Import og innførsel av levende dyr - Slik beskytter vi norsk dyrehelse

KOORIMP (Husdyrnæringas koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) er et organ for at næringa kollektivt skal kunne håndheve krav til dyras helsestatus ved import utover kravene i det offentlige regelverket. KOORIMP ble opprettet av en samlet norsk husdyrnæring for å hindre innførsel av smittestoffer som kan gi sjukdom hos dyr og mennesker.

God bevissthet i næringa

I den tradisjonelle og etablerte delen av husdyrnæringa er det bevissthet om hvor god norsk dyrehelse er, og man er opptatt av å bevare den. Kulturen i næringa bidrar derfor i betydelig grad med å redusere import.

Et godt nasjonalt avlsarbeid som gir tilgang til et dyremateriale av høy kvalitet og som er konkurransedyktig sammenlignet med import. Dette er sannsynligvis den viktigste faktoren. Både GENO, Norsvin, NSG og TYR (tidligere Norsk Kjøttfeavlslag) har tatt denne rollen.

Import av avlsmateriale gjennom sæd og embryo er et reelt alternativ for storfe og småfe, det er billigere og har langt lavere risiko for å innføre smittsom sjukdom. GENO, TYR og NSG har selv importert og tilbudt utenlands sæd. For de som ønsker å prøve noe nytt blir dette en enkel, trygg og relativt rimelig løsning, forteller Birgit Ranheim, fagsjef Koorimp, Animalia.

Nytt trusselbilde

Organisert forebyggende helsearbeid og kompetente produsenter og veterinærer har sikret at dyrehelsa generelt har blitt bedre de siste 30 årene. Det gjelder både for produksjonssjukdommer og smittsomme sjukdommer. Antibiotikaforbruket har gått markert ned. En liten rekke av smittsomme sjukdommer som i betydelig grad preget de ulike produksjonene tidligere, er utryddet eller tilnærmet utryddet gjennom nasjonale saneringsprogram. Dette har vært med å heve produsentenes kompetanse og bevissthet om smittesikkerhet og helse.

Men stadig nye husdyrsjukdommer kommer nærmere Norge, globaliseringen øker og det gjør også risikoen for introduksjon av sjukdommer som kan være sjukdomsfremkallende for både mennesker og dyr. Trusselbildet er med andre ord i endring, men det er foreløpig ikke primært import av levende dyr som bidrar til dette. Det kan likevel over tid få betydning fordi det vil vanskeligere å stille legitime tilleggskrav dersom dyrehelsesituasjonen i Norge blir dårligere.

–Tilfeller av munn- og klauvsjuke i Tyskland, Ungarn og Slovakia og småfepest i Romania og Hellas er eksempler på sykdommer som kan true den gode helsestatusen til norske produksjonsdyr. Blåtunge er et eksempel på en sykdom vi fikk til Norge med infisert sviknott, og det kunne vi ikke gjøre så mye med. Men denne sykdommen kunne også kommet med innførsel av levende dyr eller avlsmateriale. Derfor er det alltid viktig å jobbe for å begrense mulighetene for innførsel av smitte. Og det er alltid levende dyr som utgjør den største risikoen for introduksjon av ny smitte, forklarer Ranheim.

Birgit Ranheim, fagsjef KOORIMP, Animalia. Foto Animalia / Caroline Roka

Alvorlige konsekvenser

Det har gjennom årene skjedd noen importer av produksjonsdyr som ikke har fulgt KOORIMPs tilleggskrav. I enkelte tilfeller har dette fått alvorlige konsekvenser.

– I 2005 ble det innført sau fra Danmark til Rogaland, og denne importøren fulgte ikke KOORIMPs krav. Det viste seg at de importerte dyra tok med seg fotråtesmitte og denne spredte seg i regionen som følge av et betydelig livdyrsalg. Kostnadene for å bli kvitt denne alvorlige sauesjukdommen har vært enorm, og historien viser hvor viktig en grundig kontroll av importdyr er, forteller Ranheim

Mulige sanksjoner

Den daglige driften av KOORIMP ivaretas av Animalia. Der er én person ansatt for å håndtere problemstillinger knyttet til import av levende dyr og avlsmateriale. Alle spesifikke krav knyttet til import og innførsel ligger på Animalias side KOORIMP - import, men det er likevel endel som tar kontakt for å få veiledning. Alle får informasjon om risikoen ved import av levende dyr og kostnadene ved det.

KOORIMP hadde ikke fått den betydningen det har uten å kunne stille noe makt bak kravene. I tilfeller der levende dyr importeres uten av KOORIMPs krav er fulgt, har husdyrnæringa ulike sanksjonsmuligheter. Slakterier kan nekte å betale for slakt, meierier kan nekte å ta imot melk og de vil ikke kunne oppnå godkjenning i KSL (Kvalitetssikring i Landbruket), noe som medfører et betydelig økonomisk tap. Samarbeidet med forsikringsbransjen bidrar også sterkt til økonomiske insentiver for å samarbeide med KOORIMP.

–En oppgave for oss fremover blir i enda større grad å få ut nok informasjon om formålet til KOORIMP og sørge for at alle kjenner til og følger regelverket for innførsel og import. Sykdomstruslene fra Europa er en god og viktig anledning til å fremme formålet med KOORIMP slik at vi sammen kan beskytte helsen til norske produksjonsdyr, avslutter Birgit Ranheim.