Dagens kosthold og selvforsyningsgrad

Dagens gjennomsnittskosthold i Norge reflekterer på mange måter det naturgitte ressursgrunnlaget vårt ved at matvarer vi har gode forutsetninger for å produsere selv har høy selvforsyningsgrad, mens matvarer vi ikke kan dyrke i Norge importeres.

Omtrent 38 prosent av kaloriene som gjennomsnittsnordmannen inntar kommer fra animalske varer, mens de resterende 62 prosentene er fra vegetabilske varer.

Generelt har vi en høy selvforsyningsgrad for animalske produkter; både meieriprodukter, kjøtt og egg har en norskandel på over 90 prosent. Av vegetabilske varer er det særlig potet, grønnsaker og korn som har en betydelig norskandel.

I 2021 beregnes selvforsyningsgraden til å ligge på ca. 47 prosent, inklusive grensehandel, men eksklusive import av kraftfôrråvarer. Omtrent 84 prosent av alt de landbaserte husdyrene spiser målt i energi er norskprodusert, mens ca. 16 prosent er importerte fôrråvarer. Korrigert for dette, blir selvforsyningsgraden for animalske produkter på rundt 77 prosent, mens den totale selvforsyningsgraden blir ca. 43 prosent.

Tabell 1: Energiinntak i gjennomsnittskostholdet og selvforsyningsgrad målt på energibasis i 2021 inkl. grensehandel, fordelt på matvaregrupper (Helsedirektoratet 2022 og egne beregninger)

Produksjonsgrunnlaget

I Norge er cirka 3 prosent av landarealet dyrkbart, noe som tilsvarer om lag 10 millioner dekar. Av dette er det bare ca. 30 prosent, det vil si 1 prosent av det totale landarealet, som er egnet til å dyrke korn. Og på mindre deler av dette igjen er det mulig å ha en rasjonell produksjon av grønnsaker og matkorn som forbrukerne etterspør.

Potensial for økt produksjon

Gitt at dagens etterspørsel etter matvarer vil holde seg noenlunde stabilt fremover, er det særlig vegetabilske varer det er mest å hente på for å styrke selvforsningsgraden ettersom vi for animalske varer allerede er tett opptil selvforsynte.

Figur 1: Arealfordeling av hhv. Norges totale landareal og landbruksareal. Figuren tar utgangspunkt i at 80 % av kornarealene gir avlinger som går til fôrkorn og 20 % går til humant konsum. Illustrasjon: Animalia

Korn og belgvekster

Korn og kornprodukter er den viktigste varegruppen i det norske kostholdet. Det utgjør nesten en tredjedel av alle kalorier vi spiser.

Hvete er det mest populære matkornet, men det stiller høyere krav til varme enn de andre kornartene og kan kun dyrkes i de aller beste jordbruksområdene. I et gjennomsnittsår oppnår ca. 50 prosent av hveten kravene til matkvalitet, resten går til dyrefôr. Bygg og havre er mer hardføre sorter og kan dyrkes i større områder. Men etterspørselen av bygg og havre til menneskemat er lav, og det blir derfor hovedsakelig brukt til dyrefôr.

Dersom man hadde senket kravene for matkvalitet på norsk hvete, og spist mer bygg og havre i stedet for importerte produkter som ris, hvete og ferdigvarer, kunne man brukt en større andel av kornet som dyrkes i Norge til menneskemat – og med det styrket selvforsyningsgraden. Dette ville krevd at forbrukerne hadde valgt å spise retter og produkter som baserer seg på korn med dårligere heveevne.

Når det kommer til belgvekster til humant konsum, er det i dag svært liten produksjon av dette. NIBIO har beregnet at det kan være mulig å øke produksjonen av åkerbønner og erter på kornarealene til et nivå som i teorien kan dekke ca. 5-10 prosent av dagens proteinforbruk. Men dette vil bety lavere kornproduksjon.

Potet, frukt og grønt

Poteter samt nordiske grønnsaker som rødbeter, kålrot og gulrot er hardføre vekster som egner seg godt for dyrking i Norge. NIBIO har beregnet at det er mulig å øke dagens produksjon med 5-6 ganger. I motsetning til frukt og bær, er potet og rotgrønnsaker også egnet for langtidslagring over vinteren, noe som gjør at vi kunne vært selvforsynt med dette hele året. Frukt, bær og det meste av grønt har begrenset næringstetthet. Dersom vi hadde doblet det norske forbruket, ville det bare økt selvforsyningsgraden med ca. ett prosentpoeng. En dobling av det norske potetforbruket kunne derimot gitt en økning på ca. tre prosentpoeng.

Fisk

Når det gjelder fisk har vi et gigantisk eksportoverskudd både av villfisk og oppdrettsfisk. Mens oppdrettsfisk nesten helt er basert på importerte fôrråvarer, og dermed bidrar lite til selvforsyningsgraden, har derimot villfisk potensial til å utgjøre en viktig rolle i en krisesituasjon. Det er vanskelig å se for seg kriser hvor villfiskressursene ikke ville vært tilstrekkelige til å dekke det innenlandske behovet for fisk. Spørsmålet er heller hvor stor andel av energiinntaket fisk i praksis kan utgjøre. Både Statens kostholdsnemnd under andre verdenskrig og Alstadheimutvalget i 1991 tok utgangspunkt i at fisk kan dekke opptil 9 prosent av energibehovet. Det tilsvarer ca. en 5-dobling av dagens forbruk.

Kilder

• Helsedirektoratet (2022). Utviklingen i norsk kosthold 2021.
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017). Risiko og sårbarhets- analyse av norsk matforsyning