Norsk storfe har aldri vært fetere

De første tallene fra klassifiseringen i 2017 viser en stor økning i fethetsgraden på storfe. 67 % av alle storfe får pristrekk på grunn av overfethet.

Av over 11 tusen storfe har 67  % av slaktene fått pristrekk på grunn av fethetsgraden. Hvorfor skjer dette? Det er slakta omtrent like mange dyr i år som i fjor. 63 % av Ung okse får nå dette pristrekket. For 20 år siden var det kun halvparten av dette som fikk dette pristrekket. 

Er det de nye kvalitetstilleggene som får produsentene til å fore hardere? Det er slaktet forholdsvis mange flere Ung okse i år, "på bekostning" av Ku og Ung ku. Siden slakt av hunndyr i utgangspunktet er fetere, så skulle en forvente en nedgang i fethetsgraden. Men nei, den stiger. 

Middelvektene for Ung okse har gått opp med 9,7 kg til 319,6. Dette er nok hovedårsaken. Slaktevekttilveksten, målt i gram per dag, har gått med 15 gram per dag. I tillegg har slaktedyrene levd 3 dager lengre enn i fjor på samme tid. Mye av denne siste tilveksten er FETT. 

Tallene viser at slakt av Ung okse må i år veie 7 kg mer for å oppnå klasse O sammenliknet med i fjor. For O+ er den samme "vektkravet" økt med 6 kg. I fjor var 70 % av slaktene i O+ overfete, det samme tallet i år er 76 %. For klasse O er økningen fra 52 til 60 %.

Er det omsetningsgrunnlag for mer storfefett?