Både klassefastsetting med bruk av lengdemåling og visuell bedømming av slaktene følger EUROP-systemet og dets klasseinndelinger. EUROP beskriver visuelt bedømt kjøttfylde i slaktene. Hvor godt EUROP beskriver slaktenes utbytte av kjøtt, fett og bein på norske slakt undersøkes i et doktorgradsarbeid hos Animalia. Trolig vil resultater foreligge i løpet av 2022.
Avvik vil alltid forekomme
Ved klassifisering fastsettes slaktets kategori, klasse og fettgruppe. Klasse ble tidligere fastsatt manuelt av klassifisøren på slaktelinja ved visuell bedømmelse av sju linjer på slaktet. Ved klassifisering med lengdemåling får slaktene beregnet klassen ved hjelp av en matematisk likning der data fra Husdyrregisteret og data registrert på slaktet inngår. Mer om klassifisering av storfe kan du lese her
Uavhengig av om klasse fastsettes ved bruk av lengdemåling eller ved visuell bedømming, følges EUROP-skalaen. Disse metodene skal derfor gi tilnærmet samme resultat. Animalias klassifiseringskonsulenter setter fasit for klassebedømmingen.
Avvik mellom fasit og klasse fastsatt på slakteri vil imidlertid forekomme, uavhengig av metode for klassesetting. Avvik bør imidlertid ikke være systematiske – for eksempel at klassifisering med lengdemåling konsekvent gir høyere klasse enn fasit.
Det er 15 klasser i EUROP-systemet. Disse kan omregnes til en tall-skala som brukes ved beregning av gjennomsnitt og differanser. Sammenhengen mellom de 15 nummer-klassene og EUROPs slakteklasser er slik:
Sammenligninger av fasit og fastsatt klasse
For å se hvordan overgangen til klassifisering med bruk av lengdemåling eventuelt påvirker klassesettingen, har vi gjennomført noen sammenligninger basert på innsamlede data de siste ti årene. Dette er oppsummert i tabell 1 under.
Tabellen inneholder
- 2011-2018: beregnet gjennomsnittlig klasse for slakt som er klassifisert både av slakterienes klassifisører og Animalias klassifiseringskonsulenter (fasit).
- 2019-2020: beregnet gjennomsnittlig klasse hvor klassifiseringsresultater fra Animalias klassifiseringskonsulenter (fasit) sammenlignes med resultater fra klassifisering med lengdemåling. Disse dataene er brukt til å lage likningen for klassifisering med lengdemåling gyldig fra januar 2021.
- 2021: beregnet gjennomsnittlig klasse for klassifiseringsresultater fra Animalias klassifiseringskonsulenter (fasit) sammenlignet med resultater fra klassifisering med lengdemåling (ikke knyttet til arbeidet med likningen). Alle slakt som blir skåret ned ved Animalias pilotanlegg (forsøksskjæreavdeling) er klassifisert ved hjelp av lengdemåling på slakteriet. De fleste av disse blir også manuelt klassifisert av Animalias klassifiseringskonsulenter for å få påfyll av data for dyr som er klassifisert ved bruk av begge metoder. Dataene kan brukes ved overvåking og videreutvikling av klassifiseringslikning.
Tabell 1: Gjennomsnittlig klasse på en skala fra 1 – 15 for kategori Ung okse. Antall dyr som inngår i gjennomsnittet er vist i kolonnen «antall». «Animalia» er klasse satt av Animalia sine klassifiseringskonsulenter, dvs. reklassifisiering/fasit. «Slakteri» er klasse satt av klassifisør på slakteri. «Lengdemåling» er klasse satt ved lengdemåling, ved bruk av likningen fra januar 2021.
Tabell 1 viser at det er minimale forskjeller mellom fasitklasse satt av Animalia og klasse fastsatt av slakteriet (visuelt eller ved bruk av lengdemåling), for alle perioder. I de fleste tilfellene med avvik har Animalia satt en litt lavere fasitklasse enn klassen slakteriet har fastsatt. Få dyr bak de fleste gjennomstallene i tabellen gjør at forskjellene blir mer tilfeldige. For alle raser som er representert med 10 slakt eller mer er avviket 0,2 klasser eller mindre. For langt de fleste slaktene (de sju øverste rasene i perioden 2019-2020) er forskjellen 0,1 klasse eller mindre, altså svært liten. En forskjell på 1 klasse tilsvarer eksempelvis forskjellen fra R til R+. Tabellen viser en marginal tendens i retning av at slakterienes klassifisører har bedømt slaktene noe høyere enn Animalias klassifiseringskonsulenter. Dataene for 2021 viser en marginal tendens i retning av at klassifiseringen med lengdemåling har bedømt slaktene noe høyere enn Animalias klassifiseringskonsulenter.
Sammenhengen mellom fastsettelse av klasse ved lengdemåling og visuell bedømmelse etter EUROP-skalaen på rase- og klassenivå
Figurene under viser klasse fastsatt med likning ut fra lengdemåling på x-aksen og visuell klassefastsettelse av Animalia sine klassifiseringskonsulenter på y-aksen. Dette vises både for alle raser samlet (Figur 1), og fordelt på ulike raser (figur 2). Svarte små punkter representerer data fra 2019-2020. Blå større punkter er data fra 2021, og viser på nye data hvor godt klasse fastsatt ved lengdemåling samsvarer med fasit-klassen fra Animalia. Som figurene viser, er det godt samsvar mellom fasitklasse og klasse satt ved lengdemåling. Selv om det er få observasjoner for mange av rasene, er sammenhengen tydelig.
Punkter mellom de to grønne linjene viser individer med klassifiseringsfeil mindre enn én klasse. Dette er godt innenfor forventet og akseptabel feilmargin. Slakt som ligger på oversiden av den røde linja har fått bedre resultat i fasitklassifiseringen enn ved klassifisering med lengdemåling. Slakt som ligger under den røde linja har fått bedre klasse ved klassifisering med lengdemåling enn ved fasitklassifiseringen. For alle raser er skjevhetene små og innenfor akseptable grenser (grønne linjer).
Figur 1: Sammenhengen mellom klasse satt av Animalia sine klassifiseringskonsulenter og klasse satt ved lengdemålingslikning, samlet for alle raser. Data fra slakt reklassifisert av Animalia i 2019-20 (svart) og i 2021 (blå).
Figur 2: Sammenhengen mellom klasse satt av Animalia sine klassifiseringskonsulenter og klasse satt ved lengdemålingslikning, for ulike kjøttfe-raser. Data fra slakt reklassifisert av Animalia i 2019-20 (svart) og i 2021 (blå). Trykk på pilene for å se de ulike rasene (totalt sju raser).
På samme måte som vi kan sammenligne Animalias fasitklasse mot klasse satt fra lengdemåling, kan vi vurdere klasse satt av Animalia og slakteriklassifisør. Som vi ser av figuren under, er det også her en god sammenheng. De største avvikene (rundt klassen R) finner vi for NRF-slakt. Detaljerte figurer for enkeltraser finner du her
Figur 3: Sammenhengen mellom klasse satt av Animalia sine klassifiseringskonsulenter og klasse satt av slakteriets klassifisører, samlet for alle raser. Data fra slakt reklassifisert av Animalia i 2011-2018.
Slakteutbytte for ulike raser
Årlig bestiller Totalmarked kjøtt og egg nedskjæringsforsøk av Animalia for gris, lam, sau og storfe. Hvor mange storfe som skjæres varierer fra år til år, det samme gjør fordelingen på ulike kategorier. Totalmarked benytter resultatene i hovedsak til å sikre at verdien av stykningdsdelene som selges stemmer med engrosprisen på slaktet. Det er avgjørende at en har oversikt over den faktiske mengden med kjøtt, fett og bein for å kunne sette prisen på de enkelte stykningsdelene og sikre at bonden og Nortura tar ut prisen på hele slaktet . I tillegg benytter Totalmarked kjøtt og egg data fra nedskjæringsforsøkene for å sette prisforholdet mellom klassene i EUROP-skalaen.
Hovedmålet med nedskjæringen for Totalmarked kjøtt og egg er altså å få et grunnlag for priskalkulering på slakt og produkter av slakt. I tillegg blir de fleste slaktene som kommer til Animalias skjæreavdeling reklassifisert av Animalias klassifiseringskonsulenter. Dette er et viktig grunnlag i klassifiseringsarbeidet. Utvalget av slakt i skjæredatabasen har som langsiktig mål å gjenspeile fordelingen av slakt i henhold til kategori, klasse, fettgruppe, kjøtt- og melkeraser i Norge. Det er dermed de største gruppene av slakt som har høyest forekomst i databasen, men det er også en del grupper som er svakt representert.
Animalias pilotanlegg bestiller slakt gjennom hele året i henhold til Totalmarkeds prioriteringer. Slaktene kommer hovedsakelig fra Nortura. Tilgang på dyremateriale fra uke til uke og andre forhold vil påvirke utvalget av slakt som faktisk kommer inn.
Mer om nedskjæring av storfe på Animalias pilotanlegg
Tabell 2: Beregnet utbytte av kjøtt, fett og bein for ulike raser, kategori Ung okse. Utbytteberegninger etter nedskjæring ved Animalias pilotanlegg, periode 2019-2021.
Nedskjæringsmaterialet på storfe for årene 2019 til 2021 består av totalt 417 slakt. Animalia har nedskjæringsdata på storfe fra langt tilbake, men siden vi snakker om en evaluering av klassifisering med lengdemåling, er det naturlig å se på slakt som er lengdemålt. Tall for kategori Ung okse er vist i tabell 2. Tabellen viser at det er naturlig variasjon mellom raser i andel kjøtt, fett og bein.
Slaktene skjæres ned etter et fast skjæremønster, i henhold til Totalmarkeds bestilling, basert på Norturas råvarehåndbok. Hver kvarting registreres for seg, og det er ca. 350 registreringer per skrott. I denne oppsummeringen har vi brukt nedskjæringsdata som beskriver et slakt som ferdig nedskåret med beregnet adskilt utbytte av kjøtt-, fett-, bein og avfall.