Totalt var det beregnede forbruket på 58 kg per person i 2022, noe som er en nedgang på 1,8 kg fra året før. Forbruket av rødt kjøtt sank med 4,6 prosent, mens det var en økning på hvitt kjøtt på 1,4 prosent.
– Siden 2007 har det norske kjøttforbruket vært ganske stabilt. Men det har vært en dreining fra rødt til mer hvitt kjøtt. Siden 1990 har forbruket av rødt kjøtt økt med 3,9 kg per person, mens forbruket av hvitt kjøtt har økt med 12,7 kg. I 1990 utgjorde det røde kjøttet 87 % av forbruket. I dag er dette tallet 70 %. Nedgangen i forbruk kan skyldes flere årsaker. Endret privatøkonomi og redusert kjøpekraft for mange, kombinert med høyere kjøttpriser, er sannsynligvis de viktigste. Men nedgangen kan også ses i sammenheng med økt fokus på helse- og klimaspørsmål som gjerne knyttes til rødt kjøtt, forteller Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef i Animalia.
De nye tallene kommer fra Animalias` statusrapport Kjøttets Tilstand 2023 som legges frem torsdag 2. november.
– Det er mye oppmerksomhet rundt kjøttforbruket og hvordan tallene endrer seg fra år til år. Større endringer mellom enkeltår er ikke alltid reelle, men skyldes ofte at kjøtt som er produsert og lagt på fryselagre ikke nødvendigvis blir konsumert det samme året, men det blir allikevel registrert som forbrukt det året det er produsert. Dette kan føre til tilsynelatende større endringer i årlige forbrukstall, forteller Spetaas Henriksen.
Ny beregningsmetode
Årets rapport inkluderer oppdaterte data for spiselig andel for storfe, småfe, fjørfe og svin. Dette har resultert i mindre justeringer for spiselig andel av storfe, småfe og svin. For fjørfe viser oppdateringen at spiselig andel er betydelig høyere enn tidligere estimater. Det er med andre ord en større andel av fjørfeslaktet som blir brukt til menneskemat enn hva som tidligere var beregnet. Beregnet reelt forbruk for alle husdyrslagene har blitt justert for hele tidsserien fra 1990 til 2022.