Katteluker kan bidra til å gi viktige svar om verpehønehelse

Søkeordene «keelbone fractures in laying hens» gir 18 000 artikkeltreff hos Google Scholar. Majoriteten av disse studiene har undersøkt forekomst i ulike land, driftssystemer og hybrider, så dette vet vi ganske mye om. Men når det kommer til hvorfor hønene får brudd, er det fortsatt store kunnskapshull.  

Er eggene årsaken? 

Flere studier har vist at haner ikke får kjølbeinsbrudd og at høner som behandles hormonelt for å unngå egglegging heller ikke får brudd. En dansk studie har pekt på en sammenheng mellom kjølbeinsbrudd og små høner som legger store egg. Dette ble funnet ved å undersøke store flokker.  Tilsvarende data på enkeltdyr oppstallet i kommersielle aviarsystemer finnes ikke fordi man ikke får til å koble egg og høne i slike hus. Dette er nok en årsak til at vi vet lite om eggets betydning for forekomsten av kjølbeinsbrudd. 

Frihet skaper hodebry 

94 prosent av norske verpehøns holdes frittgående i aviarsystemer. Dette innebærer at hønene har fri tilgang til ulike typer innredning som vagler, strøbad og redekasser. Høner er sterkt motivert til å legge egg på et mørkt og beskyttet sted. Derfor vil de fleste hønene naturlig trekke til redekassene når de skal verpe. Redekassene er åpne, og fuglene kan legge egg i hvilket rede de ønsker. Dette gir frihet og fleksibilitet for hønene, men er en utfordring for forskere som trenger å vite hvilken høne som har lagt hvilket egg.  

94 prosent av norske verpehøns holdes i aviarsystemer hvor de går fritt, og de finner selv en redekasse å legge egg i. I dette forsøket var det viktig å sikre informasjon om hvilken høne som hadde lagt hvilket egg. Hønene lærte veldig fort å håndtere kattelukene slik at de la egg i «sin» redekasse.

Fotograf : Foto: Animalia / Käthe Kittelsen

Pilotforsøk med katteluker 

I hele mars hadde Animalia ved Helsetjenesten for fjørfe en pilotstudie gående på Senter for husdyrforsøk på NMBU, Ås. Studien var på forhånd søkt om og godkjent av Forsøksdyrutvalget. Vi bygde et mini-aviar for seks høner, med strø, vagler, mat, vann, melormer og seks redekasser, alle med katteluke. Hønene var 21 uker gamle da de kom.  

Ved ankomst fikk hønene satt inn en mikrochip i nakken, av samme type som brukes til hund og katt. Hver chip har et eget identitetsnummer som ble koblet opp til én spesifikk katteluke. Den første uken lot vi lukene stå i ulåst posisjon, slik at hønene fritt kunne velge hvilken redekasse de ville benytte. De første dagene lot vi hønene være i fred, og de fant fort ut hvordan de skulle dytte på lukene for å komme seg inn og ut. Etter en uke låste vi lukene, slik at hønene fra da av kun hadde tilgang til én redekasse hver.  

Vi var forberedt på at vi måtte trene og motivere hønene for at de skulle knekke koden. Men da vi undersøkte redekassene første morgenen etter at lukene var aktivert, fant vi ett egg i hver kasse. Hønenes sterke indre motivasjon for å legge egg på et mørkt og beskyttet sted gjorde at de helt på egen hånd feilsøkte seg frem til en luke som lot seg åpne. Dette fortsatte de med gjennom hele pilotforsøket. 

Håper på større prosjekt  

Piloten var en suksess siden den viste at det er mulig å holde hønene fritt i aviar i små grupper og allikevel vite sikkert hvilken høne som har lagt hvilket egg. Metodikken er sentral i en forskningssøknad som har som mål å undersøke om det er en sammenheng mellom eggdata og kjølbeinsbrudd på individnivå. Eggene vil bli samlet inn og merket med individnummer hver dag. De vil blant annet bli veid, målt og undersøkt for forekomst av dobbeltplomme. I tillegg er planen å røntgenfotografere hønene ukentlig i 30 uker. Dette gir oss en unik mulighet til å undersøke eggets betydning for utvikling av brudd i kjølbeinet hos verpehøns.  

Hvis prosjektet bevilges midler, vil forsøksoppstart med 60 høner skje i løpet av 2025.