Frivillig blåtungevaksinering hos storfe og sau i risikoområder

Hvem bør vaksinere?

Blåtunge er en svært alvorlig sykdom med høy dødelighet, spesielt hos sau. Det finnes ingen behandling mot viruset, og vaksinering er det eneste effektive tiltaket vi har for å beskytte dyrene. Vaksinene mot blåtunge kan gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom og død, og redusere smittespredning ved at dyrene får mindre og kortere periode med virus i blodet. Vaksinering er imidlertid ingen garanti, siden vaksinerte dyr kan bli smittet, syke og spre smitten videre.

Vaksinering av sau og storfe er tillatt i vaksinasjonssonen, og mest aktuelt langs kystlinjen fra Rogaland til Østfold. Vaksinering i utsatte områder vil også ha en smittereduserende effekt for resten av landet. Kost-nytteverdien av vaksinering kan variere mye mellom besetninger avhengig av lokale forhold, og må vurderes av dyreeier i samråd med lokal veterinær. Det er generelt størst risiko på lite vindutsatte innmark- og skogsbeiter i lavlandet. Risikoen for blåtunge er trolig lav på fjellbeiter.

Hva er sannsynlig situasjon i 2025?

Det er usikkert hvor alvorlig blåtungesituasjonen blir i 2025. I Norge kan vi risikere smitte med vind fra andre land i et større omfang, tidligere på sommeren og til andre områder (avhengig av vindretning) enn i 2024. Vi kan ikke utelukke at viruset til en viss grad kan overvintre i vertsdyr og sviknott her i landet. I flere andre land har situasjonen vist seg å bli mer alvorlig det andre året med utbrudd av BTV-3, (blåtungevirus serotype 3) på grunn av økt oppformering og spredning av viruset. Dette kan vi også risikere i Norge.

Vaksiner mot blåtunge

Det finnes per i dag tre vaksiner mot blåtunge av serotype 3 (BTV-3), og de inneholder inaktiverte blåtungevirus. Veterinær må søke om godkjenningsfritak fordi vaksinene foreløpig ikke har markedsføringstillatelse. Tilbakeholdelsesfristen for kjøtt og melk er satt til 0 dager for alle de tilgjengelige vaksinene. Tabellen viser produsentenes anbefalinger om bruk av vaksinene.

Tabell 1. Vaksiner mot blåtunge.

Tabellen er hentet fra Veterinærinstituttet, og gjengitt med tillatelse.

Navn Produsent	Grunnvaksinasjon sau*	Grunnvaksinasjon storfe	Begynnende immunitet	Revaksinasjon
BULTAVO 3 Boehringer Ingelheim	En dose fra 1 mnd. alder til naive lam (1 mL s.c.)	To doser med 3 ukers intervall fra 1 mnd. alder til naive kalver (1 mL i.m.)	Fra 21 dager etter grunnvaksinasjon av sau. Ikke angitt for storfe.	Ikke angitt, og varighet av immunitet ikke dokumentert.
BLUEVAC-3 CZ Vaccines	To doser med 3 ukers intervall fra 2 mnd. alder (2 mL s.c.)	To doser med 3 ukers intervall fra 2 mnd. alder (4 mL s.c.)	Fra 21 dager etter grunnvaksinasjon av sau og storfe.	Ikke angitt, og varighet av immunitet ikke dokumentert.
Syvazul BTV 3 Laboratorios Syva	En dose fra 3 mnd. Alder (2 mL s.c.)	To doser med 3 ukers intervall fra 2-3 mnd. alder** (4 mL i.m.)	Fra 28 dager etter grunnvaksinasjon av sau. Ikke angitt for storfe.	Årlig, men varighet av immunitet ikke dokumentert.

*I Tyskland anbefaler det nasjonale referanselaboratoriet for blåtunge to doser med 3-4 ukers intervall ved grunnvaksinasjon av sau, uavhengig produsentens angitte vaksinasjonsregime.

**Fra 2 mnd. om kalver er naive (ikke immune), fra 3 mnd. om kalver er fra immune mødre.
  s.c. = subkutant. i.m.= intramuskulært.

Grunnvaksinasjon (første gang dyret vaksineres) omfatter en eller to doser, avhengig av vaksine og dyreart. Produsentens anbefaling om én dose til sau (Bultavo og Syvazul) er basert på deres utprøving av vaksinen. Ved grunnvaksinering med andre, inaktiverte vaksiner anbefales generelt to doser, fordi dette gir en bedre immunrespons. Varighet av beskyttelse etter vaksinering mot BTV-3 er ikke dokumentert. For Syvazul er det angitt årlig revaksinering, noe som er tilsvarende som for vaksiner mot andre serotyper av blåtunge.

Ut fra tilgjengelig dokumentasjon anses vaksinene som trygge, og det er rapportert om få bivirkninger fra bruk i andre land. Vaksinenes effekt og sikkerhet er (i likhet med flere andre vaksiner til sau) ikke testet på hanndyr i avl, unge lam, eller ved administrering av andre vaksiner samtidig, fordi det er dyrt med slike forsøk. Ut fra erfaring med blåtungevaksinen i andre land, og bruk av andre vaksiner til værer om høsten, er det lite sannsynlig at en eventuell temperaturstigning etter vaksinering vil påvirke sædkvaliteten. Det er derimot høy risiko for redusert sædkvalitet ved en naturlig blåtungeinfeksjon.

Veterinærinstituttet har utarbeidet en informasjonsside med spørsmål og svar om vaksinering mot blåtunge, inkludert vaksineprodusentenes anbefalinger om bruk:

Vaksinering mot blåtunge i Norge - spørsmål og svar, Veterinærinstituttet

Overføring via kanyler

Blåtungevirus kan overføres via kanyler. Det er derfor viktig å bytte kanyle mellom hvert dyr. I tilfeller der dette ikke er gjennomførbart, bytt så ofte som mulig og vurder risikoen i forhold til tid på året (om det er sannsynlig at dyr kan være viremiske).

Rapportering i DHP

Det er svært viktig at alle vaksiner registreres med riktig diagnosekode i Dyrehelseportalen. Vaksinering mot blåtunge skal registreres med diagnosekode 1005; «Forebyggende behandling mot blåtunge».

Vaksinering av storfe

Vaksinasjon planlegges slik at dyrene er beskyttet før de forventes utsatt for smitte, men det er usikkerhet rundt hvor tidlig man kan risikere smitte i 2025. Derfor anbefales vaksinering innen sviknott aktiv sesong. Grunnvaksinasjon (første gang dyret vaksineres) hos storfe omfatter to doser med 3 ukers mellomrom. Varighet av beskyttelse etter vaksinering mot blåtungevirus er ikke dokumentert.

Disse anbefalingene er generelle, og ikke tilpasset enhver driftsstruktur eller problemstilling. Vi anbefaler å ha en praktisk tilnærming til vaksinering og hvordan dette er best gjennomførbart i den enkelte besetning. Gjennomfør vaksinering under rolige og godt forberedte forhold for å minimere stresset på dyrene.

Anbefaler å vaksinere alle dyr som har tilgang på utendørs oppstalling eller beite i risikoområder
Alle dyr som skal vaksineres bør være fullvaksinert med to doser innen utgangen av mars
Alle dyr som vaksineres må være friske, og vaksinering bør gjennomføres i god tid før fysiske påkjenninger som kalving og avlssesong
Det er ikke nødvendig å vaksinere individer som er BTV påviste da det trolig vil ha minimal effekt, men det er ikke skadelig.
oksekalver/ungdyr som er tiltenkt Geno – ta direkte kontakt med Geno for å avklare om disse kan vaksineres.

Vaksinasjonsregime	Kommentar
Avlsokser: Vi anbefaler å vaksinere avlsokser, også de som utelukkende oppstalles inne	Selv om vaksine ikke er testet ut på hanndyr i avl er det liten til ingen grunn til å tro at den vil ha en mer skadelig effekt enn sjukdom. Vår vurdering er at konsekvensene ved sjukdom på avlsokser er betydelig større enn de potensielle bieffektene av vaksine.
Drektig storfe: Vi anbefaler å vaksinere drektig storfe	Utfordringen med drektig storfe er at formålet med vaksine kan være to-delt. Noen kommer til å kun vaksinere mordyr, mens andre kommer til å vaksinere mordyr og kalv. Uansett formål vil det være anbefalt å sikre at mordyret oppnår størst grad av immunitet innen vektorsesongen potensielt er gjenopptatt.
Drektig storfe – behov for å beskytte kun mordyret:	Helst fullvaksinert innen utgangen av mars og i god tid før kalvingsdato. Dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart, bør det vurderes å vaksinere etter kalving for å sikre best mulig/full effekt av vaksinen og immunitet.
Drektig storfe – behov for å beskytte mordyret, men tilpasset for vaksine av kalv:	Kalvingsdato før 15 mars: anbefaler å avvente vaksinering til etter kalving. Dette for å redusere forsinkelsen i vaksinering av kalv, mens mordyret fortsatt vil oppnå full immunitet innen vektorsesong potensielt gjenopptas. Kalvingsdato etter 15 mars: anbefaler å fullvaksinere mordyret innen utgangen av mars og i god tid før kalvingsdato. Dette for å sikre at mordyret oppnår full immunitet innen vektorsesong potensielt gjenopptas. Dette medfører forsinkelse i vaksinering av kalv, men vi anbefaler at drektig mordyr prioriteres fremfor kalv og det reduserer sannsynligheten for at det fødes viremisk kalv ved sviknottsmitte neste sesong. Litteratur og studier fra utlandet antyder at yngre dyr har et mildere forløp enn eldre dyr.
Kalv: Vi anbefaler å vaksinere kalv.	Vaksinering av kalv påvirkes av hvorvidt mordyr er vaksinert eller har fått påvist BTV.
Kalv av uvaksinert/ikke BTV påvist mordyr: Første dose kan settes ved 1 mnd. alder, og andre dose 3 uker seinere	Helst fullvaksinert innen utgang av mars hvis praktisk gjennomførbart. Kalv født før 15 august: vaksinering anbefales. Kalv født etter 15 august: har liten hensikt å vaksinere ettersom kalven ikke vil oppnå immunitet før sviknott sesong trolig er over.
Kalv av vaksinert/BTV påvist mordyr: Første dose kan settes ved 3 mnd. alder, og andre dose ved 6 mnd. alder.	Dette for å unngå evt. blokkerende maternale antistoffer. Dette innebærer at kalven tidligst kan oppnå full immunitet når den er 6mnd. og 3 uker. Kalv født før 1 april: vaksinering anbefales. Kalv født etter 1 april: har det liten hensikt å vaksinere ettersom kalven ikke vil oppnå immunitet før sviknott sesong trolig er over.
Andre storfe: Vi anbefaler å vaksinere storfe som har tilgang på utendørsområde/beite eller oppstalles i åpne løsninger hvor risiko for sviknott og BTV smitte er forhøyet.	Helst fullvaksinert innen utgangen av mars
Ukjent status: Individer fra tankmelk positive besetninger (BTV er påvist på besetningsnivå, og ikke på individ nivå)	I besetninger som er blåtunge positive på tankemelken vil det være mangelfull innsikt i hvilke individer som har vært smittet. Vår vurdering er at det vil være hensiktsmessig å håndtere alle individer i en slik besetning som ikke påvist. Konsekvensen av sjukdom for et BTV negativt dyr anser vi som større enn å vaksinere et BTV positivt dyr.

Vaksinering av sau

Vaksinasjon planlegges slik at dyrene er beskyttet før de forventes utsatt for smitte. Siden det er usikkert hvor tidlig man kan risikere smitte i 2025, bør man vaksinere dyrene før St. Hans, eller tidligst mulig etter sanking hvis man skal vaksinere om høsten. I de mest utsatte områdene i Agder er det større risiko for at smitte og sykdom kan oppstå tidligere, og dyrene bør vaksineres så tidlig som mulig.

Vaksineringen kan gjøres på ulike måter (se tabell 2), avhengig av risiko for blåtunge i området og driftsforhold. Generelt anbefales det å vaksinere hele flokken (værer, søyer og lam) om våren i de mest utsatte områdene. Ved bruk av fjellbeiter og i områder der man er usikker på behovet for vaksinering, kan det være fornuftig å prioritere de mest verdifulle livdyrene. Alle avlsværer i utsatte områder bør vaksineres.

Tabell 2. Vaksinasjonsregimer mot blåtunge.

Vaksinasjonsregime

Kommentar

Værer: I utsatte områder bør værer som skal brukes i avl vaksineres i god tid før de kan bli utsatt for smitte. Det er ofte mest aktuelt å vaksinere værene samtidig med resten av flokken, eller ved å koordinere vaksinering i væreringen.

Vaksinering kan hindre tap av verdifulle avlsdyr, sterile værer og smitte til søyer ved paring. Værene bør derfor ha førsteprioritet hvis det er behov for å prioritere vaksinedoser i flokken.

Drektige søyer: Vaksinering 2-6 uker før lamming gir beskyttelse av søyene hele vektorsesongen. Lammene får en viss beskyttelse via immunstoffer i råmelk, trolig ca. 3 måneder ved tilstrekkelig råmelk, men dette er ikke undersøkt for BTV-3-vaksiner.

Fordeler: Færre dyr som skal vaksineres og enklere logistikk, i forhold til vaksinering av søyer og lam etter lamming. Ved fjellbeite og tidlig slakting (evt. andre tiltak for å hindre smitte etter sanking) vil slaktelammene trolig være tilstrekkelig beskyttet.

Ulemper: Erfaring med vaksiner mot andre serotyper av blåtungevirus, har vist at immunstoffer fra råmelk kan redusere effekten av disse vaksinene, hvis lammene fortsatt har immunstoffer fra råmelka. Det betyr at lam under vaksinerte mødre ikke kan vaksineres før de er ca. 3 måneder gamle.

Risiko for at slaktelam kan bli sjuke før slakting.

Påsettlam er ikke er beskyttet sensommer og høst.

Søyer og lam etter lamming: Alle/deler av flokken (f.eks. kopplam og andre som går hjemme) vaksineres etter lamming. Dette kan gjøres før slipp i utmark, eller ved høve før St. Hans ved bruk av hjemmebeite.

Vaksinasjonsregimet bør være førstevalg i besetninger med innmarksbeite i de mest utsatte områdene.

Fordeler: Beskyttelse hele vektorsesongen.

Ulemper: Kostnader og utfordrende logistikk.

Påsettlam/verdifulle livdyr etter sanking: Alle/de mest verdifulle livdyrene vaksineres tidligst mulig etter sanking. Kan evt. kombineres med vaksinering av drektige søyer.

Aktuelt ved usikker kost-nytteverdi av å vaksinere hele flokken, som fjellbeite eller område med lav risiko.

Fordeler: Kan se an situasjonen i 2025, og utvalg av livdyr.

Ulemper: Risikerer sykdom før vaksinering, og hos den uvaksinerte delen av flokken. Hvis man vet at man skal vaksinere, er det tryggere å vaksinere de aktuelle dyrene om våren.