Veterinærinstituttet sier i sin situasjonsbeskrivelse av 25/8: «Utbruddssesongen for HPAI 2021/2022 betegnes som den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa, med mer enn 46 millioner avlivede dyr fra affiserte besetninger. Risikobildet i Norge har endret seg betydelig siden oktober 2021, og basert på antall påvisninger i sommer og deres geografiske utbredelse er det sannsynlig at HPAI-virus vil sirkulere blant villfugl i Norge frem mot høsten og starten på en ny utbruddssesong. All den tid HPAI-virus sirkulerer i villfuglpopulasjonen vil det være risiko for smitteintroduksjon til fjørfehold. Risikoen for introduksjon av smitte til fjørfe- og fuglehold er imidlertid antatt å være høyest om høsten og vinteren».
Utbruddene hos villfugl i sommer, langs med kysten, inkludert Svalbard og Jan Mayen, er avtagende og Veterinærinstituttet anbefaler derfor avslutning av portforbudene i Rogaland. En bør likevel være forberedt på nye utbrudd i høst og vinter, basert på tidligere erfaringer ellers i Europa.
Ved påvisning av fugleinfluensa
Mattilsynet kan ved påvisning hos villfugl eller tamfuglhold innføre portforbud i enkelte kommuner, såkalte infiserte soner (tidligere kalt høyrisikosoner). Ved et slikt portforbud skal fuglene som minimum holdes under tett tak og ha vegger av netting, slik at de er fysisk avskjermet fra villfugl. Alle fjørfeprodusenter med egne private overflatevannkilder pålegges desinfeksjon av drikkevannet – også eggprodusenter. Uavhengig av portforbud eller ikke, Mattilsynet forventer at alle har oppdaterte smittevernplaner.
Fokus på smittevern- og hygienetiltak
Fjørfenæringas etterlevelse av smittevern- og hygienetiltakene i hele verdikjeden for fjørfe er avgjørende for å minimere risikoen for å få inn smitte. Skjerpet fokus på dette gjelder nå året rundt og i hele landet slik situasjonen har utviklet seg. Kommer smitte inn i én virksomhet, kan alle dyrehold innen ti kilometer radius komme i soner som kan begrense forflytninger av blant annet dyr, egg, gjødsel, kadavre, mm.
Særlig er det viktig å ha kontroll på all person- og kjøretøytrafikk til og fra virksomhetene.
Anbefalinger:
- Sørg for at smittevernplanen din er oppdatert og at alle som er inne i fjørfehuset kjenner til og følger denne.
- Ha faste plasser for kjøretøy, så kryssforurensning mellom egne kjøretøy og næringskjøretøy unngås.
- Alt personell som skal inn skal bruke smitteslusa – også plukkepersonell. Skifte av skotøy og ytterklær og vask av hender – hver gang.
- Som ekstratiltak, vurder om uteskotøy skal tas av ved inngang. Ha egne sko i uren sone. Dette kommer så fall i tillegg til vanlig skifte ved smitteslusa (punktet over).
- Før besøkslogg med tanke på smittesporing
- Vask og desinfiser ramper og plattinger ved mottak av fjørfe og etter henting av egg. Se til at eggtransportør bruker eget skotøy/overtrekk på rampen til egglageret. Desinfiser gulv i egglageret etter henting.
- Hvis egen overflatevannkilde, sjekk at forbehandlingsanlegget, inkludert desinfeksjon, er i orden.
- Hvis gårdssalg av egg og andre produkter direkte fra gården – ha det et annet sted enn i tilknytning til fjørfehuset.
- Unngå å tiltrekke villfugl ved at de har tilgang til kraftfôrsøl (under silo), eggsøl, og kadaver / døde fugler i nærheten av fjørfeholdet ditt. Det er særlig viktig å unngå å tiltrekke villfugl dersom det er utedrift. For eksempel må utendørsfôring unngås.
- Unngå kontakt med sjuke eller døde villfugl. Ved funn av syke eller døde villfugler, ta kontakt med Mattilsynet (tlf. 22 40 00 00).
- Unngå all oppsøkende kontakt med villfugl som jakt, ringmerking o.l.
Lav terskel for varsling av Mattilsynet
Eier eller ansvarlig for dyrehold med fjørfe eller andre fugler i fangenskap bør straks varsle Mattilsynet dersom ett eller flere av følgende forhold oppstår:
- Markert nedgang i fôr- eller vanninntak eller nedgang på mer enn 20% i mer enn to dager.
- Markert nedgang i eggproduksjonen eller nedgang på mer enn 5% i mer enn to dager.
- Markert dødelighet eller dødelighet på over 3% i løpet av en uke.
- Kliniske tegn eller andre funn som gir grunnlag for mistanke om aviær influensa.
Dersom ditt fjørfehold ligger i et område med portforbud mot utedrift, legg gjerne lista lavere for varsling av Mattilsynet, eventuelt søk råd hos din helseovervåkingsveterinær.
Ved funn av sjuk eller død fugl
Dersom du observerer sjuke eller døde vann- og sjøfugl eller rovfugl, meld fra til Mattilsynet (tlf. 22 40 00 00), eventuelt Statens naturoppsyn. De vurderer prøvetaking, samt fjerning av døde fugler så de ikke utgjør en smittefare for andre åtseletende fugler. Selv om det er liten risiko for at mennesker blir syke, unngå å ta direkte på fuglene. Det reduserer risiko for smitte til andre fugler, f.eks. i eget fjørfehold.
Helsetjenesten for fjørfe har informasjonsmateriell om smittebeskyttelse:
- Smittebeskyttelse i fjørfehus (pdf)
- Råd om desinfeksjon for forebygging av fugleinfluensasmitte
- Drikkevannshygiene i fjørfehus
- Sikring av vannkilder mot fugleinfluensa
Les mer:
- Om fugleinfluensa: https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa og Veterinærinstituttet - Aviær influensa
- Animalias informasjon om fugleinfluensa generelt: https://animalia.no/fugleinfluensa
- Veterinærinstituttets statusrapport for HPAI i Norge og Europa 25. august 2022
- Om smittebeskyttelse - https://animalia.no/smittebeskyttelse-fjorfe
- Vurdering og råd om konsum av egg fra fjørfe under utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i Norge høsten 2021 (3. des 2021) - Folkehelseinstituttet