig for alle de norske slakteriene å investere i dette.

Hvordan bestemmes klassen ved hjelp av lengdemåling?

  • Ved klassifisering med lengdemåling får slaktene beregnet klassen ved hjelp av en likning der data fra Husdyrregisteret og data registrert på slaktet inngår.
  • Fra Husdyrregisteret hentes informasjon om alder i antall dager, kjønn og rase.
  • På slakteriet blir slaktet veid og lengdemålt. I tillegg blir slaktene inndelt i kategorier ut fra alder og kjønn, eksempelvis Ung okse, Ku, Kalv osv.
  • For å komme fram til slaktets klasse er det utviklet egne formler for hvert kjønn.
  • Alle slakt inndeles i 9 rasegrupper etter informasjon fra Husdyrregisteret om rasene til alle 16 tippoldeforeldrene. Inndelingen i de ni gruppene reflekterer gruppenes relative kjøtt- og beininnhold.

Tabell 4: Rasegruppene som inngår i beregningen

Nr.

Rasegruppe

1

Kombi

NRF (rase 01); Jersey (rase 02); Sidet Trønder (rase 03); Telemark (rase 04); Dølafe (rase 05); Raukolle (rase 06); Sør- og Vestlandsfe (rase 07); Vestlandsfe (rase 08); Rødt Dansk (rase 10); Brown Swiss (rase 11); Jarlsberg (rase 12); Canadisk Ayrshire (rase 14); Montbeliard (rase 15); Mørefe (rase 16); Normande (rase 17); Ukjent (rase 99)

2

Små kjøttfe

Fleichvieh (rase 13); Scottish Highland (rase 27); Tiroler Grauvieh (rase 28); Dexter (rase 29); Galloway (rase 31); Salers (rase 32); Chianina (rase 33); Mini Hereford (rase 35); Wagyu (rase 39); Jak (rase 40); Krysning (rase 98);

9

Holstein

Holstein (rase 09)

21

Hereford

Hereford (rase 21);

22

Charolais

Charolais (rase 22);

23

Angus

Aberdeen Angus (rase 23)

24

Limousine

Limousine (rase 24); Piemontese (rase 30)

25

Simmental

Simmental Kjøtt (rase 25);

26

Blonde

Blonde D’aquitaine (rase 26);

 

  • Først beregnes slaktets K-faktor. K-faktor er et forholdstall mellom vekt og lengde, som er nært beslektet med prinsippet for beregning av BMI hos mennesker.
  • Deretter beregnes slaktets klasse ved hjelp av en likning med følgende faktorer: k-faktor, rasegrupper, lengde, vekt, alder og kjønn.
  • Klassen regnes ut med to desimaler og rundes av til nærmeste hele tall i tråd med EUROP-skalaen. I beregningen er det slaktets k-faktor og rasegruppe som har størst påvirkning på klassen.

NB - Fullstendige og riktige registreringer i Husdyrregisteret er en forutsetning for å få et riktig oppgjør for slaktet.