Husdyrnæringas importkontroll virker
Norge har antagelig den beste husdyrhelsa i Europa. For å ta vare på denne statusen, har næringa innført strenge krav for import av livdyr. Importkontrollen virker best når de som ønsker å importere velger å la det være.
På slutten av fjoråret ble det søkt om importtillatelse for en besetning på 20 melkekyr fra et europeisk land. En gård i Norge var kjøpt i et husdyrtett område, og det ble søkt til Mattilsynet om innførsel. I et slik tilfelle kan Mattilsynet ikke kreve mer enn 6 måneders karantene etter ankomst til Norge dersom alle tester er gjennomført og de er negative.
Koorimp, som er husdyrnæringas kontrollorgan, lager, oppdaterer og kontrollerer at kravene som næringa stiller oppfylles i tillegg. I dette tilfellet krevde næringa isolering i 24 måneder, altså 18 måneder lenger enn myndighetene. Fordi dyra etter hvert må ut, men fremdeles være isolert, kreves det bygging av gjerder som forhindrer kontakt med både andre husdyr og ville drøvtyggere. I dette tilfellet ville det krevd bygging av doble gjerder. Det ble også formidlet til importøren at han ikke fikk levere melk eller kjøtt fra besetningen før isolasjonsperioden var gjennomført og alle tester var negative.
Stiller flere krav
Norge har som hovedregel ikke mulighet til å vedta strengere regler enn det som er angitt i Dyrehelseforskriften. Men i tillegg til det offentlige regelverket, er det enighet i næringa om å stille krav til lengre isolasjon, flere tester, forebyggende behandlinger og grundig dokumentasjon. Importører som ikke oppfyller kravene møtes med ulike sanksjoner fra næringa, avhengig av dyreart. Næringas krav kan for utenforstående fremstå som urimelig strenge, men er helt nødvendige dersom vi skal unngå å få og spre snikende infeksjonssjukdommer som for eksempel tuberkulose og paratuberkulose hos norske husdyr.
Minimere risiko
Husdyrpopulasjonene i Norge er relativt små, og det er viktig for avlsmessig fremgang at det kan tilføres nytt genetisk materiale fra andre land. Husdyrnæringa mener at dette først og fremst bør innføres i form av sæd og embryo siden langt færre sjukdommer kan innføres med avlsmateriale, selv om risiko også da er til stede. Ved import av levende dyr er det langt større risiko for å innføre sjukdommer vi ikke har her i landet. Grundig informasjon om både risikobilde og mulige konsekvenser må formidles til de som ønsker å importere.
Det var et godt samarbeid mellom det lokale Mattilsynkontor og Koorimp i denne saken. Det er av stor betydning av Mattilsynet kjenner til næringens tilleggskrav og kan formidle kontakt til Koorimp i en tidlig fase av prosessen. På samme måte må Koorimp tilpasse sine krav til nytt EU-regelverk som har trådt i kraft.
Bonden som ønsket å ta med besetningen sin til Norge, fant til slutt ut at det ville være for krevende både praktisk og økonomisk. Han har derfor oppgitt importen og får nå bistand for å bygge opp en melkekubesetning basert på livdyr kjøpt i Norge.