I «Klimakur 2030» er potensialet for å redusere Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser analysert. Oppdraget til de som har bidratt til rapporten har vært å samarbeide om å utrede hvilke tiltak som kan kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005, samt å vurdere barrierer og mulige virkemidler som kan utløse de aktuelle tiltakene.
Rapporten oppgir at den skal være kunnskapsgrunnlag både for regjeringens videre arbeid og for andre aktører som er en del av den nødvendige omstillingen.
Klimakur og jordbruk
Jordbruket er et av områdene innen ikke-kvotepliktig sektor som rapporten tar for seg. Det er utredet 16 tiltak i jordbrukssektoren. Tiltakene er sortert i tre kategorier: forbedring av produksjon og ressursutnyttelse i jordbruket (11 tiltak), karbonlagring i jord (tre tiltak) og kosthold og matsvinn (to tiltak).
For bedre å forstå hvilken betydning de ulike tiltakene vil ha for norsk matproduksjon, inviterte Animalia og MatPrat 12. mars til et digitalt seminar for å belyse muligheter og konsekvenser av «Klimakur 2030» for norsk landbruk.
Deltagerne bestod av Geir Grønningsæter, direktør i Landbruksdirektoratet, Audun Korsæth, forker ved NIBIO, Ragnhild Haugli Bråten, samfunnsøkonom ved Oslo Economics, Jan S. Fuglestvedt, klimaforsker ved CICERO og Hanne Fjerdingby Olsen, Ph.D ved NMBU. Seminaret ble innledet og oppsummert ved Dag Henning Reksnes og Ola Nafstad fra MatPrat og Animalia.
Se seminaret i sin helhet nedenfor (Obs! spol fram 6 minutter for å se starten av sendigene):