Flere sykdomsutbrudd i Europa gjør husdyrnæringas krav enda viktigere
Fotograf: Animalia / Caroline Roka
Flere europeiske land har pågående utbrudd av sykdommer som gjør at norsk husdyrnæring må være på alerten for både å forebygge og oppdage eventuell smitte så tidlig som mulig. I tillegg til generelt godt smittevern, reduserer næringa i Norge risikoen ved import av levende dyr gjennom felles krav i regi av KOORIMP.
Norske husdyr er i stor grad fri for alvorlige smittsomme sykdommer. Dette skyldes i stor grad at vi i Norge har vært restriktive med innførsel og import av levende dyr. Det er en betydelig risiko når dyr importeres. Husdyrnæringa har etablert et felles organ, KOORIMP, for å redusere denne risikoen gjennom veiledning og tilleggskrav, i tillegg til offentlige krav. De fleste sjukdommer smitter heldigvis ikke til oss mennesker, men det er ett unntak blant sykdommene som beskrives under.
Blåtunge
Det siste året har sykdommen blåtunge spredd seg i flere europeiske land, blant annet til Nederland, Belgia, Frankrike, Storbritannia og nå også Danmark. Blåtunge er en alvorlig virussykdom som smitter ved at infisert knott smitter dyr når de suger blod. Sykdommen spres ved at knotten blåser over større distanser eller at knotten blir med som blindpassasjer for eksempel på fly eller i last. Sykdommen ble sist påvist i Norge i 2009, samtidig med et stort utbrudd på kontinentet. Blåtungevirus kan gi sykdom hos både sau, geit, storfe og ville drøvtyggere, men smitter ikke til mennesker.
Småfepest
Det er et pågående utbrudd av småfepest (Peste des Petit Ruminants) i Hellas og Romania. Småfepest er en svært alvorlig smittsom virussykdom som forårsaker høy dødelighet hos smitta sauer og geiter. Sykdommen smitter hovedsakelig fra dyr til dyr, men smitte kan også spres med ulike gjenstander og dyretransporter, samt i kjølt og frossent kjøtt. Det er også sannsynlig at virus kan skilles ut i melk og kan finnes i melkeprodukter som f.eks. upasteurisert fetaost.
De kliniske tegnene som dyra utvikler ved blåtunge eller småfepest kan være like: høy feber, matlysten opphører, og det renner slim og snørr fra nesa. Det utvikles sår i munnen, og dyra kan få alvorlige diaretilstander og lungebetennelse. For å stille sikre diagnoser, må dyr obduseres og virus karakteriseres ved hjelp av ulike laboratorieteknikker. Har du dyr som har slike kliniske tegn, er det svært viktig at du tilkaller veterinær eller Mattilsynet direkte.
West Nile virus-infeksjon
Dette viruset forårsaker sykdom hos fugler, hester og mennesker, og smitter til mennesker og hester med mygg som tar opp virus fra fugler som fungerer som et reservoar for viruset. De fleste mennesker får milde, influensalignende symptomer, men alvorlige betennelser i nervesystemet kan i sjeldne tilfeller oppstå. Dette viruset har det siste året forårsaket sykdom hos mennesker, hester og fugler i Hellas, Frankrike, Østerrike og Italia. Ulike beskyttelsestiltak mot mygg er viktig i slike områder for å unngå smitte.
Afrikansk svinepest
Mange kjenner til at det var et utbrudd av afrikansk svinepest (ASF) i Sverige i september 2023. Utbruddet i Sverige er under kontroll, men det har nylig vært nye tilfeller av ASF på villsvin i Tyskland. Sykdommen er nå vanlig forekommende i flere østeuropeiske land, og det er krevende å kontrollere forekomsten av denne sykdommen når den har spredd seg i villsvinpopulasjonen.
Tre kategorier dyresykdommer
I Norge deles dyresykdommer i tre ulike kategorier, avhengig av alvorlighetsgraden og smittepotensialet til sykdommen. Alle de fire nevnte sykdommene er på nasjonal liste 1 eller 2, det vil si svært alvorlige sykdommer hvor det vil innføres omfattende bekjempelsestiltak ved et utbrudd.
Importregelverk og KOORIMP
I Norge har vi en svært få alvorlige smittsomme dyresykdommer, og det medvirker i stor grad til den gode dyrehelsa i landet vårt. Denne gunstige situasjonen er ingen tilfeldighet. Vi har lang tradisjon for å være svært restriktive med innførsel av levende dyr, som er den viktigste årsaken til at nye sykdommer introduseres.
Gjennom EØS-avtalen har vi godtatt og sluttet oss til EUs nye lovgivning på dyrehelsesiden, den såkalte AHL (Animal Health Law) som blant mye mer regulerer forflytning av dyr og avlsmateriale mellom medlemstater og import fra det som kalles 3.-land, som er alle land utenfor EU. Norske myndigheter har i liten grad mulighet til å lage strengere regler for innførsel enn det som er vedtatt i EU-regelverket.
Den norske husdyrnæringa har imidlertid utviklet et eget kontrollorgan; KOORIMP, med mål om å regulere import og innførsel av både levende dyr og avlsmateriale (sæd/embryo) slik at vi ikke innfører smittestoff. KOORIMP har anledning til å lage strengere regler når privatpersoner eller bedrifter ønsker å innføre dyr. Det er KOORIMP, som i samarbeid med fagmiljøene, lager og forvalter tilleggskrav som importørene må følge. Dersom importørene ikke følger kravene, utløses ulike økonomiske sanksjoner. Dette kan være lavere pris på varer de produserer og dårligere forsikringsordninger.
Les også:
Hvordan skal vi unngå å få smitten til Norge?
Blåtungevirus kan som nevnt spre seg med knott (Culicoides), og de kan ved spesielle værbetingelser blåse over lengre distanser. Slik spredning er det vanskelig å beskytte seg mot. Det viktigste er å minimere kjøp av dyr fra utlandet, og særlig fra de landene som har, eller grenser til land med sykdomsutbrudd. Dersom det er viktig å innføre nytt avlsmateriale, er det langt tryggere å importere sæd eller embryo. Følger man KOORIMPS tilleggskrav, reduseres risikoen for at dyr har med sykdom, men den blir ikke borte.
Alle som besøker land med alvorlige smittsomme dyresykdommer må unngå kontakt med husdyr, vaske/desinfisere sko og klær som har vært i kontakt med dyr eller dyreprodukter og ikke ta med matvarer hjem. I tillegg er det viktig å ikke ha kontakt med norske husdyr et par døgn etter hjemkomst.
