For mange har dyr med lave slaktevekter og dårlig velferd

I 2002 ble det levert nesten 11 000 lam i kategori P-. I 2024 ble det levert 289 lam i samme kategori. I denne perioden ble innført ekstra kvalitetstilskudd på lam i kategori O og bedre. Slaktedata viser at det fortsatt er en del besetninger og enkeltdyr fra ganske mange besetninger som har for dårlig grunnleggende velferd. Det er grunnleggende i et normalt husdyrhold at dyra får tilstrekkelig ernæring og stell til å sikre god helse og normal vekst. Det er ikke nok at lammet holdes i live fram til slakt. Lammet må ha en normal vektutvikling og være i stand til å tåle normale belastninger uten å lide unødvendig. Dette omfatter alle slags påkjenninger fra vær og vind til håndtering i forbindelse med sortering, transport og slakting.

Altfor lav tilvekst

Av slaktestatistikken kommer det fram at en gruppe saueprodusenter leverer lam som har hatt en tilvekst på under 40 gram per dag fra fødsel til slakt. Da har fôring og beite vært for dårlig. Det betyr at disse lamma har få eller ingen ressurser til å tåle selv små påkjenninger. Det er for eksempel dokumentert at en mye høyere andel av avmagrede lam dør under transport. Slike lam skal enten få tilstrekkelig stell eller avlives, og beslutningen om eventuell avliving skal tas så tidlig at dyra ikke utsettes for unødvendig lidelse.

Klassifisering og rase

Vekt, kjøttfylde og fettmengde på et lammeslakt bestemmes av genetikk og miljø. Det er stor variasjon i voksenvekt mellom rasene. For å vurdere dyrevelferd på grunnlag av lammevekter og klassifisering, er det selvsagt nødvendig å relatere det til rase.

Dagens gammelnorsk sau har en voksenvekt for søye på 35-45 kg som er om lag halvparten av vekta til mer kjøttfulle raser som Norsk kvit sau (NKS). Videre har lamma til gammelnorsk sau ofte en fødselsvekt på 2 kg, mens vanlig fødselsvekt på NKS er 4 til 6 kg. Det er derfor ikke unaturlig at slaktevekta til et gammelnorsk lam i gjennomsnitt er 11,4 kg, mens den for NKS er rundt 19 kg.

Slaktedataene viser imidlertid at utfordringene med lette og magre lam ikke er ensidig knyttet til de lette rasene. De utgjør også en vesentlig andel av NKS-lammene som slaktes.

Figur 1: Antall saueprodusenter som har levert ett eller flere lam i de laveste vektgruppene i 2024.

Fett og dyrevelferd

Animalias slaktestatistikk viser at det er god sammenheng mellom slaktevekt under 10 kg og de tre laveste fettgruppene – altså lam som er avmagra på grunn av for lite næring gjennom hele eller i store deler av livet. Gjennomsnittlig slaktevekt for lam i fettgruppe 1- er 8,1 kg, fettgruppe 1 ligger på 10,7 kg, mens for fettgruppe 1+ er snittet 13,8 kg. Dette materialet er basert på alle slakta lam av alle raser. Det viser dermed ikke nyansene mellom rasene.

Vi har dessverre ikke god statistikk på rase, men erfaringsvis ser vi at gammelnorske lam fra gode besetninger ofte ligger i R-klassen, fettgruppe 2-3 og har slaktevekter fra 10 kg og oppover. Det viser at det er stor variasjon innen ulike raser og at det også er mulig å få god klasse på lette raser. Imidlertid er de tre laveste fettgruppene alltid knyttet til sjukdom, mangelfull ernæring eller en kombinasjon av disse.

Figur 2: Antall saueprodusenter som i 2024 hver for seg leverte lam med snittvekt i de nederste vektgruppene. Det var altså seks produsenter som leverte lam med gjennomsnittsvekt under fem kilo.

Besetningsproblem eller enkelttilfeller?

I Animalia sin statistikk over slakta lam i 2024 finner vi 165 produsenter som alle leverte lam med bekymringsverdig lav gjennomsnittsvekt. Totalt leverte disse produsentene 5036 lam med en snittvekt på 7,1 kg, middel fettgruppe 1+ og middel slakteklasse var P+. Det er grunn til å tro at dette er dyrehold hvor dyrevelferden ikke er tilstrekkelig ivaretatt og at de ikke driver i tråd med forskriftskravene for hold av småfe.

Problemet med lave vekter på lam er likevel ikke begrenset til et relativt lite antall problembesetninger. I 2024 var det 4600 produsenter som leverte totalt 6686 lam med slaktevekt under 7 kg.

Tilskuddet har økt

Produksjonstilskudd til sau er doblet fra 2014 til 2024, og er nå 2105 kroner per sau inntil 75 vinterfôra dyr.  Produksjonstilskudd skal bare gis når det drives «vanlig jordbruksproduksjon». Landbruksdirektoratet har fastsatt minstekrav for to produksjonskriterier; lam per søye og gjennomsnittlig slaktevekt. Disse kravene er basert på middeltall i Sauekontrollen.

For tilskuddssøknader i 2025 er minstekravet at det slaktes minst 0,58 lam per søye og en gjennomsnittlig slaktevekt på 12,88 kg.

Kommunene skal vurdere

Det er kommunene som vurderer og innvilger søknad om tilskudd. I en rapport fra mars i år har Landbruksdirektoratet gått gjennom grunnvilkårene for tilskudd og kommunenes praktisering og oppfølging av regelverket. Et av hovedfunnene er at kommunene har utfordringer med å vurdere og følge opp kravene til normal produksjon.

Animalias statistikk over antall lam slakta per landbruksforetak viser at 14,5 prosent av produsentene ikke oppfyller kravet til lam per søye. Det kan være naturlige grunner til at det blir slakta få lam per søye, f.eks. stort rovdyrtap, salg av livdyr eller høy rekrutteringsprosent. Men med bakgrunn i at terskelverdien for slakta lam per søye er satt så lavt som 50 prosent av snittet for rasen med fratrekk for 25 prosent påsett, så er det overraskende at hele 14,5 prosent av produsentene ikke oppfyller kravet til antall slakta lam per søye. Ut ifra direktoratets rapport er det grunn til å tro at de fleste av disse likevel får innvilget søknad om tilskudd.

Faller utenfor i kjøttkontrollen

Ved alle offentlige slakterier har Mattilsynet personell som utfører kjøttkontroll. Før slakting kontrollerer veterinæren fra Mattilsynet dyras allmenntilstand, Dersom et lam for eksempel virker påkjent, måles ofte temperaturen. Lam som framstår som friske vil til tross for avmagring bli godkjent for slakting. Etter slakting blir slaktet kontrollert etter patologiske kriterier. Det er kun hjemmel til å kassere et slakt dersom det har definerte diagnoser. Avmagring er en av disse diagnosene.

Kravet for å stille diagnosen avmagring er at det ikke finnes normalt fett rundt hjertet. Det minste lammet vi har registrert som godkjent slakt var på 3 kg slaktevekt.

Ut fra slaktedata er det grunnlag for å konkludere med at Mattilsynets vurdering ved slakting per i dag er et dårlig og ufullstendig grunnlag å vurdere dyrevelferd ut fra. Både enkeltdyr og systematiske besetningsproblemer faller i praksis utenfor kjøttkontrollens vurderingskriterier.

Gammelnorsk sau byr på utfordringer

De kommunale landbrukskontorene kan også inkludere rase i sin vurdering av søknader om produksjonstilskudd. Gammelnorsk sau har i Sauekontrollen et middel lammetall på 1,15. Med en terskelverdi på 50 prosent av gjennomsnittet og fratrekk for 25 prosent påsett, blir kravet til normalproduksjon 0,43 slakta lam per søye. Kravet til slaktevekt er en middelvekt på 8 kg, beregnet ut fra 70 prosent av snittet for rasen (11,4 kg). Kravet for å få tilskudd er dermed 3,45 kg slakta lam per søye.

Et annet forhold som er mye diskutert i forhold til gammelnorsk sau, er tilskuddet til kvalitetslam. I dag gis det 555 kr i kvalitetstilskudd for lam i O+ eller bedre uavhengig av vekt. I vektgruppen 9-10 kg slaktevekt fikk 36 prosent kvalitetstilskudd i 2024. I vektgruppen 8-9 kg fikk 17 prosent dette tilskuddet.

Ønsker leveransevilkår knyttet til levendevekt

Den store reduksjonen i magre lam som vi har sett de siste 20-årene kom i stor grad av endringer i tilskuddssystemet som gav saueprodusenten økonomiske insitament til forbedringer i drifta. Vi ser i dag at en gruppe saueprodusenter ikke responderer på økonomiske insitamenter fordi det økonomiske grunnlaget er tilskudd på voksen sau uten at det stilles nevneverdige krav til dyrevelferd og kvalitet. Animalia har oppfordret kjøttbransjen til å innføre leveransevilkår knyttet til levendevekt for å sikre at lam som slaktes oppfyller visse minimumskrav.