– God forskning kombinerer kreativitet, logikk, systematikk, struktur og dokumentasjon. Metoder og resultater skal kunne etterprøves og forutsetningene spores for at konklusjonene skal kunne kritiseres og forbedres. Dette gjelder også når man skal søke om midler til forskning, hvor mange prosjekter ofte konkurrer om knappe ressurser. Så det er tidvis en krevende prosess og tenke på det neste prosjektet samtidig som man holder på med å avslutte noe man har jobbet med i veldig lang tid, forteller fagdirektør Ole Alvseike.
I 2023 ble det avsluttet 9 prosjekter hvor Animalia enten ledet eller var partner, samtidig som 6 nye prosjekter startet opp. Blant prosjektene som ble avsluttet i 2023 var det flere store prosjekter som RoBUTCHER, RIBMINS, Enduring Growth! og Velferdshøna.
RoBUTCHER
I juni ble det EU-finansierte forskningsprosjektet RoBUTCHER avsluttet. Målet for prosjektet var å utvikle en revolusjonerende ny slaktemetode hjelp av roboter og kunstig intelligens. Kjernen i prosjektet er gå fra linjeproduksjonen som brukes i dagens slakterier over til «fabrikkceller». I prosjektet omtales disse som Meat Factory Cells (MFC). MFCen består av to roboter og en rekke sensorer og kameraer, som ved hjelp av kunstig intelligens skjærer ned slaktet til mindre stykningsdeler. RoBUTCHER-prosjektet har vært ledet av NMBU og involverer ni partnere fra sju land. Animalia har ledet den ene arbeidspakken som er knyttet til kommunikasjon og formidling av resultater, men har hatt direkte bidrag i sju av ni arbeidspakker i prosjektet. Animalia har også bidratt med kunnskap om anatomi og slakting, skjæremønster, slaktehygiene, krav til kniver og andre skjæreverktøy. i tillegg til mer generell bransjekunnskap og kjøttfaglig kompetanse.
RIBMINS
RIBMINS var et nettverksprosjekt finansiert av EU, såkalte «COST actions» som er innenfor fagområder hvor det er ønskelig å styrke forskning og innovasjon. Prosjektet jobbet for en forbedring av kontrollen av slakt på slakteriene, gjennom et risikobasert “meat safety assurance system». Prosjektet har bl.a. dokumentert ulikheter i regelverkstolkning og praksis i kjøttkontrollen i Europa, og Animalia ledet arbeidet om hvordan nye teknologier og måter å jobbe med mattryggheten på, kan gjøre arbeidet bedre og billigere. RIBMINS har dermed fulgt opp European Food Safety Authority’s (EFSA) henstilling om utvikling av et risikobasert system, hvor tiltakene iverksettes i verdikjeden hvor de har størst effekt og er mest kostnadseffektive. Det har også vært et viktig mål i prosjektet å dele informasjon og vellykkede løsninger mellom ulike land.
Enduring Growth!
Forskningsprosjektet Enduring Growth! har kartlagt forekomsten av kvalitetsavvik i skinke i Norge og undersøkt sammenheng mellom kvalitetsavvik og genetiske parametere som genmutasjoner og rase. I prosjektet er det utviklet en veiledning med beskrivelser og bildeeksempler for å identifisere og klassifisere kvalitetsavvik i skinkeråstoff, inkludert fiberskade, fasthet og avvikende farge. Denne er brukt til kartlegging av kvalitetsavvik i Norge, og den brukes i industrien til utsortering av kjøtt med redusert kvalitet.
I prosjektet er det også undersøkt mulige koblinger til ulike risikofaktorer som, enten alene eller flere i kombinasjon, kan forårsake disse kvalitetsavvikene. Ved å identifisere risikofaktorer, kan det være mulig å etablere systemer for å fange opp skinkeråstoff med forventet kvalitetsavvik. Selv om prosjektet ikke har gitt klare svar om årsaker til kvalitetsavvik i skinke, gir resultatene viktig informasjon og retning til videre arbeid.
Kartlegging av forekomsten av kvalitetsavvik i skinke, sammen med veiledning for å identifisere avvik i skinkeråstoff, har ført til en bevisstgjøring både innen avl og i kjøttindustrien, og det er et engasjement for å jobbe videre med problemstillingen.
Velferdshøna
Velferdshøna var et fireårig innovasjonsprosjekt som ble ledet av Animalia og studerte helse og velferd hos norske verpehøns. Målet med prosjektet var å generere kunnskap om helse og velferd hos norske verpehøns mot slutten av produksjonsperioden. I tillegg ble det utviklet et praktisk verktøy for velferdsvurdering av verpehøner i frittgående systemer. Prosjektet undersøkte også effekten av ulike miljøberikelser til verpehøns.