Storfe: blir stadig tyngre, økning på 5 kg siste år. Noe av årsakene til dette er en økende kjøttfeandel og en generell vektøkning for alle fe typer. I øyeblikket er andelsprosenten på 32, en liten økning fra i fjor, men 4 %enheter høyere enn for to år siden. I gjennomsnitt er kjøttfeet 23 kg tyngre enn mjølkefeet. Vektøkningen siste år er omtrent lik. Andelen av hunnkjønn er nede på 41%, en liten nedgang siden i fjor, men nær 4 %enheter lavere enn for to år siden.
Både middel klasse og fettgruppe øker. Dette betyr jo at dyra har større kjøttfylde, men samtidig at de har blitt fetere. Få produsenter reagerer på pristrekket i fettgruppe 3-. Det er i svært liten grad diskusjon rundt den økende fettproduksjonen på storfeslakt. Tiltak her kan være å velge raser som avleirer mindre fett/ alternativt avleirer fettet senere i dyrets liv.
Gris: Siste disseksjon/ kalibrering av kjøttprosentlikninger for gris viste at kjøttprosentnivået for norsk gris i gjennomsnitt ble justert opp med 0,26 % enheter. I praksis har kjøttprosenten holdt seg stabil, hvilket kan ha sammenheng med «sommer kjøttprosent», som er lavere enn ellers i året og det høye vektnivået på slaktegrisene.
En endring for slaktegrisen ser ut å være at den kan høy kjøttprosent til tross for høye slaktevekter. Fortsatt er det en negativ sammenheng mellom slaktevekt og kjøttprosent, men i gjennomsnitt slår ikke dette så kraftig ut lenger. Dette kan ha både genetiske og miljømessige årsaker. Det er avlet fram en gris eller utviklet et for som gjør at det ikke avleires så mye fett/ eventuelt forsinker fettavleiringen.
Sau/lam: Hos voksen sau ser vi at slaktevektene går opp, 3,5 kg over 25 år, mens slaktene bedømmes med lavere fettgruppe enn tidligere. Middel fettgruppe har gått ned fra 8,9 til 7,7. Dette ser ut til å være en trend, og en positiv trend. Hvorfor det skjer kan en bare spekulere i. Det er vanskelig å komme utenom en avlsmessig endring.
Hos lammene ser det ut til at klasseframgangen har stoppet opp. De oppnår omtrent samme middel klasse de siste 7 årene. Også her kan en spekulere. Kanskje er dette en ønsket utvikling, en ønsker ikke større «kjøttfylde» på lammene.