Det er verdt å merke seg at det fortsatt er smitte blant villfugl og utbrudd i fjørfehold i Europa. Det er derfor viktig med fortsatt godt smittevern og årvåkenhet med hensyn til produksjonsavvik, sjukdom og dødelighet. Villfugl kan være friske smittebærere. Direkte kontakt med smittede fugler, eller kontakt med avføring fra smittede fugler, er ansett som den viktigste smitteveien for fugleinfluensa.
Første gang påvist i Norge
Den 27. november 2020 ble fugleinfluensa for første gang påvist i Norge, hos en viltlevende kortnebbgås i Rogaland. Siden er det konstatert hos et 50-talls gjess, ender, svaner og måker langs med kysten - fra Svenskegrensa i øst til Bergen i vest. Flest tilfeller av fugleinfluensa er blitt rapportert fra Rogaland. Nærbø fuglepark ble rammet. Ellers er ingen utbrudd rapportert fra hobbyfjørfehold eller kommersielle fjørfehold.
Denne alvorlig smittsomme fuglesjukdommen har siden høsten 2020 gitt en rekke utbrudd på kontinentet og er blitt rapportert ifra villfugl og i hobbyfjørfehold og kommersielle besetninger flere steder i Sverige og Danmark. For oversikt, se Veterinærinstituttets siste risikovurdering nederst på siden. Viruset utgjør liten risiko for mennesker. Godt smittevern er avgjørende for å unngå smitte fra villfugl til tamfugl.
Om viruset
For Norges del har det utelukkende dreid seg om det svært sykdomsfremkallende fugleinfluensaviruset (HPAI) av typen H5N8. Andre HPAI-varianter som også har blitt påvist i Europa 2020/2021 er H5N1, H5N3, H5N5, H5N4, H7N7 og H5N2 (listet opp i synkende rekkefølge etter antall påvisninger). Smitte med HPAI H5N8 har trolig kommet til Norge med trekkfugl fra Storbritannia eller kontinentet. For fjørfe forårsaker viruset somregel akutt svært høy sykelighet og død. Villfugl, særlig vannfugl, kan være friske smittebærere. Som følge av etablert smitte i ulike villfuglbestander og mildere vintere med flere fugletrekk, må en forvente og lære å leve med en mer eller mindre permanent smittefare – nå også i Norge.
Forholdsregler og tiltak
Det oppfordres til fortsatt årvåkenhet med hensyn til syke eller døde vannfugl og rovfugl. Meld fra til Mattilsynet via 22 40 00 00.
- Det er nå ingen spesielle restriksjoner på næringsrettede besøk i kommersielle besetninger.
- Salg av egg og andre gårdsprodukter bør ikke lenger skje i eller rett ved fjørfehus.
- Det er som alltids viktig å ha god kontroll på all person- og kjøretøytrafikk til og fra virksomhetene med tanke på smittevern og eventuell smittesporing. Før besøkslogg!
- Vask og desinfiser ramper og plattinger ved mottak og ved levering av fjørfe og etter henting av egg. Se til at eggtransportør bruker eget / overtrekk på rampen til egglageret. Desinfiser gulv i egglageret etter henting. Plukkere skal bruke smitteslusa.
- Vurder om uteskotøy fortsatt bør tas av ved innganegen. Ha egne sko i uren sone. Alternativt, ha på fotsokker som tas av idet en entrer fjørfehuset. Dette kommer i tillegg til vanlig skifte ved smitteslusa.
- For hygienerutiner generelt – se vår brosjyre Smittebeskyttelse i fjørfehus - Mattilsynet forventer ellers at alle fjørfeprodusenter har oppdaterte smittevernplaner som alle som jobber i fjørfehuset kjenner og følger.
Oppdatert liste over risikoområder finner du nederst i Forskrift om høypatogen aviær influensa
Vi minner ellers om den generelle varslingsplikten til Mattilsynet dersom:
- Markert nedgang i fôr- eller vanninntak eller nedgang på mer enn 20% i mer enn to dager.
- Markert nedgang i eggproduksjonen eller nedgang på mer enn 5% i mer enn to dager.
- Markert dødelighet eller dødelighet på over 3% i løpet av en uke.
- Kliniske tegn eller andre funn som gir grunnlag for mistanke om aviær influensa.
Se også
- Veterinærinstituttets risikovurdering av 26. august 2021
- Mattilsynet - Fugleinfluensa i Norge 2020-2021
- Mattilsynet - Smittevernråd til kommersiell fjørfeproduksjon
- Animalia - Fugleinfluensa
- Smittebeskyttelse i fjørfehus - brosjyre
- Tips om desinfeksjon med hensyn til fugleinfluensa
- Krav om desinfeksjon av egne drikkevannskilder