Dyrevelferdsprogrammene for fjørfe får flere indikatorer

Det fjørfenæringa til nå har omtalt som helseovervåkingsbesøk av veterinær vil fra 2025 kalles dyrevelferdsprogrambesøk – eller DVP-besøk. Det vil dermed bli likt som for andre dyreslag som svin, storfe og sau. Veterinærbesøkene er en sentral del av dyrevelferdsprogrammene (DVP), og de skal først og fremst være et nyttig besøk for bonden.

— På DVP-besøket går bonden og veterinæren sammen igjennom besetningen for å vurdere faktorer rundt dyrehelse, dyrevelferd og produksjonsresultater. Resultatet av besøket skal gi bonden oversikt over mulige forbedringsområder i sin produksjon og aktuelle tiltak. Besøket skal også bidra til dokumentasjon på at viktig dyrevelferdsregelverk etterleves, samt bidra til å dokumentere helse- og velferdsstatus i norsk fjørfeproduksjon, forteller prosjektleder Helsetjenesten for fjørfe i Animalia, Guro Vasdal.

Hvorfor flere indikatorer?

I dag er det kun en håndfull indikatorer som registreres på veterinærbesøkene. Det er ingen systematiske konsekvenser av eventuell dårlig dyrevelferd avdekket på besøket.

— Ved å inkludere flere indikatorer som scores på en skala fra 1 til 3, oppnår vi en mer solid og enhetlig vurdering av dyras velferd, en mer systematisk oppfølging av eventuelle avvik og økt kunnskap om utvikling og trender over tid i norsk fjørfenæring. Dette er også i tråd med hvordan besøkene gjennomføres i DVP for svin, storfe og sau, sier Vasdal.

Indikatorene vurderes av veterinær på hvert besøk og registreres i det nye fagsystemet Velferdsportal Fjørfe fra 2025. Her har både bonde og veterinær enkel oversikt over DVP-status for besetningen og frister for besøk eller lukking av avvik.

Hva vil DVP-veterinæren se etter?

På hvert DVP-besøk vil veterinæren registrere resultater for 18-20 ulike indikatorer, avhengig av produksjon. Indikatorene handler om dyrehelse, bondens daglige registeringer, smittevern, dyras atferd og fysisk miljø. De valgte indikatorene skal både si noe om dyrevelferd, gi pålitelige målinger og også være gjennomførbare å bruke i praksis. Til sammen skal de gi et godt totalbilde av besetningen.

Ulike fjørfeproduksjoner har et tilpasset sett med indikatorer basert på hva som er relevant. Men noen indikatorer, som korrekt bedøving og avliving, smittesluse og luft- og strøkvalitet, er felles for alle produksjoner.

Beskrives i besøksveiledere

Mer informasjon om DVP-besøket, indikatorer, vurderingskriterier og aktuelle forbedringstiltak er beskrevet i besøksveiledere tilpasset de ulike produksjonene.

— Veilederne er ment å fungere som støtte for både produsent og veterinær før, under og etter et besøk. De skal også bidra til lik vurdering av indikatorer og lik avviksbehandling mellom veterinærer, forklarer Guro Vasdal, og legger til:

— Det finnes til sammen åtte ulike DVP-besøksveiledere for fjørfe; verpehøns, oppal verpehøns, slaktekylling, kalkun samt oppal og rugeegg for både slaktekylling og kalkun. Disse finner du på informasjonssida Dyrevelferdsprogram for fjørfe