Som grunnlag for justeringen som nå gjøres er et nedskjæringsprosjekt med 227 slakt over to år. Den nye beregningen vil medføre at avregnet kjøttprosent vil i gjennomsnitt øke med 0,7 % enheter i forhold til gjeldende beregning .
Årsaken til at den nye ligningen kommer ut med en høyere kjøttprosent er at forholdet mellom tykkelsen på fett- og kjøttlaget i det punktet som måles på grisen og grisens totale kjøttprosent har økt noe igjennom perioden. Det kan være flere grunner til at kjøttprosenten øker, men en forklaring er trolig at avkom av TN70-purka har en noe høyere kjøttprosent enn gris av tidligere genetisk opphav.
Ved justering av beregningen for kjøttprosent i 2019 har vi hatt god kontroll med rasekrysningene som inngikk i nedskjæringsforsøkene. Som nødvendig kontroll ble det hentet inn materiale fra flere slakterier, både innen Nortura og KLF-tilknyttede slakterier. Vevsprøver ble tatt fra hver slaktegris og disse ble sendt til DNA analyse for å forsikre oss om at vi tok hensyn og hadde kontroll med alle rasekrysningene. Det positive er at vi ser en lik utvikling i kjøttprosent mellom rasene.
Økonomien i svineproduksjonen er presset. Markedsregulator har lagt opp en prisløype på slaktegris i 2019 og 2020 med mål om å ta ut målpris. Justeringen av beregning av kjøttprosent medfører at markedsregulator gjør en liten endring av prisløypa for å sikre uttak av målpris. Endringen på 30 øre er en teknisk justering for å unngå overnotering over målpris for målprisåret 19/20. Bonden og industrien vil derfor i praksis ikke få noen justering av prisnivået som følge av at prisløypa justeres. I tillegg har markedsregulator justert pristillegget for kjøttprosent for å sikre at den samlede kjøttkvaliteten på grisen blir best mulig.