Frivillig vaksinering mot blåtunge i risikoområder

Hvem bør vaksinere?

Blåtunge er en svært alvorlig sykdom med høy dødelighet, spesielt hos sau. Det finnes ingen behandling mot viruset, og vaksinering er det eneste effektive tiltaket vi har for å beskytte dyrene. Vaksinene mot blåtunge kan gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom og død, og redusere smittespredning ved at dyrene får mindre og kortere periode med virus i blodet. Vaksinering er imidlertid ingen garanti, siden vaksinerte dyr kan bli smittet, syke og spre smitten videre.  

Vaksinering av sau og storfe er tillatt i vaksinasjonssonen, og mest aktuelt langs kystlinjen fra Rogaland til Østfold. Vaksinering i utsatte områder vil også ha en smittereduserende effekt for resten av landet. Kost-nytteverdien av vaksinering kan variere mye mellom besetninger avhengig av lokale forhold, og må vurderes av dyreeier i samråd med lokal veterinær. Det er generelt størst risiko på lite vindutsatte innmark- og skogsbeiter i lavlandet. Risikoen for blåtunge er trolig lav på fjellbeiter.  

Hva er sannsynlig situasjon i 2025?

Det er usikkert hvor alvorlig blåtungesituasjonen blir i 2025. I Norge kan vi risikere smitte med vind fra andre land i et større omfang, tidligere på sommeren og til andre områder (avhengig av vindretning) enn i 2024. Vi kan ikke utelukke at viruset til en viss grad kan overvintre i vertsdyr og sviknott her i landet. I flere andre land har situasjonen vist seg å bli mer alvorlig det andre året med utbrudd av BTV-3, (blåtungevirus serotype 3) på grunn av økt oppformering og spredning av viruset. Dette kan vi også risikere i Norge.

Vaksiner mot blåtunge

Det finner per i dag tre vaksiner mot blåtunge av serotype 3 (BTV-3), og de inneholder inaktiverte blåtungevirus. Veterinær må søke om godkjenningsfritak fordi vaksinene foreløpig ikke har markedsføringstillatelse. Tilbakeholdelsesfristen for kjøtt og melk er satt til 0 dager for alle de tilgjengelige vaksinene.

Grunnvaksinasjon (første gang dyret vaksineres) hos storfe omfatter to doser med 3 ukers mellomrom. Informasjon som gjelder sau, kommer. Varighet av beskyttelse etter vaksinering mot blåtungevirus er ikke dokumentert.

Veterinærinstituttet har utarbeidet en informasjonsside med spørsmål og svar om vaksinering mot blåtunge, inkludert vaksineprodusentenes anbefalinger om bruk:

Vaksinering mot blåtunge i Norge - spørsmål og svar - Veterinærinstituttet

Overføring via kanyler

Blåtungevirus kan overføres via kanyler. Det er derfor viktig å bytte kanyle mellom hvert dyr. I tilfeller der dette ikke er gjennomførbart, bytt så ofte som mulig og vurder risikoen i forhold til tid på året (om det er sannsynlig at dyr kan være viremiske).  

Rapportering i DHP

Det er svært viktig at alle vaksiner registreres med riktig diagnosekode i Dyrehelseportalen. Vaksinering mot blåtunge skal registreres med diagnosekode 1005; «Forebyggende behandling mot blåtunge».

Vaksinering av storfe

Vaksinasjon planlegges slik at dyrene er beskyttet før de forventes utsatt for smitte, men det er usikkerhet rundt hvor tidlig man kan risikere smitte i 2025. Derfor anbefales vaksinering innen sviknott aktiv sesong.

Disse anbefalingene er generelle, og ikke tilpasset enhver driftsstruktur eller problemstilling. Vi anbefaler å ha en praktisk tilnærming til vaksinering og hvordan dette er best gjennomførbart i den enkelte besetning. Gjennomfør vaksinering under rolige og godt forberedte forhold for å minimere stresset på dyrene.

Anbefaler å vaksinere alle dyr som har tilgang på utendørs oppstalling eller beite i risikoområder
Alle dyr som skal vaksineres bør være fullvaksinert med to doser innen utgangen av mars
Alle dyr som vaksineres må være friske, og vaksinering bør gjennomføres i god tid før fysiske påkjenninger som kalving og avlssesong
Det er ikke nødvendig å vaksinere individer som er BTV påviste da det trolig vil ha minimal effekt, men det er ikke skadelig
Ang. oksekalver/ungdyr som er tiltenkt Geno – ta direkte kontakt med Geno for å avklare om disse kan vaksineres

Vaksinasjonsregime	Kommentar
Avlsokser: Vi anbefaler å vaksinere avlsokser, også de som utelukkende oppstalles inne	Selv om vaksine ikke er testet ut på hanndyr i avl er det liten til ingen grunn til å tro at den vil ha en mer skadelig effekt enn sjukdom. Vår vurdering er at konsekvensene ved sjukdom på avlsokser er betydelig større enn de potensielle bieffektene av vaksine.
Drektig storfe: Vi anbefaler å vaksinere drektig storfe	Utfordringen med drektig storfe er at formålet med vaksine kan være to-delt. Noen kommer til å kun vaksinere mordyr, mens andre kommer til å vaksinere mordyr og kalv. Uansett formål vil det være anbefalt å sikre at mordyret oppnår størst grad av immunitet innen vektorsesongen potensielt er gjenopptatt.
Drektig storfe – behov for å beskytte kun mordyret:	Helst fullvaksinert innen utgangen av mars og i god tid før kalvingsdato. Dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart, bør det vurderes å vaksinere etter kalving for å sikre best mulig/full effekt av vaksinen og immunitet.
Drektig storfe – behov for å beskytte mordyret, men tilpasset for vaksine av kalv:	Kalvingsdato før 15 mars: anbefaler å avvente vaksinering til etter kalving. Dette for å redusere forsinkelsen i vaksinering av kalv, mens mordyret fortsatt vil oppnå full immunitet innen vektorsesong potensielt gjenopptas. Kalvingsdato etter 15 mars: anbefaler å fullvaksinere mordyret innen utgangen av mars og i god tid før kalvingsdato. Dette for å sikre at mordyret oppnår full immunitet innen vektorsesong potensielt gjenopptas. Dette medfører forsinkelse i vaksinering av kalv, men vi anbefaler at drektig mordyr prioriteres fremfor kalv og det reduserer sannsynligheten for at det fødes viremisk kalv ved sviknottsmitte neste sesong. Litteratur og studier fra utlandet antyder at yngre dyr har et mildere forløp enn eldre dyr.
Kalv: Vi anbefaler å vaksinere kalv.	Vaksinering av kalv påvirkes av hvorvidt mordyr er vaksinert eller har fått påvist BTV.
Kalv av uvaksinert/ikke BTV påvist mordyr: Første dose kan settes ved 1 mnd. alder, og andre dose 3 uker seinere	Helst fullvaksinert innen utgang av mars hvis praktisk gjennomførbart. Kalv født før 15 august: vaksinering anbefales. Kalv født etter 15 august: har liten hensikt å vaksinere ettersom kalven ikke vil oppnå immunitet før sviknott sesong trolig er over.
Kalv av vaksinert/BTV påvist mordyr: Første dose kan settes ved 3 mnd. alder, og andre dose ved 6 mnd. alder.	Dette for å unngå evt. blokkerende maternale antistoffer. Dette innebærer at kalven tidligst kan oppnå full immunitet når den er 6mnd. og 3 uker. Kalv født før 1 april: vaksinering anbefales. Kalv født etter 1 april: har det liten hensikt å vaksinere ettersom kalven ikke vil oppnå immunitet før sviknott sesong trolig er over.
Andre storfe: Vi anbefaler å vaksinere storfe som har tilgang på utendørsområde/beite eller oppstalles i åpne løsninger hvor risiko for sviknott og BTV smitte er forhøyet.	Helst fullvaksinert innen utgangen av mars
Ukjent status: Individer fra tankmelk positive besetninger	Vår vurdering er at det vil være hensiktsmessig å håndtere alle individer med ukjent status som ikke påvist.

Vaksinering av sau

I de mest utsatte områdene anbefales det å vaksinere hele/deler av flokken, avhengig av risiko og kost-nyttevurdering i hver enkelt sauebesetning. Generelt bør hele flokken (værer, søyer og lam) vaksineres om våren i de mest utsatte områdene. Ved bruk av fjellbeiter og i områder der man er usikker på behovet for vaksinering, kan det være fornuftig å prioritere de mest verdifulle livdyrene. Alle avlsværer i utsatte områder bør vaksineres. Det vil komme mer spesifikke råd om vaksinering av sau etter nyttår.