I forbindelse med at Fatland Oslo har tatt ibruk klassifiseringsinstrumentet Autofom, har vi dissekert 219 slakt, som grunnlag for oppdatering av likninger for beregning av slaktenes kjøttprosent. De endelig resultatene er ikke klare. Det er allikevel ikke venta store endringer i middel kjøttprosent nivå.
Alle slaktene i disseksjonsforsøket er målt med både Autofom og GP7. Hensikten med det er at klassifiseringsnivået skal bli så likt som mulig for begge klassifiseringsinstrumenter. Begge instrumenter blir sammenlikna med samme mal.
Figur: Utvikling i middel kjøttprosent for slaktegris
Autofom er utvikla i Danmark. Grisene blir dratt over en bøyle hvor det er støpt inn 16 ultralyd «hoder» (transducere). Disse hodene sender lydbølger innover i slaktet. Disse bølgene reflekteres i overgangene mellom kjøtt og fett. På den måten kan instrumentet måle tykkelsen på de ulike lagene og indirekte beregne slaktets kjøttprosent. Metoden er hva man kaller «non destruktiv», dvs. alle mål gjøres fra utsiden av slaktet.
GP7 er utvikla i Sverige av et firma fra New Zealand. En sonde stikkes inn i slaktet på spesifiserte steder. GP7 instrumentet er utstyrt med evnen til å sende ut lys og motta lys tilbake. På den måten kan instrumentet gjenkjenne vevstypen, kjøtt eller fett, og måle hvor lange de ulike områdene er innover i stikket. Det er lengden på kjøtt- og fettområdet som indirekte er et uttrykk for slaktenes kjøttprosent.