Gjennom programmet skal produsenten bl.a. dokumentere oppfølging av syke og skadde dyr. Det viktigste tiltaket i dyrevelferdsprogrammet er å etablere et tett samarbeid mellom svineprodusenter og veterinærer om å ha gode og dokumenterte rutiner for å sikre god dyrevelferd i besetningene. Størrelsen på produksjonen avgjør hvor mange veterinærbesøk de minimum skal ha per år. Det er også lagt opp til tettere oppfølging fra slakteriene.
Det innføres obligatoriske kompetansekrav i dyrevelferd for svineprodusenter og røktere. I løpet av 2019 skal alle som jobber med gris ha gjennomgått denne opplæringen.
Ønsker obligatorisk deltagelse
Deltagelse i dyrevelferdsprogrammet er frivillig, men de økonomiske konsekvensene av å stå utenfor eller ikke følge kravene i programmet er så store at de fleste deltar. Fra 1. januar 2019 ble det innført trekk på 50 øre per kilo slakt for de som ikke er med i programmet. Dette tilsvarer et trekk på ca. 80 000 kr for en stor besetning. I tillegg er det innført et bortfall av helsegristillegg for smågrisselgende besetninger dersom de ikke tilfredsstiller kravene i programmet. Dette tilsvarer et potensielt tap på mellom 250 000 og 300 000 kr per år for en stor besetning.
Dokumenteres gjennom Helsegris
Fagsystemet Helsegris brukes som dokumentasjons- og rådgivingsverktøy i dyrvelferdsprogrammet. Per juni 2019 er ca. 93 prosent av all slaktegris som produseres på landsbasis med i programmet og hele 98 prosent av de største slaktegrisbesetningene er med.
Dataene som blir samlet inn gjennom dyrevelferdsprogrammet skal systematiseres og brukes aktivt. Dette vil gi en bedre oversikt over utviklingen på dyrevelferd i svinenæringen, og det vil bli enklere å fange opp produsenter som ikke følger regelverket.