Første gang publisert i Nationen 28.05.19
I helga vedtok Miljøpartiet De Grønne at kyllingproduksjonen «må reformeres drastisk» etter at Grønn Ungdom har foreslått å legge ned kyllingproduksjonen i Norge fordi de mener «en slik industri ikke hører et sivilisert samfunn til».
Argumentene handler både om dyrevelferd og importerte fôrråvarer. Vi mener tvert imot at vi bør produsere kylling her i landet siden vi har strenge dyrevelferdskrav, prioriterer dyrevelferd i produksjonen og har de beste muligheter til å utnytte kyllingens fortrinn som effektiv kjøttprodusent – med høy og sannsynligvis økende andel norske fôrressurser.
Kyllingkjøtt er en anvendelig råvare som gir et godt bidrag til et allsidig og sunt kosthold. Produksjon av kyllingkjøtt har siden midten av 1900-tallet økt betraktelig i store deler av verden – også i land med relativt lavt kjøttforbruk. For kyllingen utnytter ressursene godt. Det brukes lite fôr for å produsere ett kilo kyllingkjøtt, og det gir lite utslipp av klimagasser.
I et normalår er 50 prosent av den norske kyllingens diett norsk fôrkorn, og dette kan økes til opp mot 80 prosent dersom vi greier å øke norsk kornproduksjon. Så basisen for norsk kyllingproduksjon er norske fôrressurser, selv om vi per i dag er avhengig av å importere proteinråvare i kyllingfôret i form av soya.
I motsetning til hva det ofte skapes inntrykk av i den offentlige debatten, utgjør det ca. 20 prosent av fôrgrunnlaget, altså en begrenset del. Alternative proteinkilder, f.eks. mikrobeprotein som prosjektet «Foods of Norway» arbeider med, kan i framtida gjøre oss mindre avhengig av importert protein. Det vil være bra både for norsk matsikkerhet og verdiskaping, og for å redusere presset på sårbare landbruksarealer utenfor Norge. Lykkes vi med å finne en norsk proteinkilde som kan erstatte soya, vil det være et svært godt bidrag til det grønne skiftet.
Norge har et av verdens strengeste dyrevelferdsregelverk som sørger for at norske kyllinger har mer plass, bedre helse og et rikere miljø enn kyllinger i andre land. Samtidig er dyrevelferd et område hvor ny kunnskap om dyrs evner og behov hele tiden øker kravene til hva vi anser som godt nok. Denne utviklingen følger den norske kyllingnæringa nøye med på, og praksis endres i tråd med ny kunnskap. Over mange år har norsk kyllingproduksjon klart å bedre både dyrevelferden og produksjonsresultatene.
Dyrets iboende verdi kan virke krevende å ivareta i en næring med 65 millioner kyllinger, fordelt i flokker som utenforstående opplever som store og som gjerne røktes av en person. Dyrevelferd handler om hvordan enkeltindividet mestrer sitt miljø. Dyrets mestring påvirkes av dyrets biologiske funksjon, mulighet for naturlig liv og dyrets subjektive opplevelse. Norsk kyllingnæring jobber aktivt på alle områdene for å sikre kyllingen en så god dyrevelferd som mulig. For å gi dyra et mer naturlig liv også i innendørs produksjon, får alle kyllinger i Norge nå miljøberikelser for å øke naturlig og positiv atferd som lek, utforsking og strøbading.
Regelverk og praksis sikrer hvert dyr en viss mengde ressurser. Det er derfor like mye ressurser tilgjengelig for et dyr i en stor flokk som i en liten flokk. Det er også viktig at produsenten har øye for dem som ikke vil klare seg. Hvert individ som avlives eller dør blir registrert, og registreringene følges opp i bransjens dyrevelferdsarbeid. Innenfor de rammene norsk husdyrproduksjon drives er det derfor ikke en automatisk negativ sammenheng mellom størrelsen på en besetning og god dyrevelferd. Tvert om ser vi i alle produksjoner, ikke minst i kyllingproduksjonen, at utviklingen mot noe større besetninger og bedre dyrevelferd går parallelt.
Et kort liv kan være et godt liv. Dyrevelferd påvirkes ikke av livslengde. Grønn Ungdoms påstand om at kyllingene lever smertefulle liv er feilinformasjon. Moderne avlsmål for slaktekylling har lenge vektlagt god helse. Likevel kan det forekomme produksjonsrelaterte lidelser som halthet, et velferdsproblem som kan oppstå de siste dagene før slakt. Næringa tar dette på alvor og jobber aktivt for å forebygge og redusere forekomsten av denne type helseutfordringer.
FN oppfordrer alle land til å produsere så mye av sin egen mat som mulig. Dette gjelder også Norge. I dag importerer vi halvparten av maten vi spiser. Dersom vi skulle legge ned den ordinære kyllingproduksjonen, ville behovet for å importere mat øke. I verste fall ender vi med økt import av kylling fra land med høyere klimaavtrykk og lavere standard både når det gjelder dyrevelferd og mattrygghet enn tilfellet er i Norge.