EAT-dietten: Hva skal vi spise, hva skal vi tro?

Etter fremleggelsen i Norge har det vært over tretti ulike arrangementer rundt om i verden tilknyttet rapporten. Dette innebærer blant besøk hos FNs hovedkontor, World Economic Forum og Den afrikanske union.

Stockholm Resilience Centre som har vært sentral i arbeidet med rapporten, oppgir at etter lanseringen i januar har det blitt publisert over 5 800 medieartikler i 118 land og at disse har blitt delt over en millioner ganger i sosiale medier. I Norge skapte rapporten umiddelbart overskrifter. Det ble særlig lagt vekt på det lave kjøttinntaket som kommisjonen legger opp til og fokuset på landbrukets negative påvirkning på klimaet. Den første uken ble det registrert 125 oppslag i norske medier og 1300 innlegg på sosiale medier.

Rett etter lansering stilte personer tilknyttet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og deler av norsk landbruk spørsmål ved en del av premissene rapporten la til grunn. I tillegg til at EAT svarte på noe av kritikken som ble rettet på bakgrunn av rapporten, fikk de støtte av medlemmer i Nasjonalt råd for ernæring som mente at mye av kritikken og fordømmelsen er basert på misforståelser. Dette ble gjentatt av EAT-grunnlegger Gunhild Stordalen i forbindelse med at hun 12. juni åpnet den årlige konferansen «EAT Stockholm Food Forum».

– Vi er kjempeglade for debatten, men mye av kritikken bygger også på misforståelser. Det er få områder innen forskning det er like mye myter og forvirring som innen kosthold, og debatten har vist hvor viktig det er å samle den beste tilgjengelige kunnskapen, sa Stordalen til VG.

Hva sier rapporten?

Kritikken er i stor grad knyttet til at kommisjonen foreslår drastiske omveltninger i matproduksjonen utfra et globalt perspektiv. Rapporten forsøker å løse globale klima- og helseutfordringer med en felles diett. Dette er en krevende øvelse med tanke på ulike matpreferan ser og -kultur, og fordi alle land har forskjellig ressursgrunnlag for kosthold og matproduksjon. Imidlertid mener forskerne at deres diettforslag har stort potensial for lokal tilpasning.

EAT-dietten

Kostholdet som presenteres av EAT- Lancet omtales som «The Planetary Health Diet». Denne dietten er i all hovedsak plantebasert. En omlegging til denne dietten skal ifølge forskergruppen bidra til å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og andre livsstilssykdommer. I tillegg mener de at dette vil redusere global oppvarming, forebygge tap av biologisk mangfold og bidra til lavere bruk av areal- og vannressurser.

I dietten angis det svært spesifikke mengdeanbefalinger for ulike matvarer og matvaregrupper. Kommisjonen peker på at dietten er utformet utelukkende fra et helseperspektiv, men at den åpner for lokal tilpasning gjennom angivelse av minimums- og maksimumsgrenser for de ulike matvarene og matvaregruppene. For rødt kjøtt (storfe, sau/lam og svin) er eksempelvis anbefalingen 14 gram per dag, men alt mellom 0-28 gram er innenfor rammene til dietten. Til sammenligning sier de norske kostrådene at inntil 107 gram rødt kjøtt daglig kan inngå i et sunt og helsefremmende kosthold.

Hva er det rapporten ikke sier? Professor i utviklingsstudier ved NMBU, Ruth Haug har uttalt at hun er positiv til flere sider ved rapporten, men at rapporten mangler en god beskrivelse og forklaring på dagens tilstand. Hun påpeker at 820 millioner mennesker sulter allerede i dag i en verden hvor det er mer enn nok mat til alle.

– Et miljømessig bærekraftig og mer plantebasert kosthold gir ikke egentlig noe svar på hvordan man skal redusere sulten i verden. I dag handler ikke sult om global matmangel, uttalte hun til Bistandsaktuelt i januar i år.

Utviklingsprofessoren viser til at det er relativt stor enighet i fagmiljøene om at svaret på dette spørsmålet inkluderer fattigdom, konflikt, økte ulikheter og kvinnediskriminering.

Kritikk fra norsk landbruk

I etterkant av lanseringen kritiserte store deler av norsk landbruk rapporten for å ikke inkludere bærekraftig nasjonal ressursutnyttelse og at den ikke tok inn- over seg FNs overordnede råd om at alle land må ta ansvar for egen matsikkerhet og utnytte alle ressurser for matproduksjon. Det ble pekt på at Norge er ett av fem land i verden med lavest andel jord egnet for matproduksjon, og at hvis vi skal produsere nok mat på egne ressurser, må vi bruke husdyr for å omdanne gress til menneskemat. Så selv om dietten åpner for lokal tilpasning innenfor de gitte rammene, vil den føre til økt import av mat og drastisk svekke norsk selvforsyning.

Rapporten beskriver ni «planetariske grenser» som landbruket må operere innenfor for at det moderne landbruket ikke skal drive kloden ut av balanse. Åsmund Bjørnstad, professor i genetikk og planteforedling ved NMBU, kritiserer bruken av denne typen grensesetting. Bjørnstad peker på at grenser er nyttige analyseverktøy, men blir lett vilkårlige og undervurderer tilpasningsevnen til biologiske produksjoner.

Kritisk til dietten

Birger Svihus, professor i ernæring ved NMBU, har uttalt at han er usikker på om det er klokt å gå så drastisk til verks som EAT-rapporten foreslår.

– Det er veldig viktig å presisere at det i denne rapporten legges vekt på både helse og miljø, og det er en ekstremt komplisert kombinasjon. Dette er nemlig ikke alltid forenlige interesser. Fisk for eksempel, er veldig sunt, men ofte ikke bra sett fra et bærekraft-synspunkt, uttalte Svihus til VG.

Enkelte har også uttalt seg kritisk til manglende beskrivelse av hvordan arbeidsgruppen har kommet frem til den svært så detaljerte dietten for god helse – som mange mener er altfor restriktiv og som de mener ikke støttes av en helhetlig vurdering av dagens vitenskapelige kunnskapsgrunnlag. – Det finnes ikke grunnlag i forskningen for en slik standarddiett for hele planeten uavhengig av kjønn, alder, helsesituasjon og spisevaner, skal den italienske FN-ambassadøren Giab Lorenzo Cornado ha skrevet i et brev til FN, ifølge The British Medical Journal. I etterkant av kritikken skal WHO trukket finansiering av et arrangement i Genève. Arrangementet ble allikevel avviklet, med støtte fra den norske regjeringen.