Selv om norske slakterier på lik linje med annen industri er i kontinuerlig utvikling, så ligger det mye historie til grunn med tanke på hvordan dagens slakterier er utformet. Men hvordan ville industriell produksjon av kjøtt bli organisert, optimalisert og kontrollert hvis man startet med helt blanke ark i dag?
Med utgangspunkt i dagens teknologi ser prosjektet på hvordan en omlegging fra den tradisjonelle produksjonslinjen til arbeidsstasjoner kan forbedre hele slakteprosessen. Hypotesen er at arbeidsstasjoner svarer til norsk kjøttbransjens effektivitetsutfordringer i mye større grad, enn de internasjonale trendene. Trenden i andre land er å skalere opp og øke hastigheten på produksjonslinjen, for å redusere enhetskostnadene. Noe som igjen bidrar til at det søkes mot en nesten umulig standardisering av dyr for å redusere variasjon i produksjonen. Det samsvarer dårlig med norske forhold hvor vi har lave volumer, lite spesialisering på slakteriene, lange avstander og til dels høye personalkostnader.
Prosjektet har tre grunnelementer i forhold til hvordan det skal forbedre produksjonen på slakteriene:
- Produksjonen skal organiseres som arbeidsstasjoner, i motsetning til dagens produksjonslinje
- Samkjøre slakting, skjæring og utbeining til en integrert prosess, noe som i dag er tre separate operasjoner
- Skjære ned skrotten fra «utsiden og inn». I dag fjernes først organer før den intakte skrotten blir kontrollert.
En forbedring av disse prosessene vil kunne føre til en mer fleksibel produksjon av ulike dyreslag, samtidig som det åpner for mer skreddersøm i nedskjæring og økt kvalitet på sluttproduktet. Arbeidsstasjonene danner også grunnlag for mer automatiserte operasjoner, samtidig som det i større grad ivaretar ansattes helse og sikkerhet.
Videoen ovenfor viser hvordan arbeidsstasjonene organiseres og nedskjæringen av slaktet foregår.