Det er ikke bare kostholdet som påvirker risikoen for tarmkreft

Rapporten bygger på verdens største forskningsprogram om kosthold, fysisk aktivitet og kreft.

World Cancer Research Fund (WCRF) jobber kontinuerlig med å gjennomgå forskning som ser på sammenhengen mellom livsstilsfaktorer og forebygging av kreft. De har gitt ut en rekke gjennomganger og rapporter knyttet til dette.

En helhetlig tilnærming til kosthold, livsstil og kreftrisiko

Tarmkreft (tykk- og endetarmskreft) er den tredje mest vanlige kreftformen i verden. De siste årene har det også vært en økning av forekomsten av tarmkreft blant de under 50 år i høy-inntektsland. Norge er blant landene med høyest forekomst.

Kosthold spiller en viktig rolle i utviklingen av tarmkreft. Tradisjonelt har kreftforskning fokusert på sammenhengen mellom enkelte næringsstoffer og matvarer og kreftrisiko. Selv om det er viktig å forske på ulike matvarer og næringsstoffer, har denne tilnærmingen flere begrensninger når man skal undersøke hvilken effekt de har på utvikling av livsstilsykdommer, ifølge WCRF.

Vi spiser ikke enkelte næringsstoffer og matvarer for seg selv – de spises sammen med mange andre matvarer, med ulikt innhold, som er tilberedt på forskjellig vis, og inntas i ulike typer kostholdsmønstre gjennom mange år. Spiser vi mye av en eller flere matvarer, spiser vi kanskje mindre av andre. Dette har betydning for hva effekten blir på helsa vår. I tillegg spiller blant annet kroppsvekt, fysisk aktivitet, alkohol og sigarettrøyking også inn.

Når man skal undersøke hva som kan forebygge kreftutvikling, mener WCRF at forskningen bør ha en helhetlig tilnærming, der ulike faktorer i kostholdet og livsstilen vår kombineres.

I en rapport fra 2018, der WCRF/AIRC* oppsummer sammenhengene mellom ulike kostholds- og livsstilsfaktorer og kreftforebygging, fant man ikke sterk nok dokumentasjon til å konkludere med at det er en sammenheng mellom ulike kostholds- og livsstilsmønstre og utviklingen av kreft. Ifølge WCRF har det siden den gangen skjedd en betydelig utvikling i forskningen på dette området.

Et kostholdsmønster handler om hvilke typer mat og drikke vi vanligvis inntar, i hvilke mengder og hvor ofte. Et livsstilsmønster inkluderer i tillegg faktorer som fysisk aktivitet, kroppsvekt, alkoholforbruk og røyking. Når disse kombineres, snakker vi om kostholds- og livsstilsmønstre – eller det WCRF kaller DLP (Dietary and Lifestyle Patterns).

Mer enn kostholdsmønsteret som er avgjørende

Rapporten undersøker flere kostholdsmønstre, der de fleste kjennetegnes av et høyt inntak av frukt og grønt, fiberrike matvarer og som inkluderer meieriprodukter. I tillegg har slike kostholdsmønstre et lavt til moderat inntak av rødt kjøtt og er uten eller har et lavt inntak av bearbeidet kjøtt og alkohol. Eksempler på disse kostholdsmønstrene er middelhavskostholdet og WCRFs kostholdsanbefalinger fra 2018.

Forskerne konkluderer med at det kun er to kostholdsmønstre der dokumentasjonen er sterk og viser en sannsynlig sammenheng med tarmkreft. Dette er kostholdsmønstre der ulike matvarer blir scoret etter som de er positivt assosiert med økt inflammasjon og høyt insulin (deriblant rødt og bearbeidet kjøtt, sukkerholdig drikke og fine bakevarer), og hvilke som er negativt assosiert med dette (inkludert fullkorn, frukt, grønnsaker og kaffe).

Forskerne finner derimot ikke dokumentasjon på at kostholdsmønstre som er i tråd med WCRFs anbefalinger i seg selv er forbundet med redusert kreftrisiko. Men når slike kostholdsmønstre kombineres med kroppsvekt og fysisk aktivitet, viser resultatene at det er sterk dokumentasjon på at det sannsynligvis er en sammenheng med risikoen for å utvikle tarmkreft. Dette er trolig på grunn av en kombinasjon av mekanismer som handler om mer enn kostholdet, ifølge forskerne.

Dette er første gang WCRF konkluderer med at det er sterk nok dokumentasjon til å gi anbefalinger på dette området.

Figur: Fra Dietary and lifestyle patterns for cancer prevention: evidence and recommendations from CUP Global, WCRF. Oversatt til norsk av Animalia.

Fortsatt råd om at inntaket av rødt kjøtt kan være 350-500 g i uken

WCRF konkluderte i 2018-rapporten at rødt og bearbeidet kjøtt er assosiert med en økning i risiko for å utvikle tarmkreft. Forskningen på området viser at sammenhengen er tydeligst mellom inntak av bearbeidet kjøtt og risiko for tarmkreft. Her klassifiseres sammenhengen som «overbevisende», mens sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og tarmkreft er satt til «sannsynlig».

Den seneste rapporten fra WCRF går ikke bort fra denne konklusjonen, men setter det i et større perspektiv. WCRF uttalte i 2018 at det virket mindre og mindre sannsynlig at én ingrediens eller matvare i seg selv øker eller reduserer kreftrisikoen, men at det heller er kombinasjonen av ulike mønstre som har betydning. Det er dette de nå finner tydeligere i forskningen de har gått gjennom.

For å forebygge tarmkreft er anbefalingen fra WCRF å ha et variert kosthold, være fysisk aktiv, ha en sunn kroppsvekt og unngå sigarettrøyking. I et slikt kosthold bør frukt, grønnsaker og fiberrike matvarer prioriteres. I tillegg bør matvarer som inneholder kalsium, slik som meieriprodukter, samt kaffe inkluderes. Inntaket av rødt kjøtt kan ligge mellom 350-500 g i uken, og inntaket av bearbeidet kjøtt bør unngås. Dette gir en god balanse mellom å tilføre tilstrekkelig med essensielle næringsstoffer og å forebygge tarmkreft, ifølge WCRF.

Rapporten understreker at sjansene for å forebygge kreft blir større jo flere helsefremmende faktorer som inngår i livsstilen vår, samtidig som de faktorene som kan ha negativ innvirkning på helsa, er lavest mulig.

*World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research utga denne rapporten i 2018

Kilder

^{World Cancer Research Fund International. Dietary and lifestyle patterns for cancer prevention: evidence and recommendations from CUP Global. 2025. Tilgjengelig fra www.wcrf.org/DLP}

^{World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. Continuous Update Project Expert Report 2018. Tilgjengelig fra https://www.wcrf.org/research-policy/}